I middelalderen skilte man ikke mellom indre og ytre verden. Erfaring var høyt verdsatt. Gud trodde man ikke på, Gud fantes.
I fl finnes likhet mel mid.ald valfarting. Kristningen av Norge startet før Olav den hellige, og det var ikke en brå overgang. Valfart til Nidaros fra mye av Europa.
Forskjell på innmark og ødemark (ørken). Profeten skal ut i naturen. I kriser kunne man love å foreta en pilgrimsreise. Man fikk kjøpt reisehåndbøker til pilgrimsreisene. Man kunne også bli dømt til vandring for ulike forbrytelser. Valget gikk ikke alltid til den letteste veien. Barbeint framferd var for noen riktig. Samtidig skulle man ikke fortelle eller spørre andre om grunnen. Man gikk en rast, ca ni km, uten pause, og tre-fire rast på en dag. Man var en hellig mann på valfart, ingen toll, rett på mat og rett til å tigge. Dørene sto åpne og det var mat på bordet.
De første fjellhyttene kom i middelalderen, hospitser, tavernaer og selehytter. Mange likheter m dagens DNT.
Vandring bringer ting i ro. Døden var nær og livslengden var kort. Livet er en vandring, og Melkeveien er fortsettelsen etter døden. Vandring er en vei til å erkjenne livet. Dette var middelalderens syn. Contemptus mundi, forakt for naturen gjør seg gjeldende.