Litt bakgrunn ... Endringer i transportformer
Naturen var nifse hindringer mel reisemål, så blir det senere satt pris på. Så gjelder det å komme til målene. Sightseeing blir viktig. Hvilken stein skulle man se Jotunheimen fra?
Natursyn. "To m.r som går langs samme sti ser nødvendigvis det samme," sa 1800-tallsfilosofer. Men nå ser man det anderledes. Keilhau og Borch søkte seg i 1820 til Jotunheimen for å finne blomster. Mange negative uttrykk i deres beskrivelse. Seljord fikk ingen mer positiv beskrivelse. Nå anses Flatdal for å være pen.
Opplysningstiden, 1750-1850, inneholder ingen ord for det som er skjønnt i naturen, det som er nyttig er vakkert. Naturen er til for m.t. Dyrkingslandskapet er i sentrum. Fornuften.
Romantikken, det sublime er det som er skiller seg fra mengden, psykologisk ladet. Fjellet ruver over lavlandet og er derfor det vakreste som finnes. Fossen er sammen med fjellet det eneste man opplever. Malerne "oppdager" landskapet i Norge, før var det ukjent. I Dresden og Düsseldorf vises landet fram. Følelseslivet er viktig. Stemning, for eks "Morgenstemning" av Grieg, en korrespondanse mellom det indre og det ytre. Landskapet skal man ta til seg med sine sanser. Offensivt moment i det at man skal bekjempe og erobre toppene. Naturen er sunn, byen er usunn. Idéhistorisk har det sammenheng med naturalismen. Luften var dårlig, man kom til Lifjell for å få god luft. Naturen er uforanderlig og fortid. Naturvern innebærer uforanderlig natur. Individualitet kommer.
"Naturen er synliggjort ånd og ånden er usynlig natur." M.t ser ikke annet enn det kulturen gir. Skogen finnes ikke i dette bildet.
På 1800-t fikk man rørgater med vann til byene, tidligere var man avhengig av delvis dårlige brønner. Hvordan man opplever byen sier noe om naturoppfattelsen.
"Klassekampen" beskriver naturen som et sted for å møte Gud.
Mellomkrigstiden. Nye samfunnsklasser knytter seg til fl. Arbeiderbevegelsen kommer til. Alle naturtyper kommer med. Nye kommunikasjonsmidler viser at man kan oppleve mellomleddet på veien til fjellet; skogen blir et spennende sted. Typisk er at byen er unaturlig. Naturen, alle naturtyper, er frihet og oppreisning. Naturvernet kom fram, det var skjønnhetsinteressene og åndsverdier som var i kamp mot industrialismens rå nytte. Caspari formulerer dette.
Krigen innebærer ufrihet, men at man kan vandre fritt i fjellet.
Etterkrigstiden, 95% av vassdragene i Te er regulert. Naturen holdes utenfor tiden, til fortiden, og naturvernet knyttes til det uforanderlige og konservative. Tapt natur kan ikke vinnes tilbake. Skjønnhet/åndsverdier, naturen er vakker.
1960- og -70-tallet, naturen er grunnlag for m.t. En nytt syn på samfunnet, innbyrdes hjelp og samarbeid og også helhetstenkning isteden for deltenkning. Her ligger et opprør mot naturvitenskapen. Økologien sier at naturen er et system, villmarken blir et ideal. Naturen er en ordning vi ikke kan bryte. Man så virkningene av m.ts aktiviteter, forklart av økologien. Det moderne samfunnet kom under kritikk, naturødeleggelsene går ut over m.ne. 1964 utga Rachel Carson "The silent spring", det var gjenombruddet for økologien. Den splittes i samfunnsapparatet og en frivillig miljøbevegelse. Økologien brukes som styringsapparat. Pc-en skulle regne ut virkningene, men det ble for komplisert og man har ikke faglig grunnlag. Naturen er i stadig forandring. Forskningen har avdekket flere problemer enn den har løst.
Hva er naturen nå? Utrygghet, usikkerhet. Tsjernobyl viste risikosamfunnet. Det er ikke nødvendigvis som før. Naturprogram om det truende. Off-piste og risikosport viser at vi oppsøker det truende, er en teori.
Vi ser at natursynet kan skifte raskt på kort tid. Vår personlige erfaring er en pipe tidsånden blåser gjennom.