2003-02-18 0830-1115 5-118 PA

Friluftsliv, kultur og samfunn II

Samfunnsmessig betraktningsmåte. Fx svigermor: lynne, personlighet, gemytt. De skulle i beste fall vært på institusjon. Individuell betraktning. Mønster og det gjelder mange. Hvem kjenner Per best, er en alternativ freudiansk tilnærming. Minste enhet er relasjonen. Slektsstruktur. Patriaket. Samfunnskunnskapen bryter med den ind betraktningen.

Objektivering, m.r er styrt av krefter utenfor seg selv, vs subjektivering Individet er subjekt (setter gjennom mine ønsker, vilje og intensjoner. Jeg er med på å forme mitt eget liv og mine omgivelser. Marx ønsker seg hit, den frie, bevisste virksomhet.) eller objekt (Krefter utenfor individet som former eller bestemmer hva og hvordan jeg skal handle, tenke og være.)

Friluftsliv som historiens nullpunkt, ut i naturen for å nullstille seg. Marx og Simmel analyserer. Er vi noensinne subjekter? Weber sier at industrialiseringen gjør oss mindre frie tross øket velstand. Man har ulike manus å forholde seg til og man finner sitt eget. Naturen som subjekt, hos Næss, Nansen og BT ("naturens åpne tiltale"). Likheten ligger i tankene hos biosentriske tenkere. M.t har et språk og skiller det fra naturen.

Marx: fremmedgjøring eller alienasjon. Veien vekk fra bondesamfunnet var positiv. Bonde- og håndverksamfunnet (internalisering, m.t overtar samfunnets repertoar gjennom samarbeid med andre; og eksternalisering, gjennom det vi skaper selv utvikler vi våre kunnskaper og ferdigheter, læring - alienasjon) vs fabrikklivet. I det moderne industrisamfunnet blir m.t som en ting, et levende påheng til maskinen.

Fabrikken, byen, det moderne samfunnet. M.t har mistet mulighetene til selv å forme, det må bare utføre ferdigskrevede manus. Det stivnede, individets liv består i å betjene ting. Krefter utenfor individet konstituerer det. Naturen er åpen, ubestemt, nullpunkt, her kan vi skape oss selv; ikke innskrevet, bestemte bruksmåter. Robert Sack har begrepet territorialisering, et naturområde er i utgangspunktet uten navn, med et navn snevrer man inn bruksmåten, hvem kan bruke det og til hva? Hvordan sanksjoneres feil bruk?

Rommet innbeles i ulike manus: hvem, hva, når og på hvilken måte? Vi kan bruke rommet på en annen måte enn tiltenkt. M.t kan refortolke bruksmåtene, skatere bruker byen. Det handler om kampen om området. Definering, kommunisering og makt. Begrepet domestisering sier noe om at m.t gir rommet en bestemt mening og bruksmåte.

Mening, hvordan det skapes og overføres til andre. Verstehen, Max Weber, i D stor forskjell på nord og sør. Arbeidets betydning var ulik. Man skulle øke Guds ære på jord, hvordan det gikk med en i arbeidslivet var et tegn på om man var predestinert. En skapte selv denne vissheten. Sakte etableres en kapitalistisk samfunnsform. Thomas-teoremet: def av en situasjon eller en person definerer våre handlinger og virkeligheten. Fx sigøynere, kjeltringer. Noen definisjoner går gjennom.

Forslag til litteratur:


Åke februar 2003 til