2003-02-20 0830-ca 1000 BT

Friluftslivspedagogikk II

Metoder i veiledningen

Hvalfangst var farlig, men inuittene drev hvalfangst. Hollenderne utryddet hvalene på Øst-Grønland. De visste hva de skulle gjøre. Det var ritualer og fremgangsmåter de brukte. Hver og en som var med har en viss del av byttet. Hvalen liker ikke grådighet. At det går galt er et tegn på at tabu er brutt.

Også på elvetrafikken i stor kano i Canada og i norske båter ble faste rutiner fulgt. I norsk sjømannsvirkelighet skulle man holde tankene på sjøen når man var ute. Like rutiner skulle gjelde også i hardt vær. Sikkerheten ligger i normalprosedyrer, og at man retter oppmerksomheten mot relevante ting.

Ideen om fri oppdragelse på 60-tallet er hentet fra eskimoene. Barna fant da selv at bestemte måter var måten å gjøre ting på. Hva vi har lært og opplevd må bevisstgjøres. "Svenskeskilting" sier man på grensen om alle skilt.

Å lære i og av situasjoner, tingene i sin sammenheng - ikke isolerte ferdighetsmomenter. Det gjelder å lære å lære. Man kan bevisst søke opp situasjoner å lære noe av. Som veileder må en angi tonen, og finne problemer og gi løsninger. Man kan bruke hverdagslige situasjoner, veilederen skal være der også da.

Teknikker:

Veilederen må finne sin egen måte.

Det är et grovt misstag att tro att man vet hur bär smakar om man inte plockat dem själv. H.D.Thoreau.
Åke mars 2003 til