Fra prosjektbeskrivelse til rapport.
Hva er en problemstilling? D som skal styre vårt forskerarbeidet. Legg alt annet til side.
Hva kan sagnmaterialet fortelle om folks oppfatninger og holdninger til presten?
Hvordan oppfattet befolkningen sykdom, hvilke oppfatninger hadde de av doktoren, jordmora og det nye helsevesenet som vokste fram i distriktene i åra 1835-70?
Hvordan går vi frem når vi skal utarbeide en problemstilling?
Avgrens problemstillingen tidsmessig og geografisk - grunngi valg. Eks på grunngivelse - godt kildemateriale
Kriminalitet i Norge i tidligere tider : avgrensning, Agder 1600-tallet
Hva er det typiske lovbruddet på Agder gjennom 1600-tallet? Er det geografiske forskjeller i lovbruddsstrukturen, og hva er i tilfellet grunnen til det? Hvor er kvinnene i lovbruddsmiljøet, og hvordan virker trolldomsprosessen inn på kvinnens lovbruddsaktivitet.
Å ha flere spørsmål i problemstillingen er ok.
Valg av metode:
| Kvalitativ | Kvantitativ |
| Går i dybden. Mange opplysninger om få undersøkelsesenheter. | Går i bredden. Få opplysninger om mange undersøkelsesenheter. |
| Mer usystematisk og ustrukturert datainnsamling, fx intervju uten faste svaralternativer, observasjon. | Systematisk og strukturert datainnsamling, fx bruk av spørreskjema med faste svaralternativ. |
| Interesse for det særegne og unike, det spesielle. | Interesse for det som er felles, det gjennomsnittelige, det representative. |
| Forskeren ser fenomenet innenfra - deltaker. | Forskeren ser fenomenet utenfra - tilskuer. |
| Datainnsamling skjer under betingelser som ligger nær opp til den virkeligheten en ønsker å undersøke. | Datainnsamling skjer under betingelser som er forskjellig fra den virkeligheten en ønsker å undersøke. |
| Jeg - du - forhold mellom forskeren og undersøkelsespersonen. | Jeg - det - forhold mellom forskeren og undersøkelsesperson. |
| Interesse for større sammenhenger og strukturer. | Interesse for sammenheng mellom atskilte variabler. |