er en teknikk i kval met.:
- nærhet
- dybde
- prosess/dynamikk, fleksibilitet
- arb.mat. er tekst, ikke tall
- bilder
I betegner den metode der forsker stiller muntlige spm til intervjuperson. Svar registreres på ulike måter.
- v samtale (ustrukturert) brukes lydbånd,
- v faste svaralternativer (strukturert) brukes skjema.
Ulike typer har ulike pos i ulike fag.
Forutsetter personlig kontakt mel intervjuer og intervjuperson.
Hverdagssituasjon.
Informantintervju - reserveobservatør fx leder for arbformidling.
Respondentintervju - den arbledige.
Store datamengder kan skjule små avvik.
Åpenhet
"Intervjueffekt" der den som svarer er påvirket av forskeren. Liten åpenhet kan medføre at intervjuobjektet føres bak lyset.
Fordeler og særtrekk m intervju
- holdninger
- personlighetstrekk
- kjønn kan påvirke intervjuobjektet
- alder
Reliabilitet (holdbarhet, pålitelighet og gyldighet) og validitet (relevans)
- standardisering av spørreskjema
I mangel av fagstoff kan en lage et intervju.
Gangen i en intervjuundersøkelse
1) Tema. Generelt tema spesifiseres. "Hvilke følger har arbeidsledighet for de som blir gående ledig?". En del forarbeid må være gjort.
2) Forstudie.
3) Utarbeide intervjuguide. Den skreddersyes egen undersøkelse, huskeliste for undersøkelsen. Anonymisering skjer i ettertid. Følsomme, personlige og kontroversielle spm taes mot slutten. Noen ganger kan intervjuguiden sendes i forveien til objektet.
4) "Det praktiske". Lydbånd bør være med og brukes. Mm.
5) Utvelging av intervjuobjekter.
6) Valg av informanter og respondenter.
7) Intervjusituasjonen. Vi skal signalisere at det er interessant. Vi klarer ikke notere alt som sies under samtalen. Oppfølgingsspm når svaret
- kun belyser deler av tema
- er irrelevant
- virker forhastet (lite gjennomtenkt)
- ikke blir forstått av forskeren
- Roller. Intervju preges av at det spilles roller, forskeren må være bevisst det.
- Kulisser. Mellom en forsker og industriarbeider er det en kulturkløft; ikke et kontor, da isteden et kjent og kjært sted for arbeideren.
- Aktører.
Analyse
- Siteringer: skal understreke og har hjelpefunksjon - ikke som herre.
Diagnose eller gjenfortelling? Begge deler rendyrket er farlig. En skal strukturere utsagnene.
Dobbel hermeneutikk (tolkningslære), to plan samtidig: vi skal tolke det respondenten har tolket tidligere.