FRI

  
     
  Jeg sitter nede ved strandkanten. Det er natt, og fullmånen strekker sine armer langs sjøen mot meg, glitrende og varm. Hun trøster meg og hvisker søte ord. Vi er alene begge to, og i vår ensomhet søker vi hverandre. Langt borte, men likevel så nært. Hun lager små bølgeskvulp, og får nattens fugler til å synge.

Frihet. Jeg trodde ikke det fantes. Fri til å legge meg ned i sanden og la månen og vannet omkranse meg. Leke med tankene. Jeg kan ikke drukne, for hennes armer løfter meg opp til stjernene. Til et sted jeg ikke har vært, der skinnende blåhvite snefnugg svever rundt grønne trær.