Andersnatten, 2. februar 2008

Mel: Havnargentan kvøður

1.  

Dans med meg, du, i en verden vrang,
når alderdom nærmer seg radig.
Be meg på dansefest gang på gang,
og trekk meg på øvinger stadig.
La ikke godstol og TV få rå med meg.
La meg får høre deg true, at ”Nåde deg
om du ikke saler på og følger med”
Ja, min santen, du må alltid gjenta det.

2.

Fristende er det å ligge ned
og skylde på alder og plager,
skulder og nakke og hæl og kne,
som tærer og verker og gnager.
Kunne jeg bare få ligge og strekke meg,
håpe at ingen vil huske å vekke meg,
slappe av og ta en tynn en til en trøst,
kanskje komme sterkt igjen til neste høst?

3.

La meg få prøve hvert vrient trinn
som mestres av bygdenes løver.
Men om jeg ønsker å trenge inn
i rytme og steg, og jeg øver
alt hva jeg kan, for jeg vil det, og strever jo,
demrer det langsomt for meg - at det krever no’
mer enn edle hensikter og freidig mot -
at når opphavet er feil, da blir det knot.

4.

Låten av spenstige spellmannslag,
den overgår larm fra en robot.
Kjenne det sugende, sterke drag
av felemusikk i en godslått.
Merke det driver meg, hvordan det tvinger meg
til å bli med blant de andre som svinger seg.
Og fornemme hvordan festen og hver dans
blir besettelse, ja, nesten uten stans.

5.

Dansen med venner i rad og ring,
å være en del av et hele.
Utfordre dem og meg selv med ting
som krever oss alle, og dele
strevet med øvinger, gleden å få det til,
Derpå forventningen, spenningen - nå det vil
vise seg om vi har lyktes, nådd vårt mål,
og fortjener noen godord og en skål.

6.

Strevsom er dansen, og slik den blir
et mønster, hvordan jeg bør leve.
Prøver jeg lenge og hardt så gir
den mye tilbake for strevet.
Under en byrde så får jeg vel krøke meg,
prøve å bedre meg, alltid forsøke meg.
Ikke gi meg halvveis fremme, men stå på!
Henge med helt inn til mål om så jeg må.

7.

Dans med meg kjære! Hver dag og kveld
skal bli som å danse på roser.
Risper og stikk skal vi få, så vel
som gleder i fullmålte doser.
Dansen og livet er trening og øvelser.
Veien vi følger er brolagt med prøvelser.
Men der fremme tror jeg det er gjemt en skatt,
kanskje finner vi den her en Andersnatt.

8.

Kom, alle venner, bli med og let:
En skatt som kan danses, og jamen,
blir den jo større, så vidt jeg vet,
dess mer vi kan danse den sammen.
Motgang skal aldri få trekke oss lenger ned!
Dans og musikk er det middel vi trenger. Det
bringer lykke, gir oss pryd og lar oss le.
Slik er Andersnattens mening og idé.

Anders