I tillegg til våre egne hunder, har vi vært fòrvert for tre hunder.

Den første hunden vi hadde på fòr var en nydelig samojedhund som kom fra
Etah`s kennel i Mosjøen. Hun var ei meget snill og herlig tispe som het
Etah`s Dancing Snowflake Abakan, til daglig kaldt Fancy.
Fancy var en ordentlig trekkhund, hun elsket og få trekke og hadde en kropp av stål! Hun hadde vært med sin eier på løp opp til 33 mil, så hun visste hva som ventet når vi la på henne nomeselen ja.
Fancy var også en utrolig herlig turkamerat, hun ble aldri trett men kunne godt ta en pust i bakken og få "litt" kos. ( Hun elsket og få kos og klapp!" )
Hun var fem år da hun kom til oss og skulle bo her et år. Vi lærte å kjenne henne meget godt på den tiden, og det var utrolig trist da hun måtte reise fra oss igjen.

Så kom der en Portugisisk Vannhund til oss. Isostar`s Empress Egeria O`Vannsea het hun ( Vannsea til daglig ). Når hun kom til oss var hun meget kort i pelsen siden hun var nedklippet. Men flott var hun uansett. Hun elsket å bli med oss på turer og lærte fort trikset " Give me five" av vår datter som syntes dette var ustyrtelig mosomt =) Vannsea var ca. et år da hun kom til oss, men gled godt inn i flokken vår. Da pelsen hadde vokst ut en del ble hun med oss på noen utstillinger og gjorde det ganske bra, fikk både cert og en gruppeplassering.
Hun elsket kosestundene i sofaen og turene i skog og mark, men etter en tid ville hun klatre på rangstigen.. Da hun til slutt ville utfordre vår leder i hundeflokken, samojeden Chakita, sa det stopp. Det utviklet seg til at hver gang vi snudde ryggen til de to hundene et lite øyeblikk røk de sammen, og det var blodig alvor!
Fra starten av gikk det ganske greit, vi håpet på at Vannsea skulle gi seg og godta hvem som var lederen, men dette gjorde hun dessverre ikke. Hun røk på samojeden vår gang etter gang, til slutt var det på livet løst.. Da vi fikk skillet dem siste gangen, var samojeden vår full av Vannsea`s blod i pelsen.. Slik kunne vi ikke ha det, og bestemte oss for og gjøre noe med det.
Da hadde vi hatt henne i et år. Forholdene hadde endret seg hos den tidligere eier,
og vi syntes det var helt greit og levere henne tilbake om eier ønsket det.
Noe som de ble meget glade for.

Isostar`s Fete Fredrik kom til oss da han var tre mnd gammel, han var en Portugisisk Vannhund han også. Han var kullbroren til vår vesle Doris.
Han var en munter og glad sjel som elsket og leke og herje. Han var utrolig herlig og hadde et fantastisk gemytt. Han var så glad for og være med på hva som helst han, turer, stell, bading, kos, alt rett og slett.
Da vi var på badeturer pleide vår datter og late som hun druknet.
Fredrik hoppet uti og reddet henne hver gang!
Da munnspillet kom frem var ikke Fredrik redd for og stemme i en trall nei =) " Syng med den stemmen du har ", er et ordtak, og det gjorde han til det fulle. Han elsket munnspillet han.
Og stund alene i sofaen kunne en bare glemme, hvertfall når Fredrik var inne. Men det gjorde aldri noe, han var jo bare så utrolig herlig så det var helt greit og ha ham der.
Fredrik var også med oss på utstillinger og gjorde det meget bra der, det ble både certer og gruppeplasseringer på ham. Han likte og showe i ringen, syntes det var ustyrtelig kjekt når folk kunne se på ham.
Men navnet sitt, FETE levde han da ikke opp til, tynn som han var ;) Så en gang da han ble plassert i gruppen, speaker ropte opp navnet hans og plassering, ble der en mometant latter rundt ringen.. Fete og så var han syltynn, hehe. Jaja, han var jo i vekst og kom seg jo etterhvert da.
Etter ha bodd hos oss i to år flyttet han til Brønnøysund, hvor han har det kjempebra!