|
Here we go.......
Pinsen startet for oss med nydelig sommervær torsdag morgen fra Son kl.10.30 med ankomst Stavanger 7 timer og noenogfemti mil senere. Båten kom ikke før 22.00 og skulle ikke gå før 23.00 så det ble samling på Dickens Pub før innsjekk og ombordkjøring. Bergenserne og mange av Haugesunderne hadde gått ombord i Bergen allerede 1700, så de hang over rekka og hoiet da ca.50 sykler kjørte ombord. Dette var HOG folk fra Østlandet, Sørlandet og Stavanger-kanten. Arrangementet skulle i år holdes for femte gang og hadde startet med Bergen Bike Week helgen før der mange fra co-arragørene i England var med. Harley-cruiset er også et samarbeid med et svært entusiastisk rederi, Fjord Line og mannskapet deres. Båt og mannskap var kledd for anledningen- vi hadde fått vår egen Harley-hall og det var lett å se at mannskapet syntes dette var ekstra gøy. Oppe i restauranten var det full guff med Texas Twisters som skulle følge oss på cruiset og spille på festen i York. I alle barer og kafeer var det stint av lærkledde og svette bikere av begge kjønn. Min gamle studiekamerat Reidar Larsen skulle ha fri for en gangs skyld og bare kjøre Road King sammen med sin Grynet, men lot seg, ikke altfor uvillig, overtale til å ta en improvisasjon i pianobaren sammen med bl.a.undertegnede på tryneorgel. Stemningen var på topp overalt fram mot 04.00. Vi skulle jo ikke ha landkjenning før i to-tiden neste dag.
All innsjekk, passkontroll og praktiske gjøremål gikk som smurt og snart sto vi klar til å kjøre ned i den beryktede Tyne Tunnel under elvemunningen i Newcastle. Dette var om ikke den aller mest trafikkerte dagen i året i England, så iallefall nr.2. Det var køer og kork overalt - alle skulle et eller annet sted akkurat da. Heldigvis hadde våre engler: Geordie Chapter og Aire Chapter politiet på sin side. Hele tunnelen ble stengt for alle andre og vi dundret gjennom i begge løp - 4 i bredden ( dette gjør de ikke for Dronningen! ).  Et 20-tall rundkjøringer og røde lys ble forsert på vestre side med blålys og sirener i 100 foran oss. Plutselig var vi ute på M-19 og kunne lene oss tilbake og bare nyte landskapet - fantastisk! Ca.250 sykler - to i bredden dundret sørover på flotte motorveier gjennom lyskryss og rundkjøringer - alltid med en Road Captain i gul vest som myndig sperret all nysgjerrig trafikk som ville inn i vår kortesje. Et par timer senere brumlet vi i sakte fart inn i gamlebyen i York med hundrevis av nysgjerrige tilskuere på alle fortau, med unger hengende ut av vinduer og biler med engelske flagg overalt (dette siste fant vi ut gjaldt fotball-landslaget, men hyggelig var det så lenge vi trodde det gjaldt oss). De forskjellige grupper ble så loset trygt fram til sine respektive hotell av lokale Road Captains og så var det oppmøte på Kings Arms Pub i sentrum senere. Neste dag var avsatt til fyllesyke og shopping eller en tur til the Yorkshire Moors og landsbyen Aidensfield fra BBC-serien "Hartbeat". Vi valgte det siste alternativet og presis kl.10.00 var vi avgårde på fabelaktige veier gjennom det Yorkshirske landskapet. England er jo som å kjøre gjennom en hage utenfor alle motorveiene. Men når en nærmer seg the Moors blir det litt mer villmark utav det - tenk dere et slags mini-Hardangervidda dekket kun med lyng og sauer og stadige små spisse kutt ned i grønne små elvedaler før en ny sau står midt i veien igjen.
Turen bar videre i lett duskregn tilbake i retning York gjennom svært krevende traseer. Det var opp og ned langs grønne hekker med fasaner og kaniner som spratt ialle retninger. En av våre velbygde engelske Road Captains ( byggetverket var antagelig signert Guinnes) måtte ut i en sving før både han og sykkel plutselig veltet tilbake på veien. Dette resulterte i at først Morten fra Bergen, så Gun og så undertegede med nød og neppe klarte å unngå å kjøre på ham og skape mølje for alle som kom bak. Senere traff vi ham på festen like hel. Sykkelen hadde bare fått noen små skrammer og han var uskadd bortsett fra "a bit dented Pride" som kompisen hans uttrykte det. Festen ble arrangert på Yorkshire Air Museum som var basen til the French Heavy Bomber 77 Squadron fra 1942.  HOG- hadde lagt festen til den fantastiske flybasen Elvington- her et Hawker Hurricane fra rundt 1939 Museet drives på dugnad av gamle entusiaster og brukes bl.a.til alle slags fester og sammenkomster. Det huser en mengde fly fra 40 tallet opp til nesten nyparkerte Harriers fra konflikten på Falklandsøyene.Til festbruk har en to parallelle tønneformede hangarer med en liten gang over til hverandre og der kan en ha full Rock'n Roll i den ene og publiv i den andre. Været var imidlertid så bra at det meste av livet var utendørs med grilling av to hele griser og langbord rundt om.
 "Det e' godt å ha ein trygge arm å sovna på når ein har kjørt långt i utlandet - synes Anne-Grete - og Edgar e'enige" Det var satt opp dobbeltdekkere som tok oss alle tilbake til våre respektive hoteller: Holiday Inn, Elmbank, Monkbar og York Pavillion. Vårt beskjedne, vakre hotell, York Pavillion, var litt av en perle. Det var som et gammelt lite slott i en vakker hage med god og trygg parkering. Resepsjonen var et lite hull i veggen med blide jenter som husket hvem du var og hvor du bodde, skulle du ha glemt det. Og frokosten er den beste jeg har opplevd noe sted: Stekte tomater, speilegg og stekt skinke av beste kvalitet, hjemmelagde pølser, blodpudding, bønner og den luftigste toast en kan tenke seg sammen med delikat engelsk tea servert av blide servitører. Rundt oss en bugnende hage med alt fra palmer til kaktus og et hav av blomster i alle farger innenfor bueganger som minte om middelalderen. Neste dag var det fellesfoto utenfor Holiday Inn der de fleste bodde lykkelig i en svær betongblokk med skrikende unger i haller med ekko - med andre ord en effektiv bomaskin for folk flest ! Presis kl.10 gikk signalet og kortesjen dundret nordover med retning Newcastle. Denne gang gjennom the Scenic Route. Vi passerte blandt annet gjennom parken til Howards Castle. Parken var på størrelse med et lite norsk fylke og den hadde én snorrett veg på minst 7 - 8 km som gikk gjennom porter og portaler - forbi obelisker og fontener med endeløse marker på begge sider....men selve slottet så vi ikke.
Turen hjem var full av musikk, underholdning og moro og alt det praktiske fungerte fortsatt topp. Vår takk til Bergen Chapter og Fjordline, Geordie Chapter/ Aire Chapter,UK. Det er liksom ingen vits i å lete etter små detaljer som kanskje ikke klaffet for alle. Hovedinntrykket etter denne turen er at det kan nesten ikke gjøres bedre og at vi er solgt. Vi bare må være med neste år. Litt etter midnatt 2.pinsedag rullet vi inn på tomta hjemme etter totalt 1700 km på 5 dager og sovnet med brumming og rulling og Rock'n Roll inni hodene mette på inntrykk !
 Tekst/ foto Arvid
|
