Bergensleksikonet

Bergensleksikon for stedsnavn, personnavn og bergenske ord og uttrykk.

A
A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å til bunn til topp

Abels gate, gate oppkalt etter den norske matematikeren Niels Abel (1802-29). Gaten strekker seg fra Haugeveien til Nordnesveien.

Admiral, Hotel, hotell i C. Sundtsgate 9.

Adolph Bergs vei, vei på Landås, oppkalt etter journalist Adolph Berg (1869-1945).

Agnethe Mohrs Minde, legat med det formål å skaffe verdige og trengende kvinner av de finere lag av befolkningen, fri bolig og en mindre sum penger. Opprettet av konsul Conrad Mohr (1849-1926), og har navn etter hans kone Agnethe Mohr (1861-1905).

Akvariet, akvarium i Nordnesparken. Åpnet i 1960. Drives av Akvarieselskapet i Bergen - og har som formål å vise publikum et utvalg av norsk marin fauna.

Alf Bondes vei, vei i Ytre Arna, oppkalt etter Alf N. Bonde (1897-1969) som var direktør for AS Arne Fabriker i perioden 1928 til 1954.

Alfred Offerdals vei, vei på ytre Laksevåg. Oppkalt etter lagerekspeditør Alfred Offerdal, som ble henrettet av tyskerne under den annen verdenskrig.

Allébakken, blindvei på Paradis.

Allégaten, gate fra Hermann Foss´ gate mot Geofysisk Institutt (UiB).

Arbeiderboligen, gate i Bergen. Fikk navnet 1. juli 2002.

Arbeiderplassen, plass i Bergen. Plassen fikk navnet 1. juli 2002.

Arboretet på Milde, 500 daa stort område på Milde. Opprettet i 1971 og har som formål å være tilrettelagt for forskning, undervisning og utprøving i forhold til dyrking av busker og trær. Plantefeltet omfatter rundt 4000 fremmede vekster, og stiftelsen er tilknyttet Landbruksdepartementet, Universitetet i Bergen og Bergen kommune. Initiativtaker for opprettelsen var Fritz C. Rieber.

B
A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å til bunn til topp

Badstustredet, smaug fra Grønnevollen til Marken. Har navnet sitt fra Markens folkebad som lå lå ved østsiden av gaten i årene 1906-60.

Baglergaten, gate i Sandviken, oppkalt etter kong Sverres motstandere, baglerne.

Baglertorget, gatekryss i Sandviken mellom Bakkegaten, Hans Haugesgate og Baglergaten. Regulert som gatetun. Oppkalt etter kong Sverres motstandere, baglerne.

Bahus, gårdsbruk på sørsiden av Kalandseidet i Fana.

Bahusstraumen, blindvei i Kalandseidet i Fana.

Bahustræet, veisløyfe sørvest fra Osveien i Fana.

Bakersmuget, smug i Sandviken.

Baneveien, vei fra Jonsvollsgaten til Nøstegaten; fikk sitt navn etter repslagervirksomheten som var sentral i dette strøket fra begynnelsen av 1600-tallet til annen halvdel av 1800-tallet.

Bankgaten, gate fra Nedre Korskirkeallmenning til Skostredet. Fikk sitt navn i 1857 etter at bygget til Norges Bank stod ferdig i 1845.

Baptistkirken, Ebenezer, ble oppført i 1873 og ligger i Nordahl Brunsgate 1. Menigheten har ca. 500 medlemmer (1994).

Barfot, Magnus, kong Magnus 3 Olavsson - Kalt Berrføtt. Levde fra 1073 til 1103. Han var sønn av Bergens grunnlegger Olav Kyrre, og var konge fra 1093. Har en egen gate i Bergen sentrum oppkalt etter seg.

Barkaleitet, blindvei i Åsane.Navnet kommer av at det i eldre tid ble barket tømmer på dette stedet.

Barliveien, blindvei i Fyllingsdalen. Navnet er oppstått på grunn av et barskogområde samme sted. Dette kalles Canadaskogen (se dette).

Barnas Hus, hus i Kalmargaten 2 og Engen 53/56. Barnekultursenter for opplysning om barn og ungdom; tilbyr informasjon om tilbud og rettigheter for barn og ungdom. Tilbyr også kulturopplevelser.

Barneklinikken, klinikken hører administrativt til under Haukeland sykehus. Ble oppført i 1950 som en gave fra det svenske folk. Adresse Haukelandsveien 10.

Bauekorps, se: Buekorps.

Baugtveit, gårdsbruk i Åsane.

Baugtveitstemma, vann i Åsane.

Baugtveitsvegen, blindvei i Åsane, nordøstover fra Salhus.

Baune, sportsklubb, stiftet i 1936, fotballag med hjemmekamper på Landåsbanen.

Bergen, Norges nest største by, ligger omgitt av syv fjorder. Byen var eget fylke frem til 1972, da de fire omliggende kommunene Arna, Fana, Laksevåg og Åsane ble innlemmet i Bergen kommune og kommunen ble tilhørende Hordaland fylke. Byens areal utgjør i dag (2002) 465,3 kvadratkilometer og kommunen hadde 219 978 innbygger 1. januar 1994.

Bergen Lufthavn, sivil flyplass og militær flyplass (Flesland flystasjon). Flyplassen åpnet i 1955. Brukes også til helikoptertrafikk, særlig til oljeplattformene i Nordsjøen. Antall passasjerer inn og ut fra Flesland var i 1994 2,4 millioner. Adresse: Flyplassvegen 539 (administrasjonsbygning) og Flyplassvegen 555 (ekspedisjonsbygning).

Bergen Storsenter, kjøpesenter i Bergen sentrum. Tidligere kalt Bystasjonen. Tilknyttet den sentrale busstasjonen i Bergen sentrum og parkeringshuset Bygarasjen.

Bergensbanen, jernbane mellom Bergen og Oslo. Ble åpnet i 1909.

Bergens Beskrivelse, bok utgitt i 1824 av Lyder Sagen og Herman Foss

Bergens bymål, er et særskilt bymål som ble utviklet i tidlig middelalder i Bergen. Dette skiller seg fra de øvrige dialektene i Hordaland, blant annet ved at det ikke har særskilte hunkjønnsord, slik at det for eksempel heter solen og gaten. Litteratur: A.B. Larsen og G. Stoltz: Bergens bymål (1912) og M. Sørlie: Bergens eldste bymål (1950).

Bryggen, i perioden 1857 til 1945 kalt Tyskebryggen. Bryggen ligger plassert fra bryggesporen og vetrlidsallmenningen til Dreggsallmenningen. De tyske hanseatene holdt hus på Bryggen ved midten av 1200-tallet; etter Svartedauden i 1349 økte antallet hanseater. Det tyske kontor på Bryggen ble etablert i 1350-årene og holdt helt frem til 1754 da det ble nedlagt. Bryggens gamle bebyggelse er i dag fredet og står oppført på UNESCOs liste over kulturminner med internasjonal interesse (World Heritage List).

Bybanen, planleggingsprosjekt om å skaffe Bergen et transportsystem basert på kollektivtrafikk på skinner.

Byfjorden, fjord mellom Bergens bysentrum og Askøy.

Byparken, stort område anlagt som park omkring Lille Lungegårdsvann fra Stømgaten til Ole Bulls plass. Fikk oppført musikkpaviljong i 1889. Har en rekke statuer, blant annet et minnesmerke over Christian Michelsen, laget av Gustav Vigeland.

Bygarasjen, parkeringsanlegg oppført i 1984. Fotgjengerforbindelse til Kaigaten, Strømgaten og til undergang mot vestre side av Vestre Strømkaien.

Buekorps, spesielle gutteorganisasjoner med sikre tradisjoner tilbake til 1850-årene. Korpsene marsjerer og bærer uniformer. Guttene utpeker selv sine ledere ved valg. Sesongen varer fra mars til slutten av mai. Ideen er sannsynligvis sprunget ut fra 18800-tallets borgervæpning med, som fant sted på Engen, og som antok karakter av underholdning. Buekorpsene er vanligvis inndelt i to kompanier, og hvert kompani har to peletonger. Det er også fanegarde og og sjef med adjutant. Dræggens Buekorps regnes som det eldste, dette ble stiftet i 1856. Sandvikens Buekorps ble stiftet i 1853, men dette korpset har ikke vært i uavbrutt drift. Helt fra starten av har buekorpsene vært forbeholdt gutter. I 1991 ble imidlertid Vågens Bataljon - det første jentebuekorpset - etablert.

Buekorpsmuseet, museum med teamet buekorps. Ble etablert i 1977 og har adresse 2. etasje i Muren.

Bull, Ole Bornemann, fiolinist og komponist født i Bergen i 1810, død i 1880. Fikk sitt endelige gjennombrudd som fiolinist i Bologna i Italia. Var en representant for virtuostiden i første halvdel av 1800-tallet, selv om han ikke hadde noen grundig opplæring i fiolinspill eller komposisjon. Bull var driftig og hadde mange jern i ilden; han reiste på konsertturneer i Italia, Frankrike og Spania. Han gjorde i 1849 opptaket til et norsk teater i Bergen, med norske stykker, norske skuespillere, norsk ballett og norsk musikk; og han var blant annet med Bjørnstjerne Bjørnson i å lede Den Nationale Scene i årene 1857-1858. I 1849 gjorde han konsert sammen med Myllargutten i Christiania. Bull ble meget populær på grunn av sitt mesterlige spill og mandige fremtreden, og på grunn av hans improvisasjoner over norske folkemelodier. Han grunnla i 1853 den norske koloni Oleana i Pennsylvania i USA, men dette prosjektet mislyktes. Fagkritikerne var til dels reserverte i forhold til Bulls komposisjoner. De komposisjonene som han skrev ned er ikke av høy kvalitet, selv om de er interessante fiolinteknisk.Seterjentenes søndag, I ensomme stunder og Adagioen av e-moll har imidlertid vist seg levedyktige. En statue av Bull er utført av Stephan Sinding - og denne står på Ole Bulls plass. En utført av Ambrosia Tønnessen står i den Nationale Scene.

C
A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å til bunn til topp

Camilla Collets gate, gate i Solheimsviken, oppkalt etter forfatteren Camilla Collett (1813-95).

Canadaskogen, friområde mellom Laksevåg og Fyllingsdalen

Carl Konows gate, gate på Laksevåg, fra Kringsjåveien til Michael Krohns gate Oppkalt etter kjøpmannen Carl Konow (1806-76) som var stortingsrepresentant for Bergen i årene 1848-51 og mellom 1857-58. Konow var også i noen år direktør for Musikselskabet "Harmonien".

Christie, Wilhelm Frimann Koren, levde fra 1778 til 1849 og var stiftamtmann og stortingspresident.

Christieparken, parkområde mellom Nattlandsveien og Idrettsveien.

Christiesgate, gate fra Rådhusplass til Muséplass. Oppkalt etter Wilhelm Frimann Koren Christie.

Christi Krybbe skoler, Nordens eldste eksisterende grunnskole. Grunnlagt i 1737, da som Korskirkens fattigskole. Startet undervisningen i eget nybygg i 1740.

Conrad Mohrs veg, vei på Minde; oppkalt etter forretningsmannen Conrad Mohr (1849-1926), som sjenket store gaver til sosiale og kulturelle formål.

C. Sundts gate, gate fra Østre Murallmenning til Nagelgården. Gaten er oppkalt etter kjøpmann Christian Gerhard Ameln Sundt som levde fra 1816 til 1901.

D
A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å til bunn til topp

Dagen, kristen dagsavis, grunnlagt i 1919. Fra 1989 utkommet i tabloidformat.

Dag Hammerskjoldsvei, vei i Fyllingsdalen, oppkalt etter den svenske FN-generalsekretær Dag Hammerskjold (1905-61).

Damsgård, boligstrøk på vestsiden av Puddefjorden. Strøk med mange industribedrifter; har navn etter Damsgård hovedgård.

Damsgård hovedgård, var fra gammelt av gårdsbruket Hásteinar, som i middelalderen hørte til Munkeliv kloster. Den dansk-norske kongen Fredrik 2 gav gårdsbruket til rådmann Tønnes Klaussøn, fordi Klaussøn hadde utrustet et krigsskip under Den nordiske sjuårskrigen (1563-1570). Stedet fikk navnet Damsgård etter Klaussøns sønn Dam Tønnesson som arvet det. Tidlig på 1700-tallet eide stiftamskriver Severin Seehusen stedet. (Seehusen levde fra 1664 til 1726, og fikk i 1720 navnet de Svanehielm, da han ble adlet). Etter Seehusen var det hans svigersønn Hans Hvid og hans sønner som eide stedet. Joachim Christian Geelmuyden som var krigskommisær og levde mellom 1730-1795 (adlet som Gyldenkrantz i 1783), overtok stedet i 1769. Geelmuyden lot hovedbygningen ombygge - og den fikk med dette den rokokkofasaden som den har i dag. I 1796 kjøpte skipsreder og hoffagent Herman Didrich Janson eiendommen. Jansons etterslekt benyttet huset som helårsbolig fra 1880 og eide stedet frem til 1983, da den ble kjøpt av Hordaland fylke og Bergen kommune, som da overdro den til Vestlandske Kunstindustrimuseum. Den karakteristiske rokokkoygningen er i dag fredet og restaurert. Restaurert er også to murinnhengende hager av den tradisjonelle bergenstypen. Siden 1993 har anlegget vært museum.

Damsgårdsfjellet, et av de syv byfjellene, 284 meter over havet, vest for Melkeplassen. Fjell med småkupert turterreng.

Damsgård skole, barneskole i Herman Grans vei 2.

Damsgårdslien, vei på Laksevåg, mellom Øvre Stadionveien til Øvre Fyllingsvei.

Damsgårdslunden, blindvei på Laksevåg.

Damsgårdssundet, den smaleste delen av Puddefjorden mellom Møllenpris og Laksevåg.

Damsgårdsveien, vei på Laksevåg, som går fra Michael Krohns gate og videre parallelt med denne til Damsgårdsgaten.

Danckert Krohns gate, gate i Bergen sentrum, fra Kong Oscars gate til St. Jørgens gate. Oppkalt etter kjøpmann og hoffagent Danckert Danckertsen Krohn som levde fra 1726 til 1795.

Danmarksplass, trafikknutepunkt mellom Ibsensgate, Fjøsangerveien og Michael Krohns gate i Solheimsviken. Fikk sitt navn i 1946 for å vise at bergenserne var takknemlige for den humanitære hjelpen Norge fikk fra Danmark under den annen verdenskrig.

Dokken, navn på område mellom Jekteviken og Puddefjordsbroen.

Domkirken, sognekirke for Domkirken menighet, Tusen sitteplasser. Omfatter rester av to eldre kirker. Første gang kirkej er omtalt er i 1181, da som Olavkirken i Vågsbunnen. Denne lå ved den sørligste bredden av Vågen og var sannsynligvis en vanlig sognekirke. I Håkon Håkonsons regjeringstid, reiste fransiskanerordenen et kloster like sønnenfor og innlemmet samtidig kirken i dette anlegget. Kirken brant i 1248 og 1270. Magnus Lagabæøte finansierte den siste gjenreisningen, slik at kirken igjen kunne taes i bruk i 1301. Domkirkegårdens kirkegård har vært i bruk siden middelalderen, og våpen fra 1400-tallet har i utgravninger blitt funnet her.

"Dorr"/ "Dorren", gammelt bergensord for "dør"/"døren". "Lukk dorren!" betyr: "Lukk døren!" Uttrykket er nesten ikke i bruk lenger.

Dragefjellet, høydedrag nordvest på Sydnes.

Dreggen, område mellom Sandbrugaten og Bryggen.

"Dryl han!", bergensuttrykk for å forte seg, skynde seg; i betydningen "Du må skynde deg!". Kan også bety å kaste noe. "Hun drylte det i veggen" i betydningen: "Hun kastet det i veggen."

E
A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å til bunn til topp
.
Edvard Griegs plass, plass ved Grieghallen, oppkalt etter komponisten Edvard Grieg (1843-1907).

Edvard Griegs vei, vei i Solheimsviken fra Fjøsangerveien til Jonas Lies vei. Oppkalt etter komponisten Edvard Grieg (1843-1907).

Egedes gate, gate i Sandviken, fra krysset Ladegårdsgaten og Øvre Sandviksvei til Sophus Phils gate. Oppkalt etter presten og misjonæren Hans Poulsen Egede (1686-1758). Egede var med på å stifte Det Grønlandske Compagnie som blant annet drev misjonsvirksomhet på Grønland.

Egges veg, blindvei i Straumsgrend, sørover fra Stokkedalen, oppkalt etter kjøpmann og fruktgrossist Anders Klausen Egge.

Eidsvåg, fra gammelt av gårdsbruk i Åsane, på sør og vestsiden av Eidsvågbukten.

Eidsvåg, tettsted med småhus innerst i Eidsvågbukten. Har småbåthavn.

Eidsvåg, prestegjeld og sogn i Arna og Åsane prosti. Ytskilt fra Åsane prestegjeld i 1982. Eidsvåg kirke ble innviet i 1982.

Eidsvåg fabrikker, tidligere fabrikk for ullvarer og andre tekstilprodukter for konfeksjonsindustrien. Fabrikken ble grunnlagt av Chr. Petersen (1858-1948). Petersen brukte moderne teknologi og var raskt i gang med produksjon av varer med god kvalitet. Området, som tidligere hadde vært området for Eidsvåg mølle, ble bebygget med arbeiderboliger og et moderne industriannlegg. Fabrikken ble nedlagt i 1972; og senere har eiendommen blitt forvaltet av aksjeselskapet Eidsvåg fabrikker.

Eidsvåg mølle, tidligere møllebruk som lå ved elveløpet mellom Jordalsvatnet og Eidsvågbukten. Chr. Petersen kjøpte møllen i 1896 og grunnla Eidsvåg fabrikker på samme sted.

Eidsvågneset, boligområde som ligger mellom byfjorden Eidsvågen.

"Eitel", bergensuttrykk for en meget vanskelig person som ikke gir seg så lett; for eksempel i en sak til diskusjon mellom to eller flere personer.

Ekregaten, gate i Sandviken.

Elsesro, tidligere lyssted i Sandviken.

Engen, område fra Ole Bulls plass til Teatergaten. Opprinnelig kalt Jonsvollene, etter Jonsklostreret som hadde beitemarker i området. I 1181 var stedet slagmark under kampene mellom bondehæren og kong Sverres menn.

Enhjørningsgården, fra Bryggen til Bryggestedet. Opprinnelig het gårdsanlegget Einarsgård; et navn det muligens har fått etter Einar Pålsson fra Herdla - en mann som sluttet seg til Sigurd Munn og døde under kampene i Bergen i 1155. Tyskerne kom etterhvert til å forvanske gårdens navn og på 1600-tallet var den kjent som Der Einhornsgarten, eller på norsk: Enhjørningsgården. Gården brant i 1702 og ble gjenreist slik den står i dag. Den siste hanseatiske forvalteren som hadde gården, var Christian Joachim Mohn. Mohn kjøpte gården i 1764. Under den annen verdenskrig innredet den norske motstandsgruppen Theta en radiosender i et hemmelig loftsrom i Enhjørningsgården. Ved et uhell ble Theta avslørt i 1942.

Erik Pontoppidans gate, gate fra Kong Oscars gate til St. Jørgens gate. Oppkalt etter Erik Pontoppidan (den yngre) som levde fra 1698 til 1764 - og som var biskop i Bergen fra 1747 til 1754.

Ervingen, navn på bondeungdomslag som ble stiftet i 1900. Er også navnet på det spisestedet som bondeungdomslaget startet fordi tilflyttere fra omlandet skulle ha et sted hvor de kunne møtes. Spisestedet ble åpnet i 1903 i Strandgaten. i 1907 ble også Skytningstova åt Ervingen - som var et annet spisested - åpnet; dette stedet ble ndlsgt i 1918. Kaffistova Gimle, som har gitt navn til bygningen, ble i 1915 åpnet i Kong Oscars gate 18. Ervingen eier i tillegg Kaffistova til Ervingen og Bergenhus Kafé.

Exercerhuset, navnet på trebygning mellom Komediebakken og Jonsvollsgaten. Huset ble oppført i 1820 og lå den gang fritt mot Engen. Exercerhuset hadde opprinnelig en militær funksjon og var tilknyttet ekserserplassen på engen. Har blant annet blitt benytet som treningslokale for byens første turnforening og som møteforening for Bergen Arbeiderforening.

F
A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å til bunn til topp

Fabrikkgaten, gate i Solheimsviken, som går mellom Fjøsangerveien og Inndalsveien. Gaten fikk sitt navn etter industrialiseringen i dette området.

Fana, var tidligere en egen kommune, men ble sammensluttet med Bergen i 1972. Utover på 1900-tallet ble Fana en velstandskommune; tekstilfabrikker og trevareforetak tok seg opp - og enkelte rederier, som Ch. Michelsens, ble administrert i Fana. Kommunen ble en velstandskommune hvor det var lavt skatteøre. Kommunen fikk sitt første herredshus plassert på Nesttun, som med dette kom til å utvikle seg til å bli et administrativt sentrum hvor det også vokste frem handelsnæringer og servicevirksomhet. I 1994 hadde Fana 28 435 innbyggere.

Fana gymnas, allmennfaglig videregående skole. Skolen åpnet som middelskole i 1916 (gymnas fra 1934). Skolen har adresse Statsminister Michelsens veg 53.

Fantoft, tidligere storgård i Fana; nå boligstrøk syd for Tveitevatnene.

Festningskaien, kai fra Bradbenken til Skoltegrunnskaien.

Festplassen, plassen mellom Lille Lungegårdsvann, Rasmus Meyers allé, Christiesgate og Kaigaten. 17.-maifeiringen har foregått på Festplassen siden 1929, selv om den ikke stod helt ferdig før i 1936. Plassen er i dag benyttet som parkeringsplass, med plass til rundt 239 biler, men blir til tider også benyttet som sted for forskjellige underholdningstilbud som f.eks. tivoli, sirkus,utstillinger o.l.

Festspillene i Bergen, årlig festival for musikk, teater, folklore og billedkunst. Arrangementet varer i ca. 14 dager hvert år i månedskiftet mai-juni. Ideen om å danne et festspill ble lansert i 1950 av sangerinnen Fanny Elsta og ble utviklet av bl.a. turistsjef Christen Gran Bøgh. Foruten av det lokale næringslivet ble Festspillene også støttet av stat og kommune; og det hele ble formalisert som stiftelse i 1951. Første gang arrangementet ble holdt var i 1953. Festspillene har status som Norges nasjonale festspill med Hans majestet kongen, som beskytter. Målet med arrangementet er å presentere internasjonal kunst for et norsk publikum og samtidig vise det beste av norsk skapende og utøvende kunst.

Ferieklubben, årlig tiltak for barn mellom syv til fjorten år, som er hjemme i sommerferien i juli måned. Ferieklubben arrangerer turer og aktiviteter. Tiltaket ble etablert i 1978 og har i dag - i juli måned - ekspedisjonstid fra klokken 9-16 om hverdager, og klokken 11-15 om lørdager. Ekspedisjonen skjer i informasjonsskanken i Bergen Storsenter. Det taes i mot påmeldinger én uke før arrangementene finner sted; men billetter kan også bestilles før denne fristen. På de fleste av arrangementene er det begrenset plass.

Finnegården, fra Bryggen mot Rosenkrantz´ gate. Navnet kan komme av mannsnavnet Finn eller Finne-ætten fra Voss. Gården er første gang omtalt i 1403, men den er trolig bygget i høymiddelalderen. Man vet at gården hadde tyske eiere i 1414 - og handelsgården i Finnegården ble Det tyske kontors største. For å unngå riving ble gården kjøpt av kommunen i 1916. Er i dag viet Det Hanseatiske Museum.

Finnegårdsgaten, gate som i to plan går ut fra Torget. Den nordlige strekker seg som blindvei mot Rosenkrantz´gate, mens den sørlige går opp mot Øvregaten.

Finnemann, mann som hadde Finn Olafsen som sitt egentlige navn. Finnemann var det som kan kalles en byoriginal. Han var kjent for sin merkelige opptreden. Han kunne gjerne løpe bortover Blomstertorget mens han fant på en rekke rare fakter, som kan sies å være publikumsvennlige og iøynefallende. Finnemann var harmløs, men kunne nok virke en smule skremmende på enkelte. Han døde i 1968, og det har vært foreslått å reise en skulptur etter ham. 1. juli 2002 ble en plass i Sandviken, ved Krohnengensmuget, oppkalt etter ham. Finnemanns hjemstrøk var Hødden.

Finnemannsplass, plass i Sandviken, ved Krohnengensmuget, oppkalt etter byoriginalen Finnemann. Navnet på plassen kom 1. juli 2002.

Fiolveien, blindvei på Landås.

Fiskeridirektoratet, organ som tar sikte på å fremme utvikling av fiskerinæringen, bl.a. ved fornuftig forvaltning av fiskeressursene. Direktoratet ble opprettet i 1900 under navnet Norges Fiskeristyrelse. Administrativt står direktoratet under Fiskeridepartementet. Adressen for Fiskeridirektoratet er Strandgaten 229.

Flesland, gårdsbruk i Fana ved Raunefjorden.I 1937 ble en del av eiendommen ekspropriert av Bergen kommune til flyplass; og etter et endelig vedtak i 1952 om å legge Bergen Lufthavn til området, ble ytterligere areal ekspropriert.

Flesland flyplass, se: Bergen Lufthavn

Fløibanen, navnet på den elektriske kabelbanen som går fra Vetrlidsallmenningen og opp til Fløyfjellet. Ble åpnet i 1918. Har en skinnlengde på 850 meter.

Fløirestauranten, serveringssted som ligger sør for fløibanens øvre stasjon. Stedet ble åpnet i 1925 og tegnet av arkitekt Einar Oscar Schou. Restuaranten har skiftet eiere en rekke ganger og under den tyske okkupasjonen ble den sterkt ramponert. Til tider har den vært lukket. Lenge var den ikke i bruk og i bruk til annet, men i 1992 ble restaurantdriften gjenopprettet.

Fløistuen, tidligere serveringssted ved Fløysvingende.

Fløttmenn, yrkesbetegnelse på fergemenn fra middelalderen til 1930-tallet.

Fløyen: se Fløyfjellet

Fløyfjellet, eller Fløyen. Platå på Blåmannsmassivet 399 meter over havet. Navnet skal komme fra vindpilen som ble montert på Fløystangen, første gang omtalt i 1560 ( i Absalon Perderssøn Beyers dagbokboknedtegnelser). Fløyfjellet er et yndet sted for turister og er en meget god utsiktsplass over byen. Fløistuen ble oppfort i 1891 og Fløirestauranten bele oppført i 1925.

Fløyfjellestunnelene, tunneler på Åsaneveien, mellom bystasjonen og Sandviken. Tunnelene har to løp. Den nordre ble tatt i bruk i 1988, mens den søndre ble tatt i bruk i 1989.

Fløygaten, gate i sentrum og Sandviken. Går fra Øvre Blevei og østover mot Clausting Fastingsgate, med trappeforbindelse til Skanselien.

Fløystangen, navnet på værhanen på Fløyfjellet. Opprinnelig satt opp for å gi skip signal om vindretningen, i det de skulle legge ut fra Vågen. Nevnt i Absalon Perderssøn Beyers dagbok rundt 1560, men også av Edvard Edvardsen og Ludvig Holberg.

Foss, Herman, oberstløyntnant som levde mellom 1790 til 1853. Var stortingsrepresentant og statsråd, ordfører i Christiania. Utgav sammen med Lyder Sagen Bergens Beskrivelse i 1824.

Fyllingsdalen, bydel i Bergen og dalføre som har sitt navn etter gården Fyllingen. I 1955 ble Fyllingdalen avstått fra Fana herred og innlemmet i Bergen som hadde mangel på byggeland. Er i dag egen bydel, og har omkring 22 305 innbyggere (1994). Da Fyllingsdalen ble innlemmet i Bergen i 1955, var innbyggertallet 1600.

Fæsterlia, blindvei i Olsvik, oppkalt etter sjøkaptein Christopher Fæster (1809-84) som kjøpte Kjøkkelvik og hadde området.

Fæstersmauet, tidligere smau i Bergen sentrum, men som forsvant i eksplosjonskatastrofen i 1944. Gikk fra Nagelgaten til Nordnesgaten.

Fæsterveien, vei på Skålevikneset.

Fæsteråsen, blindvei i Olsvik, nordover fra Olsvikskjenet.

G
A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å til bunn til topp

Gabriel Tischendorfs vei, vei på Laksevåg, fra svingen til Gyldenprsvegen. Oppkalt etter komponist og organist i Johanneskirken, Gabriel Hetting Tischendorf (1842-1932).

Galgebakken, stedet strekker seg fra Strangehagen til Haugeveien og har navn etter byens mest kjente rettersted. På topen av galgebakken stod galgene helt frem til 1830.

Galgen, tidligere gård på Bryggen.

Gamle Bergen Museum, friluftsmuseum som er bygd opp omkring det gamle lyststedet Elsesro. I 1934 bee Foreningen Gamle Bergen stiftet med det å formål å grunnlegge og drive et museum for Bergen. Museet har en rekke bygninger fra 1700- og 1800-tallet, som er blitt flyttet hit. Museet har adresse Nyhavnsveien i Sandviken.

Gamlehaugen, offentlig friluftsområde, nasjonaleiendom og kongebolig øst for Fjøsangerbukta i Fana. Opprinnerlig lå her et gårdsbruk som ble ødelagt etter Svartedauden, og stedet har en lang historie med ulike eiere. Christian Michelsen kjøpte stedet i 1898 og anla et parkområde ned mot Nordåsrvannet. Michelsen rev hovedhuset, og i 1901 bygget han et slags slottslignende murhus etter skotsk-engelsk forbilde. I 1925 ble eiendommen overtatt av staten. I dag er første etasje åpen for publikum, når kongefamilen ikke benytter stedet.

Garmannsgate, gate i Sandviken, oppkalt etter familien Garman som i årene 1658 til 1850 eide Sandviken.

Gjelle, Aad, karttegner som kom fra Voss (1768-1840), men slo seg ned i Bergen hvor han var gravør og karttegner. Hans lokale kart er høyt aktet.

Godvik, gårdsbruk i Laksevåg. Boligområde siden 1960 årene. Ble industriområde i 1970-årene.

Grieg, navnet på en bergensk slekt med skotsk opprinnelse. Den eldste kjente stamfar fra slekten var John Grieg (1702-74), som var gårdbruker i Cairnbulgh i Aberdeenshire. Hans to sønner Alexander Grieg (1739-1803) og James Grieg (1747-1811) slo seg begge ned i Bergen hvor de ble kjøpmenn.

Grieg, Edvard, verdenskjent komponist som ble født i Bergen i 1843 og som døde i 1907. Utdannet ved Universitetet i Leipzig og i København. Grieg er særlig kjent for å være påvirket av tradisjonell norsk folkemusikk og for å ha skrevet musikk til Henrik Ibsens Peer Gynt. Kjent fra sistnevnte er særlig Morgenstemning, Anitras Dans og I Dovregubbens Hall. Grieg giftet seg med Nina Hagerup i 1867; og i 1885 flyttet de til Troldhaugen, hvor de hadde fått bygget seg hus. I dag er Troldhaugen museum, konsertlokale og et yndet sted for turister fra hele verden.

Grieg, Nina, (født Hagerup) sopran som ble født i Bergen, og som levde fra 1845 til 1933. Studerte med C. Helsted. Giftet seg med Edvard Grieg i 1867; og opptrådte ofte på hans konserter. Om Nina Grieg skrev Edvard Grieg i et brev fra 1900: "Hun er for meg blitt det eneste sande interpret av mine sanger."

Grieg-akademiet, akademi som ble stiftet 15. juni 1993, på 150-årsdagen for Edvard Grieg sin fødsel. Akademiet tar sikte på å samle all høyere musikkutdannelse og forskning omkring musikk, som finnes i Bergen, i én institusjon.

Grieghallen, Bergens største konserthus. Grieghallen ble åpnet i 1978 og er tegnet av den danske arkitekten Knud Munk. Arkitektonisk er hallen formet som et flygel. Hallen har en konsertsal med 1424 sitteplasser og hevet orkestergrav, og en mindre sal med 600 sitteplasser. Den har også fjernsynsstudio og to store publikumsfoajeer. Adresse: Lars Hilles gate 3a.

Grønnevoll, fra Markesmuget til Fjæregaten og Fjæresmuget. Navnet kommer av den grønne voll som strakte seg ned til LIlle Lungegårdsvannet i tiden før Kaigaten ble til (i 1858).

Gutenbergsveien, vei i Sandviken fra Persenbakken til Sophus Phils gate, oppkalt etter boktrykkerkunstoppfinneren Johann Gensfleisch zum Gutenberg.

Gyldenpris, boligstrøk på vestsiden av Puddefjorden,. Navnet kommer fra et tidligere lyssted som opprinnelig var en plass under Damsgård n- og som ble solgt til Danckert Danckertsen Krohn i 1795.

Gørbitz, slekt som eide Hoffmansgården i perioden 1786 til 1867. Skipper Martin Gørbitz (1738-96) var faren til maleren Johan Gørbitz (1782-1853). Skipper Gørbitz enke Lucia giftet seg igjen med kjøpmann Franz Anton Pütter - og ble kjent som madam Pütter i Pyttergrenden.

Gørbitz gate, gate i Sandviken, oppkalt etter Gørbitz-slekten.

"Gå mann!", bergensk uttrykk i betydningen: "Jøje meg!"

Gåsestien, vei på Minde, mellom Løbergsalleen og Fjøsangerveien.

H
A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å til bunn til topp

Hagerup, Edvard, levde fra 1781 til 1853 og var stiftamtmann i Bergen i årene 1834 til 1852.

Hagerupgården, også kalt Stiftsgården, har navnet sitt etter en av gårdens mange eiere, Edvard Hagerup. Bygningen er tegnet av arkitekt Johan Conrad Ernst i samarbeid med Hans Martin Heintz; og den ble oppført i 1705 - som bolig for generaltollforvalter Hans Schreuder. Den er i én etasje og har midtark og og valmtak; og den har utenlanske forbilder med klassistiske detaljer.

Hagerups vei, vei på Landås, fra Storetveitvegen til Nattlandsveien. Oppkalt etter stiftamtmann Edvard Hagerup, som eide gårdene Haukeland og Landås.

"Hallaien!", uformell hilsemåte og bergensk slanguttrykk for hallo.

Halvkannebakken, fra Markevien til Kjellersmuget.

Halvkannesmuget, blindgate på sydøstsiden av Kjellersmuget.

Hamre, gård i Fana, på vestsiden av Kalandsvannet.

Hansa Bryggeri AS, bryggeri som etablert i 1891 av Lars Stoud Platou ved en overtagelse av Det sembske bryggeri, som ble startet av Lars Semb i 1849. Adresse: Kalfarveien 76.

Hansaby, navn på de byer som var tilsluttet Den tyske hansaen. Disse byene hadde Lübeck i spissen. Bergen blir gjerne feilaktig kalt hansaby, men hansaby var egentlig navnet på de nordtyske handelsbyene som drev Hansaen. Bergen var imidlertid en viktig by for Hansaen - og den etablerte de viktigste kontorene sine i Bergen, Brugge, Novgorod og London.

Hanseat, navn på dem som som var tilsluttet Hansaen, en gruppe tyske kjøpmenn som fra 1200-tallet drev handel i europeiske byer. Utviklingen gikk i retning av at den gamle kjøbmannsorganisasjonen ble avløst av at det ble etablert byforbund. Og Lübeck tok således omkring 1300 lederstilling i Den nordtyske hansa. Den nordtyske hansa opprettet kontor i Bergen og fikk stor innflytelse på dagliglivet i byen. Bergen blir gjerne feilaktig kalt hansaby, men hansaby var egentlig navnet på de nordtyske handelsbyene som drev Hansaen.

Hanseatiske Museum, (Det hanseatiske museum), museum i Finnegården på Bryggen og de fire schøtstuene ved Mariakirken. Museet ble offisielt åpnet i 1872 og gir et bilde av av de tyske hanseatenes liv og virksomhet i Bergen.

Hans Holmboes gate, gate fra Nygårdsgaten til Parkveien. Oppkalt etter bergensordføreren, stortingspolitikeren og skolemannen Hans Holmboe som levde mellom 1798 til 1868..

Hans Tanks gate, gate i Bergen sentrum, fra Nygårdsgaten til Allégaten. Oppkalt etter kjøpmannen Hans Tank som levde mellom 1742 og 1804.

Harald Hårfagres gate, gate fra krysset mellom Olaf Ryes vei og Langes gate, og som strekker seg til Strømgaten.

Helgeplasset, gårdsbruk på vestsiden av Løvstakken i Fyllingsdalen, oppkalt etter Helge Olsen, som var født rundt 1635 i Sunnfjord. Olsen ryddet plassen rundt 1680 og bodde der til omkring 1701. Ordet "plasset" skyldes at dette ordet i norhordalandske dialekter var nøytrum.

Helgeplasset, blindvei i Fyllingsdalen, oppkalt i 1973 etter gården Helgeplasset.

Helgesens gate, gate i Sandviken, oppkalt etter den norskfødte obersten Hans Helgesen som levde mellom 1793 til 1858 og som ble kjent for sin innsats den slesvig-holstenske krig (1848-50).

Herman Foss gate, gate mellom Harald Hårfagres gate og Nygårdsgaten. Oppkalt etter oberstløytnant og statsråd Hermann Foss. (Se: Foss, Herman.)

Holmboe, Hans, ordfører, stortingspolitiker og skolemann som levde mellom 1798 til 1868.Var rektor ved Bergen katedralskole i årene 1830 til 1862, og var stortingsrepresentant i årene 1833 til 1851. Holmboe var ordfører i Bergen i 1845, 1847 og i 1849-50.

Høgskolen i Bergen, høyskole som ble opprettet i 1994 ved sammenslåing av Bergen ingeniørhøgskole, Bergen lærerhøgskole, Fysioterapiskolen i Bergen, Haukeland helsefaglighøgskole, Bergen helse- og sosialhøgskole og Bergen musikkonservatorium. Skolen har i alt ca 4000 studenter (1994).

Håkonsgaten, gate i Bergen sentrum, fra Baneveien til Olav Kyrres gate.

Håkonshallen, steinbygning på Bergenhus. Reist av kong Håkon Håkonsson og oppført i tre høyder, sannsynligvis mellom 1247 og 1261. På Håkons tid ble den kalt Breidstova. Hallen var stedet hvor Håkons sønn, Magnus Lagabøte, ble viet til den danske kongsdatteren Ingebjørg i 1261.

Håkon Sæthres veg, en rekke med blindveier på Paradis. Oppkalt etter legen Håkon Sæthre (1891-1945) som ble skutt av tyskerne på Akershus. En minnebauta over Sæthre ble i 1971 reist av hans familie, og denne står ved veien.

Haaland, Arild, bergensfilosof med doktorgrad i filosofi. Født i 1919 i Bergen. Publisist og kjent for å være meget frittalende og spissformulert. Henvender seg ofte til et bredt publikum og er kjent for å være en aktiv kronikkør. Også kjent for sin interesse for å bevare kunst, og for sine mange kunstgaver og pengedonasjoner. Ble Dr. philos i 1956 på avhandlingen: Nazismen i Tyskland. En analyse av dens forutsetninger.

I
A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å til bunn til topp

Ibsens gate, gate i Solheimsviken, fra Danmarksplass til Haukelandsveien. Gaten er oppkalt etter dramatikeren Henrik Ibsen (1828-1906), som i perioden 1851 til 1857 var instruktør og husdikter ved Ole Bulls Norske Theater.

Idrettens hus, sentrum for admininistrasjonen til Hordaland idrettskrets. Har kontorer for åtte særforbund, samt lokaler hvor det arrangeres kurs. adresse: Fantoftveien 38.

Indre Arna, tettsted i Arnavågen. 6368 innbyggere i 1990. Var egen bydel i perioden 1974-89. Nå er stedet bydelssenter i bydelen Arna.

Inndalsveien, vei på Minde, fra Bjørnsonsgate til Storetveitvegen.

Isdalen, dalføre fra Svartediket mot Borgeskaret. Området er populært som turområde.

Isdalsvann, den nordøstlige delen av Svartediket sør for Våkendalen.

Ivar Aasens gate, gate fra Dokkeveien til til Sydnesplass. Gaten er oppkalt etter språkforskeren og forfatteren Ivar Aasen (1813-1896).

Ivar Aasgaards veg, blindvei i Ytre Arna, oppkalt etter kjøpmann Ivar Aasgaard (1873-1933) som grunnla Haus Selvhelpskontor i 1911 og ledet Statens Husindustriskole fra starten i 1921.

¨

J
A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å til bunn til topp

Jacob Kjødes veg, vei på Paradis. Oppkalt etter skipsreder Jacob Kjøde (1880-1946).

Jahn, Adolph Friedrich Wilhelm, konditor som levde mellom 1811 til 1897, og som drev gårdsbruk og traktørsted. Jahne var far til Karoline Reimers, som ble gift med Bjørnstjerne Bjørnson.

Jahnebakken, gate fra Geofysisk institutt til Thormøhlens gate ved Nygårdsgaten. Oppkalt etter konditor Adolph Friedrich Wilhelm Jahn.

"Jeg tog min nystemte Cithar i Hænde", første vers i Bergens bysang.

Jekteviken, område på østsiden av Puddefjorden. Navnet kommer fra et tidligere lyststed ved samme sted.

John Lunds gate, gate i Bergen sentrum, fra Nygårdsgaten til Lars Hilles gate. Oppkalt etter John Theodor Lund som levde fra 1842 til 1913 og som var Bergens ordfører i årene 1888 til 1890.

Jomfrustien, vei på Landås fra Birkeveien til Langhaugen.

Jonas Lies vei, vei i Solheimsviken, fra Fjøsangerveien til Haukelandsbakken. Veien er oppkalt etter forfatteren Jonas Lauritz Idemil Lie (1833-1908) som var elev ved Bergen katedralskole i årene 1847-50.

Jonsvollsgaten, gate fra Engen til Nøstegaten, oppkalt etter Jonsvollene ved Engen.

Jordalsvegen, blindvei i Eidsvåg i Åsane.

Jægers Minde, boligstrøk i Sandviken. Ligger omkring Jægerfamiliens eiendom. Området er hovedsaklig utbygd i 1930-årene.

Jørgen Moes gate, gate i Solheimsviken, oppkalt etter eventyrsamler, forfatter og biskop Jørgen Moe (1813-1881).

K
A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å til bunn til topp

Kalmargaten, gate i Bergen sentrum. Fra krysset mellom Jon Smørs gate og Engen til Gartnergaten. Gatenavnet er gammelt og stammer fra et hus som lå mellom Murallmenningen og Komediebakken og som ble oppført i 1611 av borgermester Søfren Søfrensen. Dette huset ble kalt Kalmarhus, til minne om Christian 4s erobring av Kalmar slott og by.

Kalmarhuset, hus i Jon Smørs gate 11. Huset ble bygget i 1937, og er et meget godt eksempel på funksjonalistisk arkitektur. Bygningen er tegnet av arkitekt Leif Grung.

"Kjusa", bergensk slanguttrykk for at noen er heldige. "Kjusa deg!" betyr noe slikt som: "Du er heldig!"

"Kjuagutt", slanguttrykk for en ekte bergensgutt.

Konow, Carl, kjøpmann og stortingsrepresentant for Bergen som levde mellom levde 1806 til 1876. Konow var stortingsrepresentant i årene 1848-51 - og mellom 1857-58. Han var også i noen år direktør for Musikselskabet "Harmonien". Han bygget en privatbolig på Laksevåg; denne boligen kalte han Belvoir Castle - etter hertugen av Rutlands residens i Lincolnshire, et hus han hadde besøkt i sine unge år. Belvoir Castle lå i Carl Konows gate og ble revet i 1962.

Krohn, Danckert Dancketsen, jordeier, kjøpmann og hoffagent, levde fra 1726 til 1795. Eide store landområder, blant annet Lungegården; sammen med sin bror Wollert Krohn (1731-1789) eide han Haukeland, Solheim, Landås, Fjøsanger, Nordås, Sørås og Stend herregård i Fana. Hans bybolig lå i Strandgaten 28. Krohn og hans andre kone, Johanne van der Ohe, som var barnløse opprettet Danckert Krohns Stiftelse. Denne ga 6000 riksdaler til Zander Kaaes stiftelse, da denne var kommet i vanskeligheter. Da Krohn døde etterlot han seg 350 000 riksdaler, og før sin død var han trolig Bergens rikeste mann.

Kvitebjørnen, høyde på Sandviksfjellet.

Kyrkjetangen, sted ved Nordåsvannet og blindvei sørover fra Bønesstranden til friluftsområdet med samme navn. Kyrkjetangen er særlig brukt som badeplass om sommeren.

Kyrre, Olav, konge mellom ca. 1050 til 1093, som ifølge Snorre skal ha grunnlagt Bergen

L
A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å til bunn til topp

Laberget, fra Salhusvegen til Morvikvegen. Laberg vil si en helle ved sjøen, som kunne være grei å bruke til lasting og lossing.

Ladegården, område i Bergen som tidligere var Bergens takmark. Omfattet da strøket fra Skuteviken til Rotthaugen og mot Fløyfjellet. På 1800-tallet lå det tre reperbaner her. Fra 1870-årene og frem mot 1900 ble området regulert og utbygd til småleiligheter.

Ladegårdens Bataljon, navn på buekorps som ble stiftet i 1880 og som var virksom frem til 1970.

Ladegården sykehjem, sykehjem med 140 senger og 20 dagplasser. Adresse: Ladegårdsgaten 65.

Ladegårdsgaten, gate fra Støletorget til Nye Sandviksvei ved Sandvikskirken.

Lagunen, kjøpesenter fra 1985. Påbygg i 2002. Adresse: Krohnåsvegen 12.

Laksevåg, stort område i vestlige del av Bergen, tidligere egen kommune.

Landås, bydel med 20 252 innbyggere (1994).

Langhaugen, blindvei på Landås, fra Landåsveien til Fiolveien.

Langhaugen videregående skole, videregående skole i Hagerups vei på Landås. Tatt i bruk i 1960 som erstatning for at Sydneshaugen skole ble gitt til Universitetet i Bergen. Adresse: Hagerupsvei 17.

Lars Hilles gate, gate fra Christies gate til Nygårdgaten ved Florida. Gaten ble oppkalt etter jernbaneingeniør Lars Mahtias Hille (1828-98) som var driftsbestyrer ved Vossebanen.

Lille Lungegårdsvann og Store Lungegårdsvann, blir i dagligdags tale gjerne kalt smålongeren og storlongeren. Opprinnelig var begge disse vannene en arm av Puddefjorden. Navnene kommer av Lungegården (som i middelalderen hadde navnet Alrekstadvågen etter kongsgården Ålrekstad).

Loddefjord, bydel i Bergen vest, avgrenset av Byfjorden i nord, Vatlestraumen i vest, Kvarven og Knappefjellet i øst og Grimstadfjorden i sør. Hadde 21 929 innbyggere i 1994.

Lungegårdsvannene. Til daglig blir gjerne de to vannene Lille Lungegårdsvann og Store Lungegårdsvann, gjerne kalt smålongeren og storlongeren. Opprinnelig var begge disse vannene en arm av Puddefjorden. Navnene kommer av Lungegården (som i middelalderen hadde navnet Alrekstadvågen etter kongsgården Ålrekstad).

Lyder Sagens gate, gate fra Vestre Strømkai til Fosswinckels gate. Oppkalt etter Lyder Christian Sagen som levde mellom 1777 og 1850, og som var lektor ved Bergen katedralskole. Utgav sammen med Herman Foss Bergens Beskrivelse i 1824.

M
A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å til bunn til topp

Madam Felle, skikkelse i bergenssang med samme navn. Skal i følge sangen ha solgt øl i Sandviken.

Magdalenagangen, passasje mellom Korskirkeveiten og Hollendergaten, oppkalt 1993 etter en kvinne som hadde en datter med samme navn, og som bodde i et hus kalt Magdalenas gård.

Magnus Barfots gate, gate i Bergen sentrum, oppkalt etter kong Magnus 3 Olavsson - Kalt Berrføtt. Magnus Barfot levde fra 1073 til 1103. Han var sønn av Bergens grunnlegger Olav Kyrre, og var konge fra 1093.

Mannsverk, tidligere gård sør for Landås. I dag boligområde på Landas. Under den annen verdenskrig hadde tyskerne en flystripe i området.

Manufakturhuset, hus i Peter Motzfeldtsgate 2, etablert i 1646 som et sted hvor hvor jenter og gutter i alderen 12 til 17/18 år kunne få oppdragelse og lære håndverk. Også "Lettfeldige Quindfolk" skulle kunne dømmes til opphold her, men disse skulle bo adskilt fra barna.

Mariakirken, kirke ved Dreggsallmenning; sognekirke for Maria menighet. Kirken har høyst sannsynlig blitt bygget før 1150, og bærer preg av å være påvirket av engelsk bygningsstil. Mariakirken ble menighetskirke for de hanseatiske kjøpmennene og så sent som i første halvdel av 1900-tallet ble den av bergensere flest kalt Tyskekirken. Utover på 1800-tallet var imidlertid den tyske menigheten blitt fåtallig; og i 1831 var det bare 36 familier og 26 enslige som sognet til kirken - foruten noen tyske ungdommer som var tilknyttet Kontoret. I 1835 ble den siste tyske presten utnevnt; og fra 1858 ble det tillatt å holde norsk gudstjeneste annen hver søndag. I 1868 ble den siste regelmessige gudstjenesten holdt på tysk. Og i 1875 ble Mariakirken norsk sognekirke. Samtidig fikk den en del av Korskirkens menighet.

Maria menighet, prestegjeld og sogn i Bergen domprosti som hadde 4014 innbyggere i 1994.

Meyer, Rasmus Wold, kjøpmann og kunstsamler som levde fra 1858-1916. Meyer bygde Vaksdal mølle ut slik at den ble et moderne industrianlegg. Han skaffet seg også en betydelig samling med norsk malerkunst. Har en gate i Bergen sentrum oppkalt etter seg.

Mjeldes, Monrad, kommuneingeniør, født i 1868. Døde trolig i tysk fangeskap i 1945. Har en blindvei på Laksevåg oppkalt etter seg.

Mohn, Christian Jørgen. Den siste hanseatiske forvalteren av Enhjørningsgården på Bryggen.Mohn kjøpte gården i 1764.

Mohr, Conrad, forretningsmann som levdre fra 1849 til 1926. Mohr sjenket store gaver til sosiale og kulturelle formål.I 1918 ble det opprettet Conrad Mohrs legat til fremme av kunst, litteratur, journalistikk og sosialvitenskapelige studier. Et portretthode av Conrad Mohr, er modellert av Sofus Masdsen. Dette ble avduket i 1940 og står i parkanlegget ved sørøstenden av Lille Lungegårdsvann.

Mohr, Wilhelm, født 1917 i Bergen, generalløytnant i Luftforsvaret.Våren 1940 var Mohr sjef for speidervingen i Trøndelag flygeavdeling. Han var med under opprettelsen av den norske treningsleiren Little Norway i Canada. Etter dette var han sjef for 332 (norske) Jagerskvadron i England. I 1944 deltok han under invasjonen i Normandie. I årene 1946-49 var han adjutant hos H.M. Kongen, og i 1964 ble han generalløytnant og sjef for Luftforsvaret.

Monrad Mjeldes vei, blindvei på Laksevåg sørover fra Melkeplassen, veien er oppkalt etter kommuneingeniør Monrad Mjelde (1868-1945?), som trolig døde i tysk fangeskap.

Mons Slettens veg, blindvei i Ytre Arna, oppkalt etter klokker og organist Mons Sletten.

Musikkpaviljongen, Bergen fikk oppført musikkpaviljong i 1889 som ble plassert i Byparken. Kjøpt som byggesett i støpejern og gitt av konsul F.G. Gade.

Måseskjæret, holme i sAndviksbukten. Den midterste av tre. Ved lavvann var dette et skjær hvor måsene søkte til. I 1804 la Gerhard Cappe og Gerhard Schnelle en sommerbolig her. Senere ble det oppført pakkhus her.

Måseskjæret, passasje til mindre kai fra sAndviksboder, oppkalt etter holmen i Sandviksbukten.

Måseskjæret, lyststed i Sandviken, rett innenfor holmen med samme navn.

N
A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å til bunn til topp

Nagelgården, navn på sjøgård nord i C. Sundtsgate. Oppkalt etter familen Nagell som eide gården i flere generasjoner. Nagelgården er også navn på gaten langs sjøgården fra Nordnesgaten til Vågen.

Nansens vei, vei på Minde, oppkalt etter polarforskeren og diplomaten Fritjof Nansen (1861-1930).

Nationale Scene, (Den Nationale Scene) (DNS), teater åpnet i 1850 på Ole Bulls initiativ og under navnet Det Norske Theater. Teateret har blant annet hatt Henrik Ibsen som instruktør og konsulent og Bjørnstjerne Bjørnson som teatersjef. Teateret hadde ingen offentlig støtte og måtte innstille i 1863. I 1872 foreslo Johan Bøgh å starte teateret på ny, og samme år ble Bergens Teaterforening stiftet. Dette var et hjelpeorgan som tok sikte på å få teater til å gjennoppstå. Teateret ble gjenåpnet i 1876, med navnet Den Nationale Scene, da under Niels Wichstrøms ledelse. Fra 1906 fikk teateret statsstøtte. DNS har adresse Engen 1.

Nattland, navnegård i Fana, vest og sørvest for Nattlandsfjellet, på høydedraget mellom Bergen og Fana.

Nattlandsbotn, vei fra Sandbrekkevegen til Myravegen - og som går videre som gangsti til Birkelundsbakken.

Nattlandsfjellet, høydedrag som ligger syd for Ulriken. Utbygd til boligområde i 1970- og 1980-årene.

O
A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å til bunn til topp

Oasen, kjøpesenter og bydelssenter, oppført av Livsforsikringsselskapet Hygea. Første byggetrinn ble utført i 1971. Har senere blitt utvidet.

Observatoriegaten, gate fra Haugeveien mot Nordnesveien.

Odins veg, blindvei på Nesttun, går nordover fra Fanavegen.

Offerdal, Alfred, lagerekspeditør som ble henrettet av tyskerne under den annen verdenskrig. Fikk en vei på ytre Laksevåg. oppkalt etter seg.

Ohe, Johanne Magrethe van der, Danckert Danckertsen Krohns andre kone, levde fra 1728 til 1804. Krohn og van der Ohe, som var som var barnløse, opprettet Danckert Krohns Stiftelse.

Olaf Ryes vei, vei på Nygårdshøyden, oppkalt etter generalmajor Olaf Rye (1791-1849).

Olav Kyrres gate, gate i Bergen sentrum, fra Vågsallmenningen til Langes gate. Oppkalt etter kong Olav Kyrre (ca. 1050-1093) som skal ha vært den som grunnla Bergen som kjøpstad.

P
A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å til bunn til topp

Paradis, boligstrøk som ligger mellom Storetveit og Hop. Området har sitt navn etter en husmannsplass under Storetveittræet.

Paradisalleen, vei fra Nesttunvegen til Jakob Kjødes veg.

Paradishøgda, blindvei nordøstover fra Paradisleitet.

Parkveien, vei på Nygårdshøyden. Ble anlagt i 1880-årene, og fra 1881 gikk den under navnet Store Parkvei. Fikk navnet Parkveien i 1948. Har blant annet en rekke bygninger med sirlig enkel nyrenessanse-stil.

Petersen, Chr. Petersen levde mellom 1858 og 1948, og var grunnleggeren av Eidsvåg fabrikker. Petersen kjøpte Eidsvåg mølle i 1896 og bygget en fabrikk for ullvarer og andre tekstilprodukter for konfeksjonsindustrien. Petersen brukte moderne teknologi og var raskt i gang med produksjon av varer med god kvalitet. Området, som tidligere hadde vært området for Eidsvåg mølle, ble bebygget med arbeiderboliger og et modernerne industriannlegg. Fabrikken ble nedlagt i 1972; og senere har eiendommen blitt forvaltet av aksjeselskapet Eidsvåg fabrikker.

Pontoppidans, Erik (den yngre), levde fra 1698 til 1764 og var biskop i Bergen fra 1747 til 1754. Har en egen gate i Bergen sentrum oppkalt etter seg.

Professorvegen, blindvei nordover fra Conrad Mohrs veg med fotgjengersamband til Kirkevegen. Veiens navn oppstod på folkemunne og har sin opprinnelse i at området ble utlagt for å skaffe boligtomter til Universitetet i Bergen da det var nytt. Navnet ble offisielt vedtatt i 1958.

Promsgate, gate fra krysset mellom Skansen og Skanseliken til Småskansen. Oppkalt etter kjøpmann Jacob Prom, som eide Store Bleken fra 1827. Promsgate er nederste holdeplass på Fløibanen.

Puddefjorden, navnet på en arm av Byfjorden til Nordnespynten og helt sør til Solheimsviken og Strømmen.

Puddefjordsbroen, bro over Puddefjorden, fra Møllenpris til Laksevåg. Oppført i 1956 og videre utbygget med flere felt på slutten av 1990-tallet.

Punktum, navn på sted på toppen av Kalfarveien, ved Store Kalfaret. Navnet kommer av at søndagspromenaden som gikk igjennom Lindealleen fra Stadsporten her hadde sitt vendepunkt.

Pyttergrenden, blindvei fra Sandviksveien, øst for Sandvikstorget.

Pütterstuen, stue i Svensgården på Bryggen. Den mest staselige av alle stuene på Bryggen. Oppkalt etter Friedrich Christian Pütter som levde mellom 1726 og 1782 og som tok borgerskap i Bergen i 1766.

Pålaveien, vei i Godvik, oppkalt etter Pål (eller Paul) som bodde ved den gamle veien, og som hadde spring hvor folk kunne få vann.

Paashes allé, blindvei på Paradis.

R
A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å til bunn til topp

Rabben, blindvei i Hordvik.

Rakkerhaugen, eldre navn på Sydneshaugen. Fikk navnet fordi dette var et rettersted og fordi bøddelens medhjelper ble kalt rakkeren. Retterstedet ble brukt siste gang i 1803, da lærdølen Anders Lysne ble halshugd for å ha nektet å gjøre millitærtjeneste.

Rambjøllevegen, blindvei mellom Nesttun og Nattland.

Rasmus Meyers Allé, gate i Bergen sentrum, fra Christies gate sørover langs vestsiden av Lille Lungegårdsvann - og med samband til Lars Hilles gate. Oppkalt etter kjøpmann og kunstsamler Rasmus Wold Meyer som levde fra 1858-1916.

Roald Amundsens vei, vei på Minde, oppkalt etter polarfarer Rolad Amundsen.

Rosenkrantztårnet, bygning oppkalt etter Erik Ottesen Rosenkratz, som var lensherre på Bergenhus i årene 1559 til 1568. Tidligere ble byggverket kalt Valkendorfstårnet etter Rosenkrantz´ forgjenger, Christoffer Valkendorf. I 1270-årene på Magnus Lagabøtes tid lå det et kastell her. Dette hadde vollgrav og vindebro, samt et kapell.

Rundemannen, fjell på 565 meter over havet, og regnet som ett av de syv fjell rundt Bergen sentrum.

Rye, Olaf, generalmajor som levde mellom 1791 og 1849. En vei på Nygårdshøyden er oppkalt etter ham.

Rådalen, dalføre som ligger mellom Stend og Flyplassvegen. Har bossfyllingsanlegg som produserer elektrisk kraft. Den årlige produksjonen på ca. 10 millioner kWh (1994) er nok til å kunne forsyne rundt 700 husholdninger med energi.

Rådhuset, 14 etasjers høyt hus i Rådhusgaten 10 i Bergen sentrum. Kontorbygg for den kommunale forvaltningen.Huset stod ferdig i 1974 og arkitekten var Erling Viksjø.

Rådstuplass, plass i Bergen sentrum som omfatter gateløpene omkring Det gamle rådhus fra Christies gate til Allehelgensgate og Rådhusgaten.

Rå skole, ungdomsskole i Steinsviksvegen. Oppført i 1961.

Råtun, blindvei i Fana, går sørover fra Grimseidvegen og øst for Fana stadion.

Rådhuset, (Bergen rådhus) 14-etasjes høyhus i Bergen sentrum. Huset er kontorbygg for den kommunale forvaltning. Tegnet av arkitekt Erling Viksjø og oppført i årene 1971 til 74.

S
A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å til bunn til topp

Sagen, Lyder Christian, levde mellom 1777 og 1850 og var lektor ved Bergen katedralskole. Sagen utgav bl.a. Bergens beskrivelse, sammen med Herman Foss. I sitt virke som lærer påvirket han flere generasjoner med sitt dannelsesideal.

Schreuder, Hans, (død 1728), generaltollforvalter. Lot Hagerupsgården (også kalt Stiftgården) oppføre som privatbolig i 1705.

Schjøtstuene, er en samling av originale og rekonstruerte bygninger fra middelalderen. Bygningene er oppført ved Mariakirken i årene 1935 til 1938, og blir benyttet som museum og selskapslokaler. Navnet er avledet av det norrøne skytningstofa, som betyr stue for sammenskuddsgilde. Gårdene på Bryggen hadde slike stuer, som ble brukt til gildehaller og fellesrom i forbindelse med matlaging for flere husholdninger.

Sentralbadet, ble oppført i 1960 og er byens første svømmehall. Arkitekten var Halfdan Grieg. Sentralbadet ble ombygget i 1981-85 og har et svømmebasseng på 25 X 14,5 meter. Adressen er Teatergaten 37.

Stadionveien, vei på Laksevåg, mellom Kringsjåveien og Herman Grans vei.

Stadsporten, navnet på en portbygning som ligger mellom Kong Oscars gate og Kalfarveien. Før byutvidelesen i 1876 markerte Stadsporten grensen til Domkirkens landsogn. Grunnsteinen til bygningen ble lagt av slottsherre Oluf Parsberg i 1628.

Steinkjellerkroken, gate i Bergen. Fikk navnet sitt 1. juli 2002.

Stiftsgården, se: Hagerupsgården.

Store Lungegårdsvann og Lille Lungegårdsvann, blir i dagligdags tale gjerne kalt Storlongeren og Smålongeren. Opprinnelig var begge disse vannene en arm av Puddefjorden. Navnet kommer av Lungegården (som i middelalderen hadde navnet Alrekstadvågen etter kongsgården Ålrekstad).

Sundt & Co as., navnet på et firma i tekstil- og manufakturbransjen som ved sin engroshandel lenge var blant Norges største. Ble startet av Christian Gerhard Ameln Sundt i 1845 og omgjort til aksjeselskap av Sundts sønn Gerhard Sundt i 1902. I dag ligger Sundts varehus på Torgallmenningen 14. Her flyttet firmaet inn i 1934. Huset, som er fredet, er et godt eksempel på funksjonalistisk arkitektur; arkitekten for dette huset var Per Grieg.

Sundt, Christian Gerhard Ameln, kjøpmann som levde fra 1816 til 1901 og som startet Sundt & Co i 1845. Firmaet startet som en manufaktur- og kortevareforretning i en mindre bygning i Strandgaten.

T
A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å til bunn til topp

Tabernaklet, Pinsemenighetens forsamlingslokale. Salen rommer ca. 600 mennesker. Huset ligger i Marken, og her har menigheten holdt til siden 1921. Adresse Marken 27.

Takvam, navnegård i Arna.

Takvamsvegen, vei på Garnes, fra Herdlandsvegen og norvestover på bro mot Ytre Takvam.

Tank, Hans, kjøpmann som levde mellom 1742 og 1804. Tank satte av penger til opprettelse av Tanks skole.

Theta, ............................................................................................ Under den annen verdenskrig innredet den norske motstandsgruppen Theta en radiosender i et hemmelig loftsrom i Enhjørningsgården. Ved et uhell ble Theta avslørt i 1942.

Tippetueveien, vei mellom Fjellveien og Fløystangen.

Tverrfjellet, høyde i Fana, ligger nordvest for Nordvik og har en høyde på 268 meter over havet.

Tverrgaten, gate i Bergen sentrum, fra Marken til Kong Oscars gate.

Tyrs vei, blindvei i Loddefjord.

Tyskekirken, se: Mariakirken.

Tømmeråsen, vei på Hop, fra Kloppedalsvegen og i sving tilbake samme vei.

Tårnplass, plass mellom Christian Michelsens gate og Fortunen. Oppkalt i 1917 etter et tårn som i 1579 ble innredet til vektertårn på ruinene av Jonskirkens tårn. Fra vektertårnet pleide statsmusikantene å holde formiddagskonserter.

U
A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å til bunn til topp

Ulsbergslia, blindvei på Flaktveit i Åsane.

Ulset, boligområde hovedsaklig utbygd på 1960- og 70-tallet. Området ligger nord for Eidsvåg i Åsane. Navnet kommer av Ulsæter gård.

Universitet i Bergen (UiB), Universitas Bergensis, universitet som ble opprettet i 1946 og som begynte virksomheten i 1948. Universitetet i Bergen begynte som en direkte fortsettelse av Bergens Museum. Universitetet driver forskning og akademisk utdanning. Til universitetet er det tilknyttet rundt 850 vitenskapelige heltidsstillinger og rundt 100 bistillinger (tall fra 1994). Hvert år tildeler Universitetet i underkant av 100 doktorgrader.

Unneland, gårdsbruk i Arna.

U. Phils skole, videregående allmennfaglig skole. Adresse: Åsane Senter 52.

V
A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å til bunn til topp

Vadmyrveien, vei i Loddefjord, fra Mathopsveien til KLasatjønnveien.

Vaksdal, nabokommune til Bergen; nordøst for Bergen.

Valkendorf, Christoffer, levde fra 1525 til 1601 og var høvedsmann på Bergenhus og lensherre i årene 1556 til 1560.

Valkendorfs gate, gate fra Torgallmenning til Østre Murallmenning ved muren. Har sitt navn etter Christoffer Valkendorf.

Vågen, navnet på den armen av Byfjorden som strekker seg fra Nordnespynten og Skoltegrunnskaien til Vågsbunnen ved Fisketorget.

Vågens Bataljon, det første buekorpset for jenter.Vågens Bataljon ble stiftet i 1991 og ekserserer på Vågsallmenning og Fisketorget. Se: Buekorps.

Vågsallmenning, fra Torget til Allehelgensgate.

Vågsbotn, område i Åsane, sørøst for Langavatnet.

Vågsbunnen, område i Bergen sentrum, sørøst for Vågen.

W
A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å til bunn til topp

Wallemslien, på Laksevåg, fra Sjøkrigsskoleveien til Wallemsviksveien.

Wallemskogen, blindvei på Laksevåg, nordover fra Gravdalsveien.

Washingtonsvei, vei fra Ole Irgens vei til Nystuveien. Oppkalt etter USAs første president.

Welhavens gate, gate som strekker seg fra Professor Hansteens gate til Nygårdsparken. Oppkalt etter dikteren professor Johan Sebastian Cammermeyer Welhaven (1807-1873).

Wessel, Abraham Henriksen, Peter Wessel Tordenskiolds onkel. Tok borgerskap i Bergen i 1688. Kjøpte Lungegården på auksjon.(Døde i 1732.)

Wesselengen, område mellom Skansen og Krohnengen. Oppkalt etter Abraham Henriksen Wessel.

Wesselengens Bataljon, buekorps som ble stiftet i 1873. Ble nedlagt i 1957, men gjenopptatt i 1971. Se: Buekorps.

X
A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å til bunn til topp

Xanadu, helsestudio på Danmarksplass.

Xantippe, lite kunstgalleri og kunstbutikk i Fridalsveien på Minde. Navnet kommer formodentlig fra Sokrates sin kone Xantippe.

Y
A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å til bunn til topp

Yngve, navn på idrettslag som ble stiftet i 1882 av medlemmer i Bergen Ynglingeforening. Var tidligere et av landets mest kjente turnlag, men driver i dag fotball.

Ytre Arna, navn på tettsted ved Sørfjorden i Arna.

Ytrebygda, egen bydel med 16 107 innbyggere i 1991. I årene 1973 til 89 var Ytrebygda en del av bydelen Fana.

Ytrebygdsvegen, vei i Blomsterdalen, fra Nordåsstraumen bru til krysset mellom Skagevegen og Hjellestadvegen.

Ytre Markevei, vei fra Holbergsallmenning til Nykirkeallmenning.

Ytre Morvik, navn på blindvei vestover fra Morvikvegen.

Z
A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å til bunn til topp

Zachariasbryggen, kai i Vågsbunnen. Oppkalt etter kjøpmann Zacharias Weigner (d. 1773) som eide vestre del av de tre gårdene i Vågsbunnen etter brannen i 1702.

Zander Kaaez gate, gate fra Strømgaten til Jernbanebakken; oppkalt etter kjøpmann og legatstifter Zander (egentlig Alexander) Kaae (1712-65).

Zetlitz gate, gate fra Olaf Ryes vei til Thormøllens gate.

Zoologisk museum, hører til under De naturhistoriske samlinger. Drevet av Universitetet i Bergen. Adresse: Muséplass 3.

Æ
A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å til bunn til topp

Ægirs vei, blindvei i Loddefjord. Oppkalt etter Ægir, en norsk torpedobåt som ble bombet 9. april 1940 i Åmøyfjorden og hvor åtte personer mistet livet.

Ø
A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å til bunn til topp

Øisteins gate, gate i Bergen sentrum mellom Langes gate og Magnus Barfotsgate; oppkalt etter kong Øistein Magnusson som levde rundt 1088 til 1123.

Ønskebrønnen, er dagens navn på en 400 år gammel brønn som ble avdekket under gravning ved oppføringen av Vågsallmenning 24/28. Denne brønnen forble bevart og det oppstod etterhvert den skikk å kaste småmynt ned i den. Pengene som kommer i brønnen blir benyttet til sosiiale formål.

Ørnahaugen, blindvei i Fyllingsdalen; sørvest for Folke Bernadottes vei.

Øvregaten, navnet på byens og trolig også Norges eldste gate. Gaten strekker seg fra Vetrlidsallmenning til krysset mellom Østre Dreggsallmenning og Nye Sandviksvei.

Øyrane Torg, butikksenter i Indre Arna.

Å
A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å til bunn til topp

Aad Gjelles gate, gate i Sandviken, oppkalt etter vossingen Aad Gjelle (1768-1840), som vargravør og karttegner i Bergen.

Årstad, tidligere herred med navn etter den tidligere kongsgården Årstad eller Alrekstad.

Åsane, bydel i nordvestre del av Stor-Bergen, egen kommune i perioden 1904 til 1971. Fra 1971 innlemmet i Bergen kommune. Folketallet i Åsane steg fra rundt 19 000 i 1972 til vel 36 000 i 1991.