ParkometerProp
-Her ligger alt vi har kommet over av deilig propaganda og vakre omtalelser av bandet.
Noe sensur og kommentarer kan forekomme, men bare for alles beste.
TAV giggen
skrevet av Marit (Karlsen?) fra Trust Me (Records)
søndag, september 25, 2005
Oppå et laken
I dag? Tenkte på hvor mange folk jeg ikke kjenner som jeg drømte om i natt.
For ikke snakke om hvor mange gamle bekjente jeg drømte om. Det begynte med
et gutteband på 17-18 år som spilte live. Bandet bestod av en trommis som var
sønnen til Petter Pogo fra Jokke & Valentinerne, bassisten var sønnen til
Fredrik Wandrup(!) fra Dagbladet, keyboardisten var sønnen til Leif Gjerstad fra NRK,
vokalisten var sønnen til skuespilleren Johannes Joner og gitaristen som så ut til
å ha full kontroll på både fremtoning og spilling var sønnen til Chris Erichsen fra
The Aller Værste. Dette bandet kalte seg Betong(!) og spilte punk. Vi mellom 20 og 60
år poga og digga. I salen var det også en A&R fra Sonet. Ingen hadde sette denne fyren
før, men alle vi erfarne folka i baren gikk god for at de unge guttene i Betong kunne
signere kontrakten på stedet, uten å lese gjennom.-Men pass dere så dere ikke kjører på førsteklasse rett til helvete, sier en gammel rocker over skulderen til den unge gitaristen som signerer kontrakten med sitt eget blod. -Pass på deg sjøl du, svarer han tilbake.
Noen måneder senere hadde Betong debutplata ute. Betong var å se og høre overalt. TV, radio, aviser, Internet, klubber. Til og med Harald Eia ble så fan at han gikk opp på scenen og analyserte noen av tekstene og tok særlig for seg deres bruk av metaforer. Den ene gikk sånn som dette:
Du ligger på senga oppå et laken (Ute er det blått som faen) Står opp, ligger ned, er påkledd, er naken (Spiser mat for en annen) Henter kaffe og vin, papirer og penner (Vinen holder rolig, kaffen holder oppe) Prøver å bli kjent med noen gamle venner (Noen linjer, pennen stopper) I salen høres kjærlig latter og anerkjennende nikk fra bokforlag, mediakjendiser, skuespillere, grundere, musikere, musikkjournalister og kunstnere - samt en 40+åring som er mest opptatt av å stryke dama si hardt over rumpa. Han holder så mye på med rompa hennes at jeg en stund faller helt ut ved å tenke på damer som liker å bli klådd på så alle ser det. Sånn type dame jeg liker å kalle "vill indianer". Type Dorthe Skappel-stil i klærne, bare litt tykkere i kroppen og veldig høy på alkohol og mann. Jeg blir stående å glo på meg avsmak for dette paret som står og kommuniserer gjennom rompa hennes.
Jeg bråvåkner og er helt forferdet, for noe i drømmen får meg til å tro at jeg har vært kjempefull og vært med en mann hjem. Men nei heldigvis, ikke noe promillegriseri her i gården. Jeg ligger oppå mitt eget laken. Rimelig godt uthvilt. Og prøver å skille mellom drøm og virkelighet. Var det bare en drøm at en veldig full person fra NRK leita etter sminkedåsen sin i bindkassa på do, eller var det faktisk virkelig? En times tid ligger jeg sånn oppå lakenet og evaluerer min utekveld i går. Ha ha, det var en annen komiker der også. Vi ikke-røykere mente han hadde prompa i baren, og vi rygga og lo og pekte og holdt oss for nesen. Den eneste som ikke lo var han selv som rista febrilsk på hodet og pekte på noen andre. Og så var det han som jeg ikke husket navnet på men som jeg sist svingte begeret med på en Roskildefestival hvor vi gikk rundt med hysterisk latterkrampe av frasen "det er nøye". Vi sa "det er nøye" til absolutt alt. Så i går sa jeg bare "huff nå står navnet ditt helt stille, men det er nøye!" Og så lo vi som vi skulle ha sett hverandre for et par dager siden, og ikke 10 år. Den som faktisk ikke var der var den ukjente A&R fyren fra Sonet. Men vill indianer og alle de andre var der. I går feiret nemlig gutta i et av norges fem store, The Aller Værste, 4x50 år. Og dessuten er TAV 25 år som band i år. De og deres nærmeste holder seg jommen bedre enn de fleste.
For vi blir gamle på forskjellige måter. Det var det jeg lå og tenkte på.
Og Betong var support.
Det er bare å ta vel i mot the next generation.
posted by Karlsens Blog @ 2:00 PM
2 Comments:
Chris Erichsen said...
Hei Marit. I leting etter noe helt annet kom jeg over denne fornøyelige bloggen din. Jeg har absolutt ingenting å utsette på drømmereferatet ditt (hvordan skulle jeg kunne ha det?). Bare EN ting: Supportbandets navn var i virkeligheten ikke "Betong", men "Blodbank". Så veit du det. Hyggelig at du var der, i virkeligheten også. Beste hilsen Chris (50)
10:59 AM
Karlsens Blog said...
Nei, men har du hørt. At jeg kan være så fjern. Jeg har jo blitt fortalt om Blodbank ved flere anledninger før denne bursdagen, og hver gang har jeg humra litt over navnet. Og så skriver jeg betong. Sorry. Jeg har, som også Sæmund Fiskvik har påpekt en gang, problemer med å skille mellom drøm og virkelighet noen ganger. Det var i vrikeligheten uansett en veldig fin fest!
Betong giggen
Konsert: Valentourettes åpner STUDiO!Tirsdag 16. august 2005
Klokken 2100, Betong
Valentourettes har den æren å åpne årets STUDiO.
Joachim "Jokke" Nielsens tidligere backingband Valentinerne og Tourettes har slått seg sammen, og nå bringer de videre de gode gamle låtene som virkelig gir deg lyst til å ta en øl.
Klassikere som "Gutta" og "Øl" har nok vært fest-soundtrack for mange, og er låter som aldri blir helt borte. Sånn sett vil Jokkes arv leve tilnærmet lik evig, og Valentourettes bidrar sterkt til dette. De ser på seg selv som noe av et hyllestband, og du får ikke en bedre erstatning til en av norsk rocks aller største. Som musikalsk og moralsk støtte har de fått med seg Now We've Got Members og """""Blodbank!"""" som kveldens oppvarmere, der Blodbank er det desidert feteste og som alle må komme og se. Dessuten burde alle managere og plateselskaper i hele universet kaste seg for Parkometerpønkens føtter og gi Blodbank alt de har av ressurser.
Så ta med deg allsang-lysten og kom deg på Studentfestivalens aller første konsert.
--Funnet på Studentersamfunnets hjemmesider.-- -- Rudolf Nilsen
