|
Carl Ivar og blasfemi Som de fleste nok er klar over, brukte Carl I. Hagen sterke ord i sitt angrep på islam under sommermøtet til den svært konservative menigheten Levende Ord i Bergen. Mange kalte det ren hets, og jeg ser på det som et lavmål fra Hagens side. Muslimer tok det selvsagt ille opp, og noen gikk så langt som å anmelde Hagen for brudd på blasfemiparagrafen. Det første er ikke så rart, men det andre mener jeg var unødvendig gjort. Straffelovens paragraf 142, den såkalte blasfemiparagrafen, er en sovende paragraf. Ingen har i nyere tid blitt dømt for brudd på denne, men lovbrudd skjer altså om noen "i ord eller handling offentlig forhåner eller på en krenkende eller sårende måte viser ringeakt for nogen trosbekjennelse hvis utøvelse her i riket er tillatt eller noget lovlig her bestående religionssamfunds troslærdommer eller gudsdyrkelse, eller som medvirker hertil”. I teorien kan overtredelse av paragrafen ”straffes med bøter eller med hefte eller fengsel inntil 6 måneder.” I praksis blir ikke overtredelse straffet. Det betyr ikke at ingen har blitt anmeldt. I 1933 møtte Arnulf Øverland i retten etter å ha holdt foredraget "Kristendommen, den tiende landeplage" i Studentersamfundet i Oslo. Samme året forsøkte man å stoppe stykker ”Guds grønne enger” på Nationalteateret, og i 1979 var det Monty Pythons ”Life of Brian” som ble forsøkt kneblet. Felles for disse sakene: Frikjent, frikjent og atter frikjent. I det siste tilfellet måtte dog filmplakaten utstyres med den noe komiske advarselen: ”Dette er ikke en realistisk fremstilling av Jesu liv”. Med disse historiske opplysningene i bakhodet, er i beste fall optimistisk å tro at Carl I. Hagen vil bli dømt. I verste fall er det et angrep på ytringsfriheten. I den grønne bevegelsen er vi skeptiske til å forby det som ikke direkte skader eller utgjør en trussel mot medmennesker, dyr og natur. Meninger er altså noe vi ikke ønsker å forby. Der er vi altså uenige med flertallet på Stortinget, som synes det er en god idé med fortsatte begrensninger på ytringsfrihet i forhold til religion. (At Hagen selv henviser til ytringsfrihet i sitt forsvar av uttalelsene om islam, blir bare patetisk og dumt, når vi vet at det er nettopp FrP som sikrer regjeringen støtte til opprettholdelse av blasfemiparagrafen…) La det være helt klart: Jeg synes ikke noe om Carl I. Hagens uttalelser om islam. Men vi lever i et demokratisk samfunn, og da skal slike uttalelser møtes med debatt, ikke sensur og straffeforfølgelse. Dette er sentralt når vi snakker om toleranse: Vi må tolerere at noen er uenige med oss, at noen har avvikende meninger. Vi kan prøve å snakke folk til fornuft, men vi bør ikke rope på undertrykkelse av meninger gjennom politi og rettsvesen. Jeg sier som rettshistoriker Jørn Øyrehagen Sunde sa til NRK i mai: ”Staten har ansvar for krenkelser av mennesker, men bør overlate til Gud å ordne opp i krenkelser av Gud.” Og med egne ord: Nå må stortingspolitikerne ta til vettet og fjerne blasfemiparagrafen! Og Carl I. Hagen? La nå mannen få lov til å virvle opp grumsete holdninger i FrP uten å bli straffeforfulgt. Så vet velgerne hva de stemmer på – eller aller helst når vi snakker om FrP: Ikke stemmer på. Sondre Båtstrand, talsperson Grønn Ungdom |