Sommermorgen på Nordmøre

Gleden med å fly er ikke målet men selve turen.
Selve ideen med mikroflyging ligger begravet i denne uttalelsen. Den er det viktig ikke å glemme.  

 Billedserien ble tatt tidlig på morgenen 28 juli 01.

Flyet er  LN-YIB, en Stratus IIB fra Mikroflyprodukt i Surnadal som nå er klubbfly i klubben vår.
Fotograf: Roald Boge
Camera: Cannon Digital Ixus (2,2 MegaPixels)
Fotoserien er tatt i nærområdet av klubbstripa, alt innenfor noen minutters flytid.  Serien preges av lav sol og vanskelige lysforhold, men den gir et godt inntrykk av hvordan man kan gjenoppdage kvaliteter ved å se ting i litt perspektiv.  Jeg kan ikke tenke meg en bedre måte å gjøre det på enn å sveve blant måker og ørner i 60 miles i 3000 fot.

Gravvold flyplass Der nede ligger flystripa med et fantastisk gressteppe som banedekke.  Det har gått med mange timers blodslit for å få den til å fremstå slik.

Bæverdalen i morgensol Mot vest strekker dalen seg ned mot fjorden med elva Bøvra sakte rennende på sydsiden av dalen.  Lenger ned tar den en sving mot nord før den sikk-sakker seg ned til fjorden.

Valsøyfjord Mot nord skjærer Valsøyfjorden seg innover i et forsøk på å nå Bæverdalen.  Forsøket mislyktes men avstanden mellom Valsøyfjord og Bæverdalen er forbausende kort her oppe fra.  Med bil tar det nesten en time å komme seg dit.  Legg merke til de to idylliske vannene oppe i fjellet.

Naturfenomen Fugleperspektivet gir rom for uventede opplevelser.  Se på tegningene i dette vannet her.  Jeg er litt usikker  på hva det dreier seg om, men sannsynligvis er det algeoppblomstring.  Er det noen som har andre forslag...?

Så setter vi kursen sørover mot Surnadal.  Her ligger Bæverdalen ut til høyre og litt bak for fartsretningen retning Nordvest.  Vi flyr nå over Nordmarka som er et eldorado for frikluftsinteresserte.

Nordmarka Om Finland er de tusen sjøers land så må Surnadal være de tusen sjøers kommune.  Det sies at det er fisk selv i de minste vannene her oppe.  Kano, fiskestang, telt og sovepose gir utrolige muligheter i slike omgivelser.

Vi duver bedagelig videre over et morgentrøtt landskap med en betagende skjønnhet.

Langt i det fjerne aner vi konturene av et landskap med en helt annen karakter.  Det er Trollheimen med sine ville formasjoner som strekker seg mot himmelen.  Det landskapet egner seg best for vinterflyging.  Om sommeren er det begrenset med nødlandingsplasser inne på fjellmyrene der.

Surnadal Men før vi når Trollheimen ligger Surnadal nede i dalbunnen som et grønt innpakningsbånd.

Istidene og elva har sammen lagt grunnlaget for det frodige landskapet nede i dalen.

Nede ved fjorden ligger småbåthavna og kommunens industriområde.  Det er også her flyplassen skulle ha ligget, dvs den ligger fremdeles på kommunens reguleringsplan.  Så hvorfor ikke?  I venstre kant av bildet på andre sida av elva som munner ut, ligger Surnadalsøra.  En perle som virkelig er verdt et besøk...

Surnadalsøra Der nede på sørsida av elva ligger "Øra"  I gamle dager var dette sentrum i kommunen.  Her la dampen til som var den viktigste kommunikasjonsveien til omverdenen og da i første rekke Kristiansund.  En annen kuriositet er at Kristiansund i stor grad er bygget vha sand fra elveoset her.  Store sandlektere gikk i skytteltrafikk under gjenoppbyggingen etter krigen.

Kommunesenteret i bakgrunnen med skoleområdet litt under midten av bildet.  Surna slynger seg dovent nedover på sin ferd mot fjorden.  Det er litt vanskelig å få øye på fiskerne på denne avstanden, men de er det mange av.  Grenseløst tålmodig står de der og venter på storfangsten.

Så setter vi kursen hjemover igjen.  Den trolske stemningen som hviler over landskapet er påtrengende også inne i cockpiten.  Det er nesten så en kan "se" alvene nede på myra....

Jeg må ta en runde på nordsiden av Bæverdalen før jeg svinger ned i dalen for å lande.

Og der nede ligger Gravvold og venter.  Enda har ikke sola kommet skikkelig opp og vi aner døsigheten som enda hviler over dalen.