Esther er ni år og bor på et hjem for foreldreløse piker. Gjennom sitt korte liv har hun måtte oppleve en hel del ting som en normal niåring ikke burde oppleve. Hun ble foreldeløs i hjemlandet Russland, for så å bli adoptert til Amerika. Hennes siste adoptivfamilie døde i en tragisk brann hvor Esther så vidt overlevde.
Den Amerikanske familien Coleman sliter med traumer etter at deres tredje barn var dødfødt. De bestemmer seg for å adoptere og valget faller på lille, søte Esther som allerede ved første møte sjarmerer dem i senk. Det tar ikke lang tid før ulykkene finner Esther. En klassekamerat fall stygt ned fra en sklie - Og der er Esther. En nonne fra pikehjemmet blir slått i hjel - Og der er Esther, igjen. Og ikke minst hennes forrige adoptivfamilie som brant inne.
Moren, Kate, skjønner fort at noe er galt og det går opp for henne at hun ikke vet så mye om sin nye datter som hun først trodde. Hun begynner derfor å grave i Esthers fortid for å finne ut hvem hun egentlig er og hvor hun kommer fra. Det viser seg at barnehjemmet i Russland, hvor hun kommer fra ikke har noen papirer på at hun noen gang har vært der, og har heller aldri hørt om henne. Så hvor kommer hun fra? - En ting er sikkert: Noe er galt med Esther.
Mange av scenene i filmen fester seg virkelig på netthinnen, og gir oss ikke akkurat lyst til å adoptere små russiske jenter. Det er for mange "skremmeskudd", hvor meningen er at man skal bli skremt uten at det egentlig skjer noe. - Ja, gode skrekkfilmer skal også inneholde disse, men her var det litt for mange.
Skuespillerne er det ingenting å utsette på, det blir gjort en bra jobb når man kan leve seg så godt inn filmen at man har lyst til å filleriste Esther(Isabelle Fuhrman). Ellers får de også cred for å ha satt seg inn i tegnespråk fordi filmen inneholder en karakter som er omtrent døv.
Når det først er skikkelige skrekkscener har de ikke spart på kruttet, eller blodet for den saks skyld.
(!SPOILER!)
For dere som ikke har sett filmen: Hopp over dette!
Filmen inneholder det ganske mange andre skrekkfilmer gjør: En person som står å ser i speilet og plutselig er noen der, en hovedperson som ser det som virkelig foregår men av en eller annen grunn ikke blir trodd, og musikk som bygger opp til noen forferdelige høye toner som hyler i øret ditt. Men: Til tross for at det var et ganske kult konsept med å få en tretten år gammel jente til å spille ei på ni for så å vise seg at hun er 33 så føler vi at filmen bryter ved en del etiske normer og moral.
For det første er mange av scenene i filmen ekstremt voldelig og som sagt ble det ikke spart på noe. For det andre var det også en heftig sex-scene på kjøkkenet og i og med at mesteparten av filmen omhandler små barn blir dette i drøyeste laget. Ikke nok med det, vi fikk også hakeslepp da vi så ei ni år gammel jente legge an på faren. Vi stiller spørsmål ikke bare ved det etiske i selve filmen men også hvordan det gikk for seg for barna under innspillingen.
(!SPOILER SLUTT!)
Når vi ser bort fra dette tok det også for lang tid før nervene ble satt i gang under høyt tempo og før poenget kommer fram.
Det som løfter filmen er at når ting først blir satt i gang så klarer du ikke ta øynene vekk fra skjermen. Det blir rett og slett nervepirrende.
- Dette og andre visuelle effekter gjør at den ikke får bunnkarakter.
Terningkast: