Retriever rasene
- Retrieverens ”turbo hund”
Hjemland: Storbritannia
Rasehistorie:
Rasen ble skapt på 1800 - tallet, da det ble populært å bruke en egen hund til kun apportering av skutt fugl. St.Johnshunden fra New Foundland er rasenes standard, gjennom labradoren. Ved innkryssing av setter og collie ble den moderne Flat Coated Retrieveren skapt. Grunnen til at collien ble innkrysset var for å få pelsen rett, i stede for den den tidligere bølgete pelsen (wavy coated retriever). I 1864 ble det første eksemplaret vist på utstilling og vakte stor interesse. raskt etablerte den seg som den mest populære retriever-varianten, men etter 2. verdenskrig ble tok labrador og golden retriever over. Nå der det i midlertidig ut til at rasen igjen vinner økende popularitet over hele verden. Flaten (som den kalles) er en tillitsfull, glad og vennlig hund, som aldri blir helt voksen. De er kjent for å være gode familiehunder, men krever mye mosjon, de passer derfor den aktive familien.
Rasens standard:
Hode: forholdsvis langt, bred skalle, synlig moderat stopp, snutepartiet er kraftig, langt. Rett neserygg, parallell med skallens overlinje. Stor nesebrusk, vide nesebor.
Øyne: middels store øyne, øyenåpningene ovale og vannrettstilt, iris mørk til nøttebrun.
Ører: små ører som bærers hengende tett inntil hodet.
Bitt: saksebitt.
Hals: lang, tørr, går mykt over rygglinjen.
Kropp: dypt, ganske bredt bryst, rommelig og med godt forbryst. Kort lendeparti.
Ben: god beinstamme, rette forben, godt skråstilte skuldre. Muskuløse og parallelle bakbein med normal vinkling.
Poter: runde, sluttede, sterke, hvelvede poter med godt samlet tær og kraftige tredeputer.
Hale: Forholdsvis kort og rett. Godt ansatt, livlig halebevegelser, aldri meget over overlinjens forlengelse.
Pels: tett og av fin kvalitet og stuktur, så rett som mulig. Gode faner på hale og samt for- og bakbein.
Farge: sort eller leverbrun.
Størrelse:
hannhunder 58 – 61 cm.
tisper
56-59 cm.
Curly - coated retrieveren
Hjemland: Storbritannia
Rasehistorie:
Denne rasen ansees for å være den eldste av de engelske retrieverrasene. Man er ikke sikker på dens opprinnelse, men antar at flere forskjellige fuglehundraser finnes blant forfedrene. Det dreier seg om den nå utdøde english waterdog, irsk vannspaniel, setter, St. Jonshund og puddel. Rasen ble vist på utstilling første gang i 1860. Det er en utmerket jakthund med stor arbeidslyst og utholdenhet, samt en glimrende apportør. Til tross for dette har den som jakthund alltid stått i skyggen av de andre retrieverrasene. Den er ingen tallrik rase, og avlsmatrialet et derfor ikke størst.
Rasens standard:
Hode: skallen er lang, flat og velproporsjonert. Kjevene lange og sterke, nesebrusken sort hos sorte hunder, brun hos brune.
Øyne: sorte eller brune, ganske store.
Ører: små og lavt ansatt, tilliggende og dekket med småkrøllet pels.
Bitt: saksebitt.
Hals: ganske lang, kraftig uten å være grov, tørr.
Kropp: dypt, romslig og langt bryst. Ganske langt lendeparti, buklinjen noe opptrukket.
Ben: lane skulderblad, godt tilbakelagt og muskuløse. Sterke og muskuløse for- og baken. God beinstamme. Moderat vinklet i kne- og haseledd, lave haser.
Poter: runde, kompakte og hvelvende.
Hale: ganske kort, bæres i rygglinjens forlengelse, avsmalende mot spissen og dekket av småkrøllet pels. Høyt båret hale er uønsket.
Pels: hele kroppen er dekket av små krøller. Dette er et av rasens mest typiske kjennetegn.
Farge: ensfarget sort eller leverfarget.
Skulderhøyde: 63-69 cm.
Chesapeake bay retrieveren
Hjemland: USA
Rasehistorie:
Man har ingen sikre bevis for hvordan denne eneste amerikanske retrieverrasen har oppstått. Det sies i midlertidig at en engelsk brigg forliste utenfor kysten av Maryland i 1807. Blant dem som ble reddet av besetningen var to valper av New fondlandsliknende type. De vokste opp hos befolkningen på stedet og ble krysset med lokale hunder. Gjennom linjeavl med avkommet fikk man fram en typemessig stabil rase med stor interesse for vannarbeid. Karakteristisk for rasen er at lendepartiet er like høyt eller høyere en skuldrene. Det oljeaktige pelsen samt at potene har "svømmehud" mellom tærne er andre egenheter ved rasen. Den er en utmerket apportør og en robust og trivelig hund.
Rasens standard:
Hode: skallen skal være bred og med tydelig stopp, snuteparti kraftig.
Øyne: store og viddstilte, ravnfargede eller mørkt gule.
Ører: små, høyt ansatt, bæres hengende.
Bitt: saksebitt.
Kropp: kraftig, rommelig brystkasse, dyp og bred med godt buede ribben. Bred og muskuløs lend.
Ben: godt tilbakelagt skuldre , rette forben, fjærende mellomhånd, god benstamme, vinklet i kne - og haseledd. brede muskuløse lår.
Poter: store, sluttende harepoter med svømmehud mellom tærne.
Halen: skal nå til hasen og være tykk ved roten. bæres lett bøyd, men ikke over ryggen.
Pelsen: typisk for rasen. tykk og relativ kort (ikke over 4 cm) med tett og fin underrull. pelsen på hodet og ben er kort og rett. bølget pels må kun finnes på skuldre, nakke, rygg og lår. pelsen skal kjennes oljeaktig og hard. kvaliteten er avgjørende for hundens bruksegenskaper.
Farge: varierer fra mørkebrun til matt gulbrun.
Skulderhøyde:
hannhund - 58-66 cm.
tispe - 53-61 cm.
Golden retriever
Hjemland: Storbritannia
Rasens historie:
Den kommer fra grensetraktene mellom England og Skottland. Det er en ganske "ny" rase, som dateres til siste halvdel av 1800-tallet. Rasen har oppstått ved linjeavl på gul retriever og tweed water spaniel. Målsetningen med avlsarbeidet var å skape en hund med utpreget apporterings- og arbeidslyst. Den er følsom og lett å trene, lydig og meget vennlig. Foruten å være apporterende jakthund er den umåtelig populær som familiehund over hele verden.
Rasenes standard:
Hode: gode proporsjoner, skallen er bred men ikke grov. Kraftig bred og dypt snuteparti, luike langt som avstanden fra stopp til nakkeknøl. Sort nesebrusk.
Øyne: Mørkebrune, vidstilte, øyenlokksraden er mørk
Ører: middels store, ansatt i høyde med øynene.
Bitt: saksebitt.
Hals: tørr, muskuløs og av god lengde.
Kropp: velbalansert med kompakt, dypt og langt bryst og rett overlinje. Sterk lend.
Ben: kraftig beinstamme, lang og godt tilbakelagt skuldre, lang overarm, rette forben. Velvinklet, muskuløse og parallelle bakben med lave haser.
Poter: sterke, hvelvende og runde kattepoter.
Hale: ansatt og båret i høyde med rygglinjen. Skal nå til hasespissen.
Bevegelser: Kraftig, parallelle med godt driv.
Pels: FLat eller bølget med riktig beheng, tett og vannavstøtende underrull.
Farge: alle nyanser av gyllen eller fløtefarget. Noen få hvite hårstrå i brystet er tillatt.
Skulderhøyde:
hannhund 52-58 cm.
tispe 48-54 cm.
Labrador retriever
Hjemland: Storbritannia
Rasehistorie:
Det finnes mange teorier ang. rasens historie. Det er i midlertidig klart at man i begynnelsen av 1800-tallet brakte hunder fra Labrador-halvøya på Canadas østkyst til England. St. Johnshundene, som de ble kalt, ble krysset med en med engelske stående fuglehunder, og etter hvert ble det etablert en typefast rase. Labrador retriever ble anerkjent av The Kennel Club i 1903. Hunden er skapt for å arbeide som apportør ved fugle - og småviltjakt. Den har stor arbeidsvilje og er lett dressert. Dette gjør at den også brukes som førerhund, narkotikahund, til oppsporing av mugg og div. i bygninger og mange andre oppdrag. Rasen er meget utbredt over hele verden som kjent og kjær selskapshund, og avlsmatrialet er stort.
Rasens standard:
Hode: bredt med markert stopp. Middels lange, kraftige kjever, sort nesebrusk.
Øyne: middels store, brune eller nøttebrune, vennlig uttrykk.
Ører: ansatt langt bak på skallen, ikke særlig store, og hengende tett inntil kinnene.
Bitt: saksebitt.
Hals: kraftig, sterk og tørr.
Kropp: bredt og dypt bryst med godt buede, tønneformede ribben, rett rygg, bred, kort og kraftig lens.
Ben: godt tilbakelagt, lange skuldre, rette forben med kraftig beinstamme. Velutviklet bakstilling. Velvinklede, parallelle bakbein, lave haser.
Poter: runde, kompakte, med godt hvelvende tær og sterke tredeputer.
Hale: typisk for rasen. Middels lang, meget tykk ved haleroten, rund og med god pels, uten fane. Bæres i forlengelse av rygglinjen, men aldri over.
Bevegelse: parallelle, frie og med godt fraspark, jordvinnende.
Pels: karakteristisk rasetrekk. kort og tett uten bølger eller faner, og med vannavstøtende underrull. Farge: ensfarget sort, gul eller lever/sjokoladebrun. De gule kan variere fra lys kremfarget til reverødt.. Liten hvit flekk i brystet er tillatt.
Skulderhøyde:
hannhund: 56-57 cm.
tispe: 54-56 cm.
Nova scotia duck tolling retriever
Rasehistorie:
Rasens bakgrunn er mildt talt blandet. man går ut fra at de øvrige retrieverrasene er med, liksom cocker spaniel, irsk setter og dertil lokale gjetehunder, men innslag av små spisshunder. Målsetningen den gang man skapte rasen var å få frem en revelingnende hund, som på revens spesielle vis lokket til seg trekkende sjøfugl og ga jegeren anledning til skudd. Denne jaktmåten er "tolleren" alene om. Jaktmåten passer yppelig på Canadas østkyst, og hundens andelokking avsluttes med at den apporterer byttet etter at byttet er felt.
Rasens standard:
Hode: kileformet med bred skalle som er lett rundet og har svakt markert nakkeknøl og flate kinn. Moderat stopp. Ganske kraftig snuteparti. Sort nesebrusk eller farger som harmonerer med pelsfargen. Tettsluttende lepper, sterke kjever.
Øyne: mandelfarget, middels store, vidstilte, ravfarget eller brune.
Ører: trekantede, middels store, høyt ansatt og langt tilbake på skallen, lett reist ved basis, for øvrig hengende.
Bitt: saksebitt
Hals: kraftig, muskuløs, middels lang, tørr.
Kropp: markert manke, kort og rett rygg, jevn overlinje, sterk lend. Dyp og romslig brystkasse, godt buede ribben, lett opptrukket buklinje.
Ben: velvinklet skulderparti, godt tilliggende albuer. Sterke, rette og parallelle forben med kraftig benstamme. Spenstig mellomhånd. Velvinklet, parallelle bakben med god muskulatur, lavt ansatt haser.
Poter: middels store med kraftig svømmehud, tette og runde med godt buede tær og tykke tredeputer.
Hale: ansatt i rygglinjens forlengelse. Skal nå til hasen. Rikelig og flotte faner. Bæres under rygglinjen i hvile, men høyt over ryggen i bevegelse eller når hunder er oppmerksom.
Bevegelse: sterke, spenstige og ledige med godt fraspark. Passgang er vanlig.
Pels: vannavstøtende dobbel pels med en tett og myk underrull og middels lang, ganske myk dekkpels,. krøllet på ryggen, for øvrig helt rett. Noe bryst pels, moderate faner på bak- og forben og lår.
Farge: forskjellige nyanser av rødt eller oransje med vanligvis en av følgende hvite tegninger på halespiss, poter, bryst og bliss.
Skulderhøyde:
hannhund - 48-51 cm.
tispe - 45-48 cm.