|
Super Size me - sannheten om McDonalds  Vel, jeg har sett den! Og her kommer en grundig innføring i filmen; ikke bare med mannen, men om McDonalds og USAs forhold til FastFood generelt. Alle disse opplysningene er selvnoterte, for vi driver ikke med Copy-Paste her i gården!  Det startet med at Morgan Spurlock, en ekstremt modig (eller kanskje bare nysgjerrig) mann bestemte seg for å finne ut nøyaktig hva McDonalds-mat gjør med kroppen. Han bestemmer seg for å gå inn på en 30-dagers ”diett” hvor han bare spiser McDonalds-mat. Gjennom disse 30 dagene må han ha smakt på alt på menyen minst en gang. Videre må han bestille et Super Size-måltid hvis betjeningen spør om det (Super Size tilsvarer en porsjon som er enda større en Large). Mange amerikanere bruker bil til alt, og det er en del som ikke går mer enn 2000 skritt om dagen. Morgan skaffer seg en skritteller, og i forsøket sitt har han ikke lov til å gå mer en 2000 skritt om dagen; altså må han ta mye bil, og lite spasering. Det blir gjennomført et titalls helsesjekker før McDonalds-forsøket skal gjennomføres, og Morgan viser seg å være over den gjennomsnittelige amerikaner helsemessig. Han er sporty, veier normalt, og er en glad og lystig type, så alle disse ”bivirkningene” han får under forsøket skyldes ene og alene McDonalds-maten. Keep that in mind når du leser videre. Opprinnelig vekt før McDonalds-kuren: 84 kg. Kolesterol før McDonalds-kuren: 165  Dag 5: Helsa begynner allerede å synke. Dagens porsjon med yogurt-greie inneholder et langt, ekkelt hår! Og på bare fem dager har Morgan gått opp fra 84 kg til 88,5. Dette er 5 % økning i vekt! Dag 6: Morgans kommentar: ”That’s miserable!” Dag 7: Morgan begynner å føle et slags press i brystet. Dag 8: Stakkars Morgan må spise en fiskefilet som ser ut som om noen har hoppet på den med et par skitne gummistøvler. ”Shit” Dag 9: Morgan begynner å føle seg deprimert, og faktisk har han begynt å bli nærmest avhengig av McDonalds-mat. I tillegg er han lei av menyen. Dilemma, kan man si. Dag 10: Kvalmen kommer snikende. Det er umulig å få tak i en brosjyre hvor man finner næringsinnholdet i McDonalds-maten. Morgan gikk innom mange McDonaldser, og bare halvparten av dem hadde det oppslått (godt gjemt bak plakater o.l) Dag 12: Helsesjekk: Ja, nå har Morgan måttet løsne på beltespenna. Magen begynner å strutte! Legene fastslår at Spurlock faktisk spiser 200 % mer enn han trenger I tillegg har han gått opp enda mer i vekt, og veier nå 92 kg. 8 kg på 12 dager!! Dag 13: blir spist på en fet McDonalds i Texas, som faktisk har laget ”spesialretter” som bare finnes i Texas! Går det an å bli sykere? Dag 14: Huston – Amerikas feteste by. Selvfølgelig lurer de på om han vil ha Super Size, og reglene han har laget seg gjør at han må akseptere – stakkar! Dag 16: McDonalds-dietten tar innpå. Morgan begynner å ”dette sammen”, og blir mer og mer uenergisk. Dag 18: ”I feel horable today” Hodepinen kjem snikandes. ”My body hates me!” Ny helsesjekk på Morgan. Kolestrolet hans – som opprinnelig lå på 165 – har nå gått opp til 225. Leveren hans blir fastslått som ”syk”, og alle ekspertene råder ham til å slutte med ”dietten”. Morgan er for tiden trøtt, sløv og utslitt, men gir ikke opp dietten. Han vil tydeligvis komme til bunns i McDonalds-matens hemmeligheter [DN takker deg, o modige mann]! Dag 21: Morgan våkner klokka 02.00 midt på natta, får ikke puste, er glovarm, og føler at han har hjerteklapp. Allikevel bestemmer han seg for å holde seg til kostholdet med McDonalds-maten. Legene begynner å bli bekymret, og alle råder ham til å slutte. De ante ingenting om hvor alvorlige ting som kunne skje med Spurlock da han fortalte om forsøket, og derfor har de ingen anelse om hvordan tilstanden hans kan utvikle seg videre hvis ikke han slutter. De finner ut at Morgan blant annet kan ha fare for å få nyrestein, og hvis en med alkoholproblemer hadde kommet til dem i samme tilstand som Morgan er i, ville legene advart ham om at det er fare for at han kan dø. Leverproblemene til Morgan øker, og det er snakk om å få ham innlagt på sykehus. Dag 22: Stillesitting og glaning ut i lufta. Dag 26: får han ikke det han bestiller. Dag 27: Nå har Morgan spist like mye McDonalds mat som det er anbefalt å spise på en periode på Dag 29: Morgan har fått så dårlig kondis at han knapt orker å gå opp trappa. Minner om at han var en frisk og sporty fyr da han startet med forsøket 29 dager tidligere. Dag 30: Siste måltid på McDonalds må feires, ey?  ...æsj... - Vekt: Før: 84 kg, nå: 95 kg – økning på 11 kg - Kolestrol: Før: 165, nå: 230 - Faren for hjertefeil er doblet. - Morgan får lett hodepine når han ikke spiser. McDonaldsmaten er avhengighetsdannende. - Kroppsfett: Før: 11%, nå: 18% - av alle måltidene Morgan spiste ble han tilbudt Super Size på 9 av dem - fem i Texas. Ja, var det noe å tenke over, kanskje? På bare 30 dager – en måned – ble Morgan Spurlock forvandlet fra en sunn og god fyr til en småfeit fyr med dårlig helse, ofte hodepine, sløv og usunn. Hvis du fortsetter å lese, vil du bli fortalt litt mer om McDonalds rolle i USA, og ettervirkningene i landet etter at ”Super Size me” kom ut på kino. - Hvorfor er barn så opptatt av McDonalds? Fordi Mc’erne er slue små slasker som appellerer tilbarna ved å lage egne lekeplasser, ballerom, bursdager, Happy Meal med leker, også videre. Barn vet ikke bedre enn at dette er et morsomt lekested der man kan spise god hamburger, og voksne flest lar seg dra med på McDonalds. Dermed har barnet gode minner fra stedet når det vokser opp, og fortsetter å dra til McDonalds videre i livet. Sleipt? Ja! - Filmen tok også for seg andre amerikanere. En av disse var en mann som bokstavelig talt var hekta på McDonalds. Fyren hadde faktisk spist 265 BigMacer på en måned. I tillegg hadde han selvfølgelig en t-skjorte på seg med teksten "Party with BicMac" påskrevet. Gjennom hele livet hadde denne mannen spist til sammen 19 822 BigMacer. - Barn som ser en del på tv blir utsatt for ikke mindre enn 10 000 matreklamer på tv! - I filmen gikk de inn for å undersøke barns kunnskap om kjente karakterer og personer. Her er noen av dem: Bilde av Jesus: Barnet: "Is that... George Bush?" Bilde av Pippi: Barnet: "Dunno." Bilde av Ronald McDonald Barnet:"IT'S RONALD MCDONALD!" - Fastfood mat blir også brukt som skolemat på mange skoler i amerika. Mange elever spiser kun pommes frites til lunsj, fordi de ikke har noe bedre mattilbud. Andre skoler disker kun opp med oppvarmet ferdigmat som smaker dritt. På en skole for problembarn, derimot, setter de fokus på sunn og næringsrik mat, og gjett hva som skjer: Barna blir mye mer konsentrerte, for ikke å snakke om rolige. - Altfor få amerikanere vet hva en kalori er, og de færreste bryr seg (undersøkelse ble gjort). (Kalorier er et mål på energi) - Det er kun 7 ting på McDonalds som ikke inneholder sukker. - McDonalds har nå tatt seg den frihet å dele inn kundene sine i forskjellige ’grupper’. Heavy-users er de kundene som spiser på McDonalds omtrent en gang i uka, og disse utgjør 72% av McDonalds-forbrukerne. Super-heavy users er de som spiser 3-4 ganger i uka, og disse utgjør faktisk 22 % av kundene. Sykt! - Flere amerikanere kan ikke engang Amerikas slagord-ting ("Vi sverger å gjøre alt for amerika, vårt fedreland"-greie), men slagordet for BigMac ramser de opp som ingenting. Denne kjeden tar over verden hvis ikke vi gjør noe snart! - I 2004 kom Cheesburgerloven ut. Denne loven forbyr saksøking av fastfoodkjeder (de fleste har vel hørt om de to jentene som ville saksøke McDonalds for å ha gitt dem usunn mat som førte til at de ble tjukke.)  Jo, det tok mannen 9 måneder å ta av seg de første 5 kiloene, og enda 9 måneder til før han var nede på normalvekt igjen. Bare tenk: 30 dager å legge på seg – 18 måneder å gå ned igjen. Er en cheesburger virkelig verdt det? Det tok åtte uker på vegan-diett før leveren til Morgan kunne puste fritt igjen og være utenfor faresonen. Det gleder oss også å meddele at seks uker etter at ”Super Size me” hadde premiere, fjerna McDonalds Super Size-tilbudet. Seier! |