Mann av Huuse - erobringen av Logen

Bit for bit setter vi i fanklubben nu sammen den definitive rapport fra Kaias erobring av Bergen. Entydig triumf
og knallsuksess er ord det er nærliggende og fristende å bruke. Men vi lar dem ligge litt for å gi sammendraget vårt et
skinn av objektivitet. Som vanlig kommer vi sent, men sterkt. Det er vanskelig å ballansere det daglige livs utfordringer
mot våre plikter som eneveldig fanklubb. Dette faller oss særlig vanskelig i disse skjebnetunge dager. Nå står nemlig Kaias
fjerde cd for døren, og naturlig nok fordreier den noe av vårt virkelighetssyn. Dagene passerer som om man lever i en
konstant nedtelling. Nok om det. Her skal det dreie seg om hvordan Kaia kom, så og la oss flate. Hill Kaia. Bergen er
overvunnet. Nu trykker man på objektivitetsknappen.

Disse bildene er uomtvistelige beviser på Kaias makt på scenen. Hun overøser med sjarm, humor og talent.
Som fan fins det få ting som er morsommere enn å sitte som del av et større, trollbundet publikum mens Kaia
overbeviser de tvilende og overbegeistrer de trofaste. At de to konsertene i Logen var en del av den utvidete
Mann Av Huuse turneen, var bare dobbelt artig. Jan Eggum er jo ingen nykomling i bransjen. På scenen viser han
selvsikkert hvorfor han er godt på vei til å bli en norsk viselegende, så det er bare ekstra krydder når Kaia
tar ham med på lasset. Dessuten trekker de sammen større publikum, noe som betyr at man får oppleve Kaia i et
større format en man er vant med. Det er særlig spennende for dem av oss som er mest vant til å se henne i intime
kafeer. I denne forbindelse må det selvfølgelig understrekes at Kaia behersker begge formater like godt. Den ene
opplevelsen kan ikke verdivurderes som mer høyverdig enn den andre. Når det er sagt, må det legges til at det er
tilfredsstillende å se henne vise hva hun kan foran et stort utsnitt av Bergens besteborgerskap.

Førsteinntrykket Kaia gjør når hun inntar scenen ar alltid bra. Søt og beskjeden,
men selvsikker. Det kaldeste hjerte tines fort. På fredagskonserten var Kaia særdeles
pent antrukket. Som vi har påpekt ofte på denne siden, kan Kaia til tider være litt
av en stilskifter. Tommelen opp for valg av plagg denne gangen. Nå kan det argumenteres
at det er det akustiske som teller, men for fanklubben er det visuelle uløselig knyttet
til en liveopplevelse av Kaia. Poenget er tross alt at man skal både se og høre.
Jan Eggum var kledd slik Jan Eggum ofte er, men han hadde noen særdeles iøyefallende
sko. Idet man så ham var det aller første som jaget gjennom hodet "SKO", og så
la man merke til hvem de satt på. De kastet seg kjapt ut i en setliste som minnet
om den de brukte på Josefine. Vi noterte ikke sangrekkefølgen denne gangen, men tror
likevel man utfra minnet kan anslå at den var bortimot identisk. Dessverre ikke like
solid gjennomført.

---

Fredag, endelig i Bergen

Dette var første fulltallige fanklubbseanse på altfor lenge. Spenningen
var derfor påtagelig. Idet vi bante oss vei gjennom lokalet for å innta
våre plasser, fikk vår blendende hvite uniform med Kaiamotiv mange både
misbilligende og bifallende blikk. En dame spurte oss til og med om vi
solgte dem. At vi ikke gjør det kan tolkes som et eksempel på denne
fanklubbens elendige forretningssans, eller, slik vi foretrekker å se det,
som et eksempel på idealisme fri for kommersiell egeninteresse.

Sitteplassene vi fikk denne gangen var perfekte. Enda bedre enn våre
RESERVERTE plasser på Josefine. Vi satt på tredje rad, ytterst på høyre
side, og hadde dermed utmerket overblikk kombinert med en smule privatliv
og lettvint adgang til toalettet. Med fanklubbens inntak av alkohol er den
slags luksus ikke noe å kimse av. Selvfølgelig ankom vi i meget god tid. Her
tages ingen sjanser. Følgelig kunne vi nyte en behagelig fordrink utenfor lokalet,
hvor vi småsnakket med resten av publikum og nøt godt av oppmerksomheten
fanklubbens uniform alltid får.

Hver gang Kaia inntar scenen må man i fanklubben anstrenge seg til
det ytterste for å opptre anstendig. Impulsen er
å hoppe opp på stolen og klappe jublende. Denne impulsen blir
sterkere utover kvelden, og det må nok innrømmes at den etter
hvert får større og større innflytelse over våre
handlinger. Kremt. Denne gangen var intet unntak, og som alltid
gjør vi vårt beste for å sørge for at vår heltinne får mer applaus enn
kjæresten sin. Vi er temmelig sikre på at hun får den største
entusiasmen. Jans publikum bruker å være ganske veloppdragent
og voksent. det samme.

Selve sang-for-sang referatet fra denne konserten ville bli en ganske
meningsløs repetisjon av de store trekk fra Josefinekonserten. Vi tar
derfor for oss de mer generelle faktaene for oss her.
Vi har sagt det før: Kaia leverer alltid varene. Dette var selvfølgelig tilfelle
denne gangen som alle andre. Men det skal ikke stikkes under en stol at konserten
led betydelig av et dårlig innstilt lydanlegg. Kaia og Jan utkjempet begge en tapper
strid for å bøte på dette problemet, og lytteopplevelsen ville nok vært fantastisk
dersom innsatsen deres fikk komme til sin fulle rett. Dessverre ble det ikke slik.
Lydmessig sett ble den første kvelden noe amputert.
Her må våre ord bli lest slik de er ment. Konserten var fabelaktig. Derom hersker
ingen tvil. Kaia sang ypperlig. Jan sang nesten like godt. Lydanlegget var det eneste
som trakk ned. Publikum var overbegeistret uansett. Det ble dacapo med norsk utgave
av Morten Abels "Dude of all Dudes." Det skulle heller vært en full versjon av "Ekskoner",
men man kan ikke få alt man ønsker her i livet.

Det er alltid morsomt når man får kontakt med Kaia under konsertene, og i små øyeblikk
fikk oppnådde vi det. Fanklubben trakk seg tilbake fra denne konserten, fornøyd langt inn
i sjelen.

Lørdag, niende konsert for fanklubben!

Lørdag var høydepunktet. Kaia hadde satt oss på gjestelisten, og det må innrømmes
at det setter en liten ekstra spiss på opplevelsen å kunne gå opp til vaktene,
kremte viktig og si: sjekk gjestelisten, du gutten min.Det er da den ekte
fanklubbfølelsen setter inn. Omtrent det samme en kunstner føler når han
får solgt sitt første bilde.

Med erfaringene fra kvelden før friskt i minne, var vi snare om å innta nøyaktig
samme plassering. Et annet motiv bak dette var selvsagt at vi ønsket Kaia skulle
ha lett for å finne oss i mengden. Det må ha vært flere hundre tilhørere på
hver konsert. Bedre velkomst til Bergen kan man ikke vente for noen, selv Kaia.

Kaia dro igang, som vanlig situasjonens kaptein. Eggum fører i perioder, men
brorparten av showet kontrolleres kyndig og bestemt av Kaia Huuse. Det er
absolutt en styrke. Med tanke på at vi har flere konsertopplevelser med
begge utøvere under beltet, føler vi oss kompetente til å gjøre denne helt
objektive bedømmelsen. Ok, vi ville sagt Kaia uansett. Men hun er utrolig
dyktig. Om det er Jan som har lært henne opp, vet vi ikke. Faktum er at
hun er den vi helst vil se, den som lyser opp, den som er morsomst og den
som er mest spennende. Dessuten ville hun banke Jan i en hvilken som helst
skjønnhetskonkurranse. Sånn er det bare.

Nå som ny utgivelse lurer rundt hjørnet, er det vesentlig at man trekker
frem at flere spennende antydninger kom frem under showet, samt at enkelte
prøvesmaker ble gitt. Nevneverdig blandt dem er "En liten Lykke" og en sang
vi sørgelig nok ikke fikk med oss tittelen på. En liten lykke var vakker
Den andre sangen rocket. Forhåpentligvis innholder den nye skiven begge
inkarnasjoner av Kaia. Snart vet vi svaret.

Mang slags kjærlighet derimot kjenner vi godt. Den er morsom og solid live.
Jan Eggum kan jobben sin ut og inn, framlengs og baklengs. Mannen har sikkert ikke
gjort en dårlig konsert siden tenårene. Det er bare å bukke ærbødig og la foten
forsiktig trampe takten.

Denne sangen foranlediget Kaias tilbakekomst. Hun slo umiddelbart tilbake mot
allsang suksessen til kjæresten med En av oss. Igjen kikket hun på oss, og vi
følte oss atter en gang inkludert i den innerste sirkel av folk som vet hva
det dreier seg om. En god porsjon av publikum sang med, og Kaia lot refrenget
kjøre om og om igjen. Dette var enda morsommere enn Eggums låt, og fanklubben
forsøkte å synge høyere enn hele reste av publikum. Man nærmet seg også flaskens bunn.

Så fulgte ett slags potpurri av sanger. Kaia sang "Klovn" som gled over i Jan Eggums
"alarmen går" som igjen ble til en duett versjon av Kaias "bohem" som videre ble
"en natt er forbi" som ble til "ta meg med" som endte i selveste "ekskoner." Notatet vårt til
ekskoner var ganske enkelt YES!

"Mellom oss" var neste sang ut. Både den og "ekskoner" er kjempe favoritter for
fanklubben, så etter vår bedømmelse sluttet konserten mens den var på sitt absolutt
beste. Selvfølgelig god bedømmelse fra Kaia sin side. Hun gjorde en kjempe god versjon
av sangen. Vi skulle gjerne sagt noe kritisk, men det var rett og slett ikke en eneste
ting å rakke ned på.

"På an igjen" var siste sukk fra Eggum. Den ble fremført som duett, og gjorde seg
aldeles utmerket. Hadde vi smilt mer som publikum, ville toppen av hodene våre ganske
enkelt falt av.

De ble selvfølgelig klappet opp igjen til ekstranummer. Der valgte de en norsk
utgave av en eller annen Morten Abel låt. Det ble solid duett igjen. Vi vil kanskje
ha ønsket en Kaia sang, men etter alt vi hadde fått iløpet av kvelden ville det være
bortskjemt av oss å gjøre noe annet enn å applaudere. I det hele tatt en utrolig
god konsert.

---

Nachspiel

At Kaia er snill med fansen sin har vi visst helt siden første konsert med henne.
Det var likevel en uventet ære da hun etter konserten på viseklubben Josefine ba
oss med opp på Nachspiel på bandrommet. Før dette hadde fanklubben posert villig
for Se&Hør. Dessverre ble disse bildene aldri publisert. Bladet valgte å prioritere
Oscar-utdelingen istedet. Forstå det den som kan.Det sørgeligste er jo selvfølgelig
at et veldig flott bilde av fanklubben med Kaia gikk tapt. Slike bilder har vi altfor
få av.

På bandrommet kom fanklubben i snakk med både Jan Eggum og Kari Svendsen. Diverse
andre mennesker var der også, men det aller gjeveste var selvsagt å få snakke med
Kaia. HVor bra inntrykk fanklubben gjorde etterhvert som de tilbakela den ene øl etter
den andre er ikke godt å si. Med til historien hører ihvertfall at et ondskapsfullt
kvinnemenneske der overtalte fanklubben til å synge en av Kaias sanger for alle de
tilstedeværende. Man skal i denne sammenheng forstå det enkle fakta, at sangstemme
slett ikke er noe krav for å få bli medlem av denne klubben. Dessuten er det svært
vanskelig å både fremføre og huske en tekst når man har enorm angst for å skuffe Kaia
med å rote til ordene. Men Kaia sa hun ble imponert, så det får holde for oss. Selv
følte vi at det gikk veldig bra. Vi hadde sikkert tatt dacapo hvis det ble snakk om det.