Kaia Huuse - trist og fin


Dommen er felt. Trist og fint er Kaias aller beste album.

På albummet 'Trist og fint' går Kaia fra styrke til styrke. Hun viser hva hun kan, men med stil og
ydmykhet, slik at lytteopplevelsen blir som å helle flytende fløyel i øregangene. Melodiene går gradene
fra nesevis konfrontasjonslyst i 'Hæ?'til sukkersøt melankoli i 'Liten Lykke' og tilgrensende heavy metal
tendenser i den rå 'Hjemover.' Tekstmessig står hun sterkere enn noen gang. Det eneste CD-en mangler er
en dedikasjon til den utrettelige fanklubben. Hehe.


LITEN LYKKE åpner CD-en på en melankolsk, søt og hjemmefilosofisk måte. Etter å ha hørt denne sangen er du
tilfreds i livet og mettet på ettertanke. Tesksten er full av snåle små bilder som til sammen gjør et ettertenksomt
og trivelig lappeteppe av inntrykk. CD-en er verd kjøpet i kraft av denne perlen alene.

ENNÅ HAR DU IKKE HØRT DET er en sang i mer tradisjonell Kaia-stil. Du finner for eksempel en uventet tvist i
tekstens siste vers som setter alt du har hørt før i et noe annet lys. Melodien er beroligende, klagende
og ligger godt i øret. Den er en fin og avdempet sang nr.2.


NOK EN DAG PÅ KONTORET følger i det milde tonelaget til de to første sporene. Tekstmessig er det en typisk
Kaia sang med typiske Kaia temaer, bare uttrykket enda bedre enn vanlig. Arrangementet er litt bredere enn
vanlig, og om du ikke har forstått det allerede på de to første sangene, skjønner du nå at Kaia er i ferd
med å innvie deg i et mesterstykke.


HVERT SITT LIV er full av triste, men treffende observasjoner rundt parforhold. "Vi sitter i samme stue,
men vi lever hvert vårt liv." Sangen er siste ledd i den melankolske sangkvartetten som åpner 'Trist og fint.'
Den er utrolig dyktig gjennomført. Arrangement og kor bygger opp under Kaias dominerende talent på en nesten
perfekt måte.


SVIGERMORS DRØM kommer som en lettelse. De fire første sangene er plettfrie melodiøse mesterverk, men
holdningen er gjennomgående melankolsk og vemodig. Svigermors drøm er leken, snerten og morsom. Den
er også full av genuin varme, som om den ekte varmen mellom Jan Eggum og Kaia faktisk skinner igjennom
produksjonen. Dette er det mest sjarmerende arbeidsstykket Kaia har gjort. At det er ekte følelser mellom
henne og Eggum gir ekstra krydder til lytteopplevelsen. Live er denne sangen en skuddsikker publikumshit.
Fremførelsen er der, som på platen, den mest sjarmerende opplevelse i verden.


SNART UNG har en morsom tekst og uvanlig melodisk vri. Kaia går over hele CD-en litt nye veier med stemmen
sin, og hun lykkes påfallende bra. Det er en ekte og original stemme som skinner gjennom. Tematisk er dette
typisk frisk Kaia satire, full av uvante metonymer og fordreide metaforer som gjør det hele ekstra pikant.
Denne mer oppstemte visen kommer som et godt tilskudd til forrige spor og løfter humøret helt på plass igjen.


NÅ oser Kaia fra første strofe. Sangen nikker over skulderen til sine forgjengere på De Som Kan Noe Annet,
men den skuer samtidig fremover og står støtt på egne ben. Den er litt vemodig, men tar samtidig et moralsk
standpunkt om å fokusere på det positive i øyeblikket uten å la seg formørke av fremtidens skyede himmel.


HÆ? er en sang hvor Kaia trykker på gassen. Det går raskt for seg, men hvis du henger med er denne sangen
en opplivende opplevelse på linje med Ekskoner og Mellom Oss. Kaia utfordrer og slenger med leppen akkurat
slik bare hun kan få det til. Teksten er skarp og full av morsomme og treffende kommentarer. Hæ? er uten
konkurranse platens underholdningstopp.


SANGFUGL er en Eggum-ballade som her fremføres i kledelig duett. Teksten er absolutt verd på få med seg
og det melodiske uttrykket så profesjonelt og kapabelt som i alle Jan Eggums store sanger. Det store å
bite seg merke i her, er likevel hvordan Kaias stemme fletter seg rundt en allerede etablert Eggum-melodi
og belyser nye dimensjoner i et allerede komplisert verk. Det er enkelt, vakkert og behagelig.


HJEMOVER er en absolutt favoritt for oss i fanklubben. Dette er en sang som bygger seg gradvis opp,
stadig skifter retning i uventede baner og midtveis tar fullstendig av med kraftig koring og beintøff
gitar, før den til slutt, like uforutsigbart avslutter på en mild og lett note. Dette er Kaias mest
vågale musikalske eksperiment til dags dato, og snakk om vellykket produkt! Teksten er kraftfull og
nesten poetisk, med sterke bilder som setter seg i hodet lenge etter at sangen er ferdig. Stående
applaus!


EN DRØM slutter på samme søte note som Liten Lykke. Kaia fører hele lyttesyklusen tilbake til start, med en
litt mindre melankolsk finale enn åpning. Etter denne sangen føles alt veldig riktig. Som lytter blir
man godt fornøyd. Kaia kunne ikke endt platen bedre. Hun løfter oss ned fra tindene hun sendte oss mot
med Hjemover, styrer unna dypene vi sank til med Nok En Dag På Kontoret, og tar oss med til en litt mer
oppløftet og positiv sinnsstemning enn i Liten Lykke. Perfekt.