Hun er redd for å gå ut til dagen
fastlåst i en fortid hun aldri får gjemt bort
og hun gråter hver gang hun skjønner
at det hun har gjort, har hun gjort

Hun skriker til seg selv om natten
Hun tar seg i å ønske at han må dø,
men arrene blir aldri borte
selv om dyret slutter å gjø,

%For det var hun som valgte
hun var med på leken
Ja, det var hun som valgte
hun var med på leken
Nå går hun og ser ned på selv,
fordi hun gikk over streken%

Hun har prøvd å riste angsten av seg,
løpe forbi den - mot nye land,
men hun kan bare bli fri hvis
hun lærer å leve med ham

%ref%

En gang var hun inntil, inntil og øm
-det blir hun igjen,
for bak de syke tankene ser hun ennå livet
som tynne tråder fra en drøm