MEDISINSKE ORD OG UTTRYKK :
Binyrene
Addisons sykdom, morbus Addisoni bronsesykdom; skyldes nedsatt produksjon av binyre-
barkhormoner hvor minst 9/10 av barken er ødelagt
adrenalin hormon
som produseres i binyremargen
adrenalis
adrenal, som ligger ved nyren
adrenokortikale hormoner
binyrebarkhormoner
cortex gl. suprarenalis
binyrebarken; utskiller 3 typer hormoner; 1) mineralkortikoider,
2)
glukokortikoiderog 3) seksualhormoner
Cushings syndrom
hyperfunksjon av binyrebarken med økt produksjon av dens hormoner
ACTH se alfab. ordl.
dopamin
hormon som produseres i binyremargen
glandula suprarenalis
binyre; ligger som en liten hette på toppen av hver nyre
glukokortikoider
se alfab. ordl.
katekolaminer de biogene aminer
medulla gl.
suprarenalis binyremargen
mineralkortikoider
regulerer elektrolytt- og vannbalansen
noradrenalin
hormon som produseres i binyremargen
phaeochromocytoma
phækromocytom, svulst i binyremargen el. andre steder hvor det er
kromaffint vev( vev
som kan farges med kromsalter)
seksualhoemoner
østrogen, progesteron, androgener; produseres i mindre mengder i
binyrebarken,
men kan få betydning ved yumordannelse utgått fra binyrene
steroider
en stor gruppe kjemiske forbindelser med et grunnskjlett med en
fem (5)-ring og 3 seks
(6)-ringer
ablatio mammae
borttaking av brystkjertelen
alveolus
lungeblære
amputatio mammae
avskjæring, bortskjæring av brystkjertelen
apex pulmonis
lungespissen, toppen av lungen
apnoea
apná, stans av åndedrettet
arcus costalis kostalbuen, ribbeinsbuen
areola mammae
det pigmenterte område rundt brystvorten
asthma
astma
asthma bronchiale
astmabrinkitt
Astrup-status
tidl. betegnelse for "sure-base-status"
atelectasis
atelektase, manglende el. ufullstendig utfolding av lungen el. deler av
den
blærer
lungelyd som tyder på økt
væskeansamling i lungene
bronchiolus
bronkiol, liten lufrørsgren
bronchitis
bronkitt, betennelse i lufrørsgren
bronchopneumonia
bronkopneumoni, betennelse som omfatter både lungevev og bronkier
bronchus
bronkie, lufrørsgren
cavun pleurae
det spalteformede rum, med en tanke serøs væske
cavum thoracis
brysthulen, brystkassehulen
c.b. costalbue
clavicula kragebeinet
colostrum
melkeliknende sekret fra brystkjertelen i slutten av svangerskapet og i
barselsengens første dager
columna vertebralis thoracis
brystvirvelsøylen, Th I - Th XII
costa
ribbein
cyanosis
cyanose, blålig farge pga. lavt oksygeninhold i blodet
dempet perkusjonslyd
lavere, dypere lyd ved mindre luft i lungene enn normalt og
ved væske i
pleuralhulen
diapfragma
diafragma, mellomgulvet
dyspnoea
dyspné, åndenød
embolia
emboli, plutselig blokkering av en arterie av kroppsegent el. fremmed
matriale
embolus
blodpropp
emphysema
emfysem, luft i en legemsdels vev
expectorans
ekspektorans, middel som stimulerer til opphosting av sekret fra
luftveiene
expectoratia
ekspektorasjon, det å hoste opp sekret fra lungene
expectoratum
ekspektorat, det som hostes opp, oppspytt
expiratio
ekspirasjon, utånding
hilus
fordypning på overflaten av et organ hvor årer og nerver går inn og ut
hypersonor perkusjonslyd
meget køy el. eskeliknende lyd ved lungeemfysem
i.c.r.
intercostalrom, rommet mellom ribbene
inspiratio
inspirasjon, innånding
intubasjon
innsetting av tube i "trachea" luftrøret el. i en av
hovedbronkiene
krepitasjonslyd fine knitre- el. knirkelyder som kan høres
over lungene ved ayskultasjon og
når man ved brydd beveger fragmentene mot hverandre
lactatio
laktasjon, melkeproduksjon
lobus
lapp
m.
muskel
mamma
brystkjertel
manubrium sterni
øverste del av brystbeinet
mast(o)-
bryst-
mastectomia
mastektomi, fjerning av brystet
mastitis
mastitt, betennelse i brystkjertelen
m.cl.l.
medioclavikulærlinjen, linje fra midt på kragebeinet og vertikalt
nedover
m. latissimus dorsi
den brede ryggmuskel
m. pectoralis major et minor
store og lille brystmuskel
m. traoezius
kappemuskelen, oppad på overflaten av ryggen
papilla mammae
brystvorte
pleura
brysthinnen, den glatte hinnen so kler innsiden av brystkassen og
lungenes overflate
pleura parietalis
den brysthinnen som kler innsiden av brystkassen
pleura pulmonalis den
delen av brysthinnen som kler overflaten av lungene
pleuritis
pleuritt, brysthinnebetennelse
pneumonia
pneumoni, lungebetennelse
pneumothorax
pneumotoraks, luft i pleuralhulen
pulmo
lunge
pulmo dexter
3 lapper
pulmo sinister 2
lapper
respiratio
respirasjon, pusting
respirator
pustemaskin
rhonchi
tørre,rallende, snorkende lyder fra luftveiene
scapula skulderblad
sibili
hvinende og pipende lungelyder
sinus pleuraw lommer
el. fordypninger som lungene kan gli inn i ved maksimal inspirasjon
sonor perkusjonslyd
mormal lyd ved banking over lungene
spirometer apparat som måler volumet av utåndet
luft
stemmefremitus
vibrasjon av brystkassen når pas. taler
sternum
brystbeinet
surfactant
grenseflateaktiv substans som produserse i lungene og kler
lungealveolene som
en overflatefilm og hindrer
alveolene i ekspiratorisk kollaps ved å senke overflatespenningen
thorax
toraks, brystkasse
tuba rør, tuba
tuberculosis tuberkolose
tuberculosis pulmonum
lungetuberkolose
vesikulær respirasjonslyd
normal lungelyd ved auskultasjon
abdomen buk
arcus costalis ribbeinsbuen, kostalbuen
cavum abdomins
bukhulen (innenfor bukveggen)
cavum peritonaei
peritonealhulen; det kompliserte spalterom kledt av "peritonaeum
parietale" og
"viscerale"
crista iliaca hoftekammen
hernia diaphragmatica
brokk gjennom mellomgulvet
hernia femoralis
lårbrokk
hernia hiatus oesophagei
brokk gjennom åpningen for spiserøret i mellomgulvet
hernia incarcerata
lyskebrokk (ovenfor lyskebåndet)
hernia lineae albae brokk i den hvite linjen
hernia umbilicalis
navlebrokk
hernia ventralis (abdominalis) brokk i bukveggen
laparocentesis se alfab. ordliste
laparoscopia se alfab. ordliste
laparotomia operativ åpning av bukhulen
ligamentum inguinale lyskebåndet
linea alba den hvite stripen av
bukmuskelaponeurosen som ligger mellom
høyre og
venstre "m. rectus abdominis"
linea nigra den svarte linjen; pigmentering av
"linea alba" under graviditet
m. obliquus exsternus abdominis den ytre, skrå bukmuskel
m. obliquus internus abdominis den indre, skrå bukmuskel
m. pyramidalis en liten trekantet muskel
m. rectus abdominis den rette bukmuskel
m. transversus abdominis den tversgående bukmuskel
omphalo navle
peritonaeum bukhinne
peritonaeum parietale den bukhinnen som kler innsiden av bukveggen
peritonaeum visceralis den bukhinnen som kler utsiden av organene i
bukhulen
peritonitis peritonitt,
bukhinnebetennelse
regio epigastrica regionen over magesekken
regio hypochondriaca
(dext. et sin.) høyre og
venstre område til siden for regionen over mage-
sekken; "hypochondriaca" som er under brusken, dvs.
under ribbebuene
regio inguinalis (dext. et
sin.) lyskeregionene;
trekantete områder som oppad grenser til
"regio lateralis", medialt til "regio pubica" og
nedad til lyske-
båndet
regio lateralis (dext. et
sin.) regionene som
ligger lateralt for medioklavikularlinjene og
utad grenser til lumbalregionene
regiones abdominis bukregionene, bukens overflate inndelt i
9 regioner
regio pubica mellom lyskeregionene; grenser
oppad til navlereg. , nedad
til ossa
pubica
regio umbilicalis området rundt navlen mellom regio
epigastrica oppad, regio
pubica
nedad og regio lateralis utad
striae distensae
(atrophicae) cutis striper
i huden hvor de elastiske fibrer er skadet pga.
overstrekning, bl.a. ved graviditet
tymp. perk. 1., tympanitisk perkusjonslyd normal lyd ved perkusjon over luftfylte
rom i bukhulen
umbilicus navlen
vagina m. recti abdominis skjedenfor den rette bukmuskel
bukspytt
den eksokrine del, fordøyelsessaften, fra pankreas, 1-1,5l pr. døgn
caput pancreatis
pankreashodet, den høyre delen som ligger tett inntil konkaviteten på
duodenalslyngen
cauda pancreatis
pankerashalsen, den venstre delen som ligger nær milten
corpus pancreatis
pankeraskroppen som ligger foran aorta og virvelsøylen
ductus pancreaticus (major)
pankreasgangen som munner ut sammen med ductus choledochus
på papilla Vateri i duodenum
glukagon hormon som produseres i alfacellene i
pankreas
hypoglykemi
for lavt blodsukkerkonsentrasjon
insulin
hormon som produseres i betacellene i pankreas
langerhanske øyer se
pankerashormoner
pancreas pankreas, bukspyttkjertel
pancreatectomia
pankreatektomi, fjerning av pankreas
pancreatitis
pankriatitt, betennelse i bukspyttkjertelen
pankreashormoner den
endokrine del av pankreassekresjonen
somatostatin
hormon som produseres i deltacellene i pankreas
A
andre hjertetone idet klaffene i "valva aortae" lukker seg
angina pectoris
hjertekrampe
apex cordis
hjertespissen
arrhytmia
arytmi, hjertet slår uregelmessig
arteria coronariae
koronararteriene, kransarteriene som forsyner hjertemuskelen med oksygen
atrieseptumefekt ASD,
åpning i skilleveggen mellom høyre og venstrehjerteforkammer
atrium
forkammer
bigeminia bigemini,
tvillingpuls
bradycardia
bradykardi, langsom hjerteaksjon, puls under 60 per minutt
BT
blodtrykk
cavum pericardum
perikardhulen
cor, cordi
hjerte
cor pulmonale
økt belastning på høyre hjertehalvdel som følge av økt trykk i
lungekretsløpet
defibrillatio
defilbrasjon, medikamentell, mekanisk el. elektrisk beh. av hjertet for
å stanse flimmer
diastrole
det å trekke fra hverandre
ekstrasystole
ekstraslag av hjertet utenom den regulære rytme
endocarditis
endokarditt, betennelse i hinnen som kler hjertet innvendig
endocardium
endokard, hinne av enlaget plateepitel som kler hjertet innvendig
fibrillatio
flimmer
hypertensio
hypertensjon, forhøyet blodtrykk
hypertonia
hypertoni, forhøyet blodtrykk
i.c.r.
fork. for intercostalrom
ictus cordis
hjerteslagets støt mot brystveggen
infarctus cordis
hjerteinfarkt
infarctus cordis imminens
truende hjerteinfarkt
infarctus cordis recens
ferskt, nytt hjerteinfarkt
infarctus cordis vetus
gammelt hjerteinfarkt
insufficientia cordis hjertesvikt
m.cl.l. fork. for medioclavikulærlinjen
myocarditis myokarditt, betennelse i hjertets
muskellag
myocardium myokard, hjertets muskellag
ostium ostie, munning, åpning
P andre hjertetone idet
klaffenei valva trunci pulmonalis lukker seg
pacemaker hjertets pacemaker er sinusknuten
pericarditis perikarditt, betennelse i hjerteposen
pericardium perikard, hjerteposen
pitting når man trykker en finger mot
huden, blir gropen stående en stund
hvis det er ødem
Purkinjefibre spesialiserte muskelfibre som overfører
impulse i hjertet fra atrioventrik-
ulærknuten ti
hjertekammerveggens muskulatur
septum interatriale og interventriculare skilleveggen mellom for- og
hjertekamrene
sinusknuten
sino-atrialknuten, SA-knuten
stuvning
opphopning av blod og derved vevsvæske pga. hjertets nedsatte pumpeevne
systole sammentrekning
tachycardia
tachykardi, hurtig puls, over 100 pr.mim.
valva klaff, klapp
valva aortae
det tredelte klaffeapparat mellom venstre hjertekammer og aorta
valva mistralis klaffeapparat mellom venstre forkammer og hjertekammer
valva tricuspidalis
klaffeapparat mellom høyre forkammer og hjertekammer
valva trunci pulmonalis
klaffeapparat mellom høyre hjertekammer og lungearterienes stamme
valvula liten klaff
valvulae semilunares
småklaffene i valva trunci pulmonalis og valva aortae
ventriculus cordis
hjertekammer, ventrikkel
ventrikkelflimmer, fibrillatio ventriculorum korte, stadig skiftende
muskelkontraksjoner i enkelte
fiberbunter; inneffektive, livstruende hjerteaksjon
ventrikkelseptumdefekt VSD, åpning i skilleveggen mellom
høyre og venstre hjertekammer
A-B-O-systemet
(O dvs. null) blodgruppesystem
agglutinatio agglutinasjon, sammenklebing,sammenklumping
anaemia
anemi, nedsatt hemoglobin i blodet
anaemia åerniciosa
pernisiøst anemi, blodmangel pga. vitamin B-mangel
Astrup -status
måling av oksygen, karbondioksyd og surhetsgrad i arterielt blod
blødningstid
prøven lages med lansettog det
lages et lite snitt i fingertuppen el.
øreflippen,og med en mykt,
absorberende papir tørker man bort blod-
dråper hvert 15-20sek.; man
registrerer tiden for opphør av blødningen;
normalverdi 1-4min.;
blødningstiden er et mål på kapillærenes svar på
skade og beror på
trombocytter, plasmafaktorer, karendotelet og kapil-
lærenes
kontraksjonsevne
koagulatio
koagulasjon, levring
embolia
emboli, den plutselige blokkering av en arterie med en embolus og
de sympt. dette gir
embolus
blodpropp
erytrocytter
røde blodlegeme: normalt for kvinner: 3,7-4,8*1012/1
for menn :
4-5,4 *1012/1
haem-, haema-, haemato-. haemo- blod-
haemolysis hemolyse, oppløsning av de
røde blodlegemer
haemophilia hemofili, blødersykdom
haima haimatos blod
koagel levret el. stivnet blod
koagulasjon det å koagulere, blodlevring
hem-, hema-, hemato-, hemo-,blod-; blod
leaukaemia leukemi, malign sykdom i
bloddannede organer
leukocytt hvitt blodlegeme; normalt for
voksne: 4 000 - 11 000 * 106 /1
plasma blodet minus blodlegemer;
utgjør 55% av fullblodet
Rhesus,Rh blodgruppesystemsom
omfatter mange Rh-antigener
sangius blod
serum væsken som skilles ut fra
blodet når det koagulerer
sigdcelleanemi
arvelig blodsykdom som så og si
utelukkende forekommer hos
negre fra tropisk
afrika. de røde blodlegemene inneholder en
unormal
hemoglobintype, som gjør at de har form som sigder
og går lett i
stykker. det fører til anemi.
thrombocytopenia trombocytopeni, for lite antall blodplater,
under 150*109 /1: gir
blødningstendens
thrombosis trombose, dannelse av blodkoagel i
et blodkar, ofte med tillukning
av dette, el. i hjertet
trombocytt blodplate; normalt 150-400*109 /1
a., aa. fork. for "arteria" pulsåre,
"arteriae" pulsårer
a. axillaris fortsettelsen av "a. subclavia" i
aksillen
a. brachialis
fortsettelsen av "a. axillaris" nedover armen;
overarmsarterien
a. femoralis
lårarterien
a. iliaca communis (dextre ogsinistra) tarmbeinsarteriene
aneurysma
aneurisme, utposning av åreveggen til en arterie
aorta hovedpulsåren
a. poplitea
knehasearterien
a. profunda femoris
den dype lårarterien
a. radialis
radialarterien (ved albuen)
arteria arterie, pulsåre
arteriola
arteriol, liten pulsåre
a. subclavia
kragebeinsarterien
a. tibialis anterior
fremre skinnebeinsarterie
a. tibialis posterior
bakre skinnebeinsarterie
a. ulnaris
ulnararterien (ved albuen og nedover armen)
a. vertebralis
virvelarterien (hals, rygg,
hjerne)
coarctatio aorta
medfødt forsnevring av aorta
ductus arteriosus (Botalli)
inntil fødselen åpen forbindelse mellom "trancus pulmonalis"
og
aortebuen for å lede blodet forbi
lungene i fosterlivet; lukkes inntil
3 måneders alder
ductus arteriosus Botalli apertus sive persistens åpenstående el. uendret ledning mellom
"trancus
pulmonalis" og aortabuen; 10% av
alle medfødte hjertefeil
endothelium
endotel; det aller innerste laget i en årevegg; enlagt plateepitel
isthmus aortae innsnevring
av "aorta" mellom "a.
subclavia sinstra" og "ligamentum arteriosum"
kapillær hårrørsåre
ligamentum arteriosum
bindevevsrest etter ductus arteriosus
phlebitis flebitt, betennelse i samleåre
tete venosum dorsal manus
håndryggens venenett
teleangiectasiae utvidelse av små kar i huden
tunica externa ytre lag e en årevegg, består av bindevev;
dette lag finnes ikke i kapillærer
tunica intima innerste lag av en årevegg
tunica media midtre lag i en årevegg
v., vv. samleåre
varix åreknute
vas, vasis kar, åre
vas capillare kapillær, hårrørsåre; de minste årene med
bare "endothelium" som årevegg
vas collaterale kolateralt, paralleltløpende åre
vascularis vaskulær, som angår blodkarene
vasculosus vaskuløs kar-rik, karholdig
v. axillaris aksillærvenen; går over av vv.brachiales;
går over i v. subclavia
v. brasilica går fra volare, ulnare side av håndleddet
oppover under- og overarm
v.cava inferior nedre hulvene
v. cava superior
øvre hulvene
v. cephalica hudvene som går fra basis av tommelfingeren
oppover volare,radiale side
av under- og overarm til
"v. axillaris"
vena vene, samleåre
venula venol, liten samleåre
v. femoralis
lårvenen
v. jugularis externa, interna ytre, indre haksvene
v. poplitea knehasvenen
v. portae portvenen; eg. portens, dvs.
leverportens vene; fører blod fra mage-
sekken, tarmene og milten til leveren
v. saphena magna den
store vena saphena; normalt ikke synlig gjennom huden, men er
den vene det oftest
dannes åreknuter på
v. saphena parva den lille vena saphena
vv. brachiales følgesvener (oftest to)
vv. hepaticae levervener som tømmer seg i "a.
brachialis"
vv. radialis følgesvener (oftest to)
vv. tibiales følgesvener
vv. ulnares følgesvener
a. hepatica communis
den felles leverarterie med grener til leveren og delvis forsyning av magesekk
a. hepatica propira leverens egen arterie
bilirubin nedbrytningsprodukt fra
blodfargestoffet heme i hemoglobin; trans-
porteres
til leveren og skilles ut med gallen
caput medusae
veneutviding i bukveggen rundt navlen med markerte venetegninger på
buken
chol(e)- galle-, kol(e)-
cholangiographia
kolangiografi, røntgenyndersøkelse av galleveiene
cholangitis koleangitt, betennelse i de fraførende
galleveier
cholecystectomia
kolecystitt, galleblærebetennelse
choledochitis
koledokitt, betennelse i ductus choledochus
choledochotomia
koledokotomi, åpning av ductus choledochus
cholelithiasis gallestein
cirrhosis hepatis levercirrhose, skrumplever
ductus choledochus gallegangen
ductus cysticus utførselsgangen fra galleblæren
ductus hepaticus communis
den felles gallegang
fel, fellis galle
hepar lever
hepatitis
hepatitt, leverbetennelse
icterus
ikterus, gulsott
v. portae
portvenen; som fører venøst blod fra fordøyelseskanalen og milten til leveren
varices oesophagi
øsofagusvaricer, utviding av vener i nedre tredjedel av spiserøret pga
portal
hupertensjon ved levercirrhose
versica fellae
galleblæren
vv. hepaticae
flere levervener som fører blod fra leveren til v. cava inferior
Tilbake til hovedsiden