OssMedAngst

Angst

Et omfattende og upresist begrep, opprinnelig brukt i betydningen: frykt eller redsel uten konkret grunn. Frykt/redsel kalles vår reaksjon på faktiske, ytre, konkrete farer. Angst er reaksjonen eller signalet på indre psykiske faresituasjoner, det være seg fantasier om forbudte fristelser eller vanskeligheter med å bevare kontrollen over affekter som aggresjon og lyst. Øker den indre psykiske spenningen (f.eks ”skal – skal ikke”, ”tør – tør ikke”) ved impulspress eller andres forventning, kommer angsten frem i forskjellig grad og forskjellig form, alt etter individuell personlighetsfunksjon. Man vil her kjenne igjen hele spekteret fra lett uro, muskelspenninger, hjertebank osv….. til ”hysteriske anfall”, fobiske reaksjoner og panisk desorganisert atferd. Nevrotisk og fobisk angst er ”bundet”, dvs. avgrenset til følelsesområder og situasjoner. Angst ved grensetilfeller og alvorlig (psykotisk) sinnslidelse betegnes som ”frittflytende”, fordi hele personlighetsfunksjonen så ofte domineres og desorganiseres av enorme angstbølger, bl.a. med panikkatferd som resultat. Angst følger alltid mennesket. Man kan si at læring og utvikling er basert på mestring av angst, og hvert enkelt individ mestrer angsten på sin egen måte. Ved nevroser, fobier og alvorlige sinnslidelser og forstyrrelser kan man med forskjellige terapiformer hjelpe frem en bedre angstkontroll. Målet er i alle tilfeller en bedre personlig mestring av angsten, som jo er ”en god tjener, men en farlig herre”.

Fobi

Sterkt hemmende angst (redsel, panikk) for bestemte døde ting, levende organismer eller situasjoner, til tross for at man vet at ”det ikke er farlig”. De vanligste fobiene er klaustrofobi (angst for innestengthet) og agorafobi (”plassangst”). Det er en rekke andre fobier – for bakterier, vanlig snuss/støv, insekter, slanger, ”vannskrekk” osv…. Utviklingen av fobisk angst forklares oftest ut fra psykoanalysens teori om de psykiske forsvarsmekanismene. Imidlertid kan nok vannskrekk, hundeskrekk osv…. ha delårsaker i sterkt angstvekkende opplevelser. Ut i fra læren om forsvarsmekanismene kommer angsten for èn bestemt ting – som en konkretisert og avgrenset fobi i stedet for en bevisst opplevelse av angsten egentlig signaliserer egne forbudte ønsker og behov og redselen for at disse skal komme fram. Fobier blir ofte kroniske og forsterkes gradvis ved at man unngår de ting osv…. fobien omfatter. Behandling er lovende i ikke-kroniske tilfeller og hos yngre mennesker. Kombinasjon av atferdsterapi og analytisk eller analytisk orientert psykoterapi er vanligst.

Depresjon

En hovedgruppe av hyppig forekommende psykiatriske tilstander av noe forskjellig preg og alvorlighetsgrad. Fellestrekk er nedsatt vitalitetsfølelse, senket stemningsleie (nedtrykthet) og søvnforstyrrelser. De kan forenklet inndeles slik: endogen depresjon (antatt konstitusjonsbetinget, dvs. ”ligger til personen”/delvis arv), depresjon ved manisk-depresiv sinnslidelse, reaktiv depresjon (som forståelig reaksjon på psykiske overbelastninger) og maskert depresjon (tilstander preget av/”dekket over” av kroppslige plager som illuderer fysisk sykdom). I tillegg finnes en rekke andre sjeldnere varianter. Forløpet av en depresjon er vanligvis langtrukket, dvs. et halvt til to år ubehandlet. Man kan spare tid og hindre lidelse ved hjelp av antidepresiv medikamentell behandling og psykoterapi. De fleste depresjoner er ”sunne” reaksjoner på følelsesmessige belastninger, tap av nåværende personer eller i forhold til skiftninger mellom livsfaser. De fleste mennesker gjennomgår da også en slik depressiv reaksjon (sjeldenere flere ganger) i løået av livet. Disse kan oftest betraktes som ”personlighetsmessige fordypningsperioder”. Men i en del tilfeller er depresjoner farlige! Det er derfor galt å vente lenge med å søke kvalifisert hjelp.

Tilbake til hovedsiden