Ingen förstår vart du blev av,
men fast din vagga är en grav,
tror jag du fann en öppen dörr,
som barnen gör,
till rum med änglar att få se,
som lär dig leka, ser dig le.
Oh, om jag kunde vara med!
Det är dig jag älskar,
det är dig jag älskar,
och en gång ska tystnad
ge upp för sång.
Då ska min tunga
få kraft att sjunga
att inte ett enda barn
fick förgäves liv nån gång.
Ingen är vackrare än du,
för du har himmelsklädnad nu
du som är mammas sorg och skatt,
jag ber i natt:
När du hör vita vingars sus,
bed att två änglar tar ditt ljus
ner till min mardröms mörka hus!
Jag vill alltid älska,
jag ska aldrig glömma!
En gång ska tystnad
ge upp för sång.
Då ska min tunga
få ny kraft att sjunga
att inte ett enda barn
fick förgäves liv nån gång.
Bortom allt jag drömt
är du nånstans gömd.
Inte ett enda barn
fick förgäves liv nån gång.
Det är dig jag älskar!
Det är dig jag älskar!
Och en gång ska tårar
ge upp för säng.
Ja, då ska min tunga
få ny kraft att sjunga
att inte ett enda barn
får förgäves liv nån gång.
Carola/Hillestad
Eg ser at du er trøtt
men eg kan ikkje gå alle
skritta for deg
Du må gå de sjøl
men eg vil gå de med deg
Eg vil gå de med deg
Eg ser at du har det vondt
men eg kan ikkje grina alle
tårane for deg
Du må grina de sjøl
men eg vil grina med deg
Eg vil grina med deg
Eg ser du vil gi opp
men eg kan ikkje leva livet for deg
Du må leva det sjøl
men eg vil leva med def
Eg vil leva med deg
eg ser at du er redd
men eg kan ikkje gå i døden
for deg
Du må smaka han sjøl
men eg gjør død til liv for deg
Eg gjer død til liv for deg
Eg har gjort død til liv for deg
Bjørn Eidsvåg
Byssan lull, koka kittelen full,
där kommer tre vandringsmän på vägen.
Den ene, acj så halt,
den andre, o så blind,
den tredje säger alls ingenting.
Byssan lull, koka kittelen full,
på himmelen vandra tre stjärnor.
Den ene är så vit,
den andre är så röd,
den tredje är månen den gula.
Byssan lull, koka kittelen full,
sär blåser tre vindar på haven.
på Store ocean,
på lille Skagerack
och långt upp i Bottniska viken.
Byssan lull, koka kittelen full,
där segla tre skutor på vågen.
Den första är en bark,
den andre är en brigg,
den tredje har så trasige segel.
Byssan lull, koka kittelen full,
sjökistan har trenne figurer.
Den första är vår tro,
den andra är vårt hopp,
den tredje är kärleken, den röda.
Byssan lull, koka kittelen full,
tre äro tingena de goda.
Den första är Gud Far,
den andre är hans Son,
den tredje mild Jungfru Maria.
Ser du stjernene, liten,
fra der hvor du er?
Ser du månen som speiles i vannet?
Ser du at vi gråter?
Vi har deg så kjær.
Vet du hvor dypt du er savnet?
Fryser du liten - eller har du det godt?
Sprer du tannløse smil over verden?
Er du redd, er du ensom, kanskje savner du oss?
Har du kjærlighet med deg på ferden?
Kjempet du, liten,
før du reiste fra oss?
Fikk du med deg alt det du trengte?
Fikk du omsorg og lykke og kjærlighet nok?
Merker du hvordan vi lengter?
Kan du høre meg, liten?
Når tankene frem?
Kan du gi meg det svaret jeg trenger?
Er du omsvøpt i glede og varme og fred?
I hvile på dunmyke senger?
Elskede unge,
får vi treffes igjen?
Det er så stille her hjemme.
Takk for den tiden du var
for alt det vi aldri skal glemme.
Magdalene Langslet
Mamma og pappa ikke sørg over meg.
Jeg er tett ved deres side natt og dag.
Og inne i hjertene deres vil jeg alltid være.
Mitt legeme er borte, men alltid er jeg nær.
Jeg er alt dere føler, ser eller hører.
Min sjel er fri, men jeg er aldri borte så lenge
dere har meg levende i deres hjerter.
Jeg vil aldri gå bort fra dere.
Jeg er den største stjernen på himmelen.
Dere vil alltid se meg.
Jeg er den myke sanden, når dere er på stranden.
Jeg er de fargerike bladene når høsten kommer.
Og den rene hvite snøen som treffer bakken.
Jeg er de vakre blomstene som dere er så glade i,
og det klare stille vann i et lite kjern.
Jeg er de første blomstene som dere ser på våren.
Jeg er de første regndråpene som april kommer med.
Jeg er de første solstrålende når solen begynner å skinne.
Og dere vil se at ansiktet i månen er mitt.
Når dere tror at ingen er glade i dere,
Kan dere snakke med meg.
Jeg vil hviske mitt svar mellom løvet på trærne,
og dere vil føle mitt nærvær i den varme sommervinden.
Jeg er de varme salte tårene som renner når dere gråter.
Og de vakre drømmene når dere sover.
Jeg er smilet dere ser i et barns ansikt-
Bare se mamma og pappa, jeg er overalt.
God saw she was getting tired
and a cure was not to be.
So he put his arms around her
and whispered: Come with me.
With tear-filled eyes we watched her
suffer and fade away
Although we loved her deeply
We could not make her stay
A golden heart stopped beating
hard working hands put to rest
God broke out hearts to prove to us
He only takes the best
Det var en gang at det ble unnfanget tvillinger i et morsliv. Ukene gikk, tvillingene utviklet seg, og etterhvert som de vokste mer og mer, lo de av lykke: " er det ikke fantastisk at vi ble innfanget? Er det ikke herlig å leve?"
Sammen utforsket tvillingene sin verden. Da de fant frem til navlestrengen som ga dem liv, sang de av fryd: "så stor er vår mors kjærlighet til oss at hun deler sitt liv med oss!"
Etter hvert som ukene ble til måneder, merket tvillingene hvordan de langsomt forandret seg. "Hva betyr dette?" spurte den ene. "Det betyr at oppholdet i denne verdenen her snart tar slutt" svarte den andre. "Men jeg har ikke lyst til å forlate denne verdenen" sa den andre."Jeg vil være her bestandig!" "Vi har ikke noe valg" sa den andre. "Men kan hende finnes det liv etter fødselen?" "Men hvordan kan det være det?" spurte den andre. "Vi vil jo måtte kvitte oss med navlestrengen, og hvordan er det mulig å leve uten den? Dessuten har vi sett tegn til at det har vært andre her i mors mage før oss, og ingen av dem har kommet tilbake til oss for å si noe om at det er et liv etter fødselen- Nei, dette er nok slutten."
"Har du noen gang sett moren vår?" spurte den ene. "Kan hende eksisterer hun bare i vår fantasi. Kan hende vi bare laget oss en fantasi om henne for å trøste oss selv."
Og slik forløp de siste dagene i deres mors liv og da de så dagens lys, åpnet de øynene og ble rørt til tårer. For det som møtte dem etter fødselen, var større og vakrere enn de noen gang kunnet forestille seg...
Dough Manning
My mom is a survivor,
or so I heard it said.
But I hear her crying at night,
when all others are in bed.
I watch her lay awake
and go to hold her hand.
She doesn"t know I"m with her,
to help her understand.
But like the sands on the beaches
that never wash away...
I watch over my surviving mom,
who thinks of me each day.
She wears a smile for others...
a smile of disguise.
But through heavens door
I see tears flowing from her eyes.
My mom tries to cope with death
to keep my memory alive.
But anyone who knows her,
knows thats her way to survive.
As I watch over my surviving mom...
through heavens open door.
I try to tell her angels
protect me forever more.
But I know it doesnt help her
or ease the burden that she bears.
So if you get a chance to visit her...
and show her that you care.
For no matter what she says...
no matter what she feels.
My surviving mom has a broken heart
that time wont ever heal...
They say that memories are golden,
well maybe that is true.
I never wanted memories,
only wanted you.
A million times I needen you,
a million times I cried.
If love alone could have save you,
You never would have died.
In life I love you dearly, in dea
th I love you still.
In my heart you hold a place,
no one could ever fill.
If tears could build a stairway,
and heartaches make a lane.
Id walk right the path to heaven,
and bring you back again.
Our family chain is broken,
and nothing seems the same.
But as God call us one by one,
the chain will link again.
My dad is a survivor too
which is no surprise to me.
He's always been like a lighthouse
that helps you cross a stormy sea.
But, I walk with my dad each day
to lift him when he's down.
I wipe the tears he hides from others;
He cries when no one's around.
I watch him sit up late at night
with my picture in his hand.
He cries as he tries to grieve alone,
and wishes he could understand.
My dad is like a tower of strength.
He's the greatest of them all!
But, there are times when he needs to cry...
Please be there when he falls.
Hold his hand or pat his shoulder...
And tell him it's okay.
Be his strength when he's sad,
Help him mourn in his own way.
Now, as I watch over my precious dad
from the Heavens up above...
I'm so proud that he's a survivor...
And, I can still feel his love.
I thought of you and closed my eyes
And prayed to God today.
I asked what makes a Mother
And I know I heard him say.
A Mother has a baby
This we know is true.
But God can you be a Mother
When your baby''s not with you?
Yes, you can He replied
With confidence in His voice
I give many women babies
When they leave is not their choice.
Some I send for a lifetime
And others for a day.
And some I send to feel your womb
But there's no need to stay.
I just don't understand this, God
I want my baby here
He took a breath and cleared His throat
And then I saw a tear.
I wish I could show you
What your child is doing today.
If you could see your child smile
With other children and say
"We go to earth and learn our lessons
Of love and life and fear.
My Mommy loved me oh so much
I got to come straight here.
I feel so lucky to have a Mom
Who had so much love for me
I learned my lesson very quickly
My Mommy set me free.
I miss my Mommy oh so much
But I visit her each day.
When she goes to sleep
On her pillow's where I lay.
I stroke her hair and kiss her cheek
And whisper in her ear
"Mommy don't be sad today
I'm your baby and I'm here."
So you see my dear sweet one
Your children are OK
Your babies are here in My home
And this is where they'll stay.
They'll wait for you with me
Until your lesson is through
And on the day that you come home
They'll be at the gates for you.
So now you see what makes a Mother
It's the feeling in your heart.
It's the love you had so much of
Right from the very start.
(Jennifer Wasik)
|