Brukte lang tid på å bestemme hvordan vi ville ha gravsteinen til jentene, ville at den skulle bli perfekt... Ett år senere er den på plass, og vi er kjempestolte av den!
Selve steinen er fra hjembygda mi, og det var viktig for oss at den var hvit og uskyldsren.
På platen står det:
Våre tapre små engler
Rebecca & Nadia
9.juni 2003 9.juni 2003
9.juni 2003 11.juni 2003
~Tro, håp & kjærlighet~
|
|
På ettårsdagen til Rebecca og Nadia pyntet vi så godt vi kunne. Flagget hang ute på veranden, og inne satte vi frem kort, tente lys og satte fram bilder.
|
Bildet er tatt i sommer, mens vi enda hadde kors.
|
|
Satte veldig stor pris på disse, Eli og Tiril
|
10.06.03
Hei lille venn.
Her ligger du så fredelig. Du er tilkoblet respirator, det er derfor du har tape i ansiktet og det ligger slanger inne hos deg.
Du ligger også helt naken, det er fordi du må ligge i lys fordi du har høy bilirubin!!
Du har ikke åpnet øynene dine enda.
Klem sykepleier Sandra
|
|
10.06.03
Hei lille venn.
Du og søsteren din kom til verden over 15 uker før tiden. Derfor var dere veldig små og skjøre begge to. Etter en hard fødsel kom du hit til oss på nyfødt intensiv. Her ble du lagt på respirator -en pustemaskin fordi du ikke pustet selv. Du ble også lagt inni i et lite glasshus -en kuvøse slik at vi kunne overvåke deg.
Gjennom navlen din hadde du to slanger, hvot du fikk væske og vi hentet blod. Du hadde også en slange ned i magen via munnen til mat. På en skjerm kunne vi se hvor fort hjertet ditt slo og om du fikk nok oksygen.
Du er en liten og søt prinsesse som ennå er litt sliten...
Klem fra sykepleier Anita
|
11.06.03
Kjære lille Nadia.
Du kom til verden så altfor altfor tidlig. Etter kun litt mer enn 6 måneder ville du og søsteren diin ut i verden. Dessverre var dere ikke klare for livet ennå og allerede 2 timer etter fødselen døde din søster.
I dag onsdag orket heller ikke du lengre og måtte gi slipp på livet, kun to dager gammel.
Dine siste timer satt både mor og far hos deg og våket over deg, mens vi prøvde å gjøre alt vi kunne for at du fortsatt skulle få bli her. Men din lille kropp var for svak for den store påkjenningen det er å leve og orket itl slutt ikke leve mer!
Nå er du igjen sammen med din søster for evig og alltid.
Ønsker mamma og pappa lykke til videre.
Klem fra sykepleier Anita
|
|
