En liten spire

En spire i min kropp, du våkner stille opp
Og rører litt på deg, du gleder hele meg.

Ukene de går, og Jul, det snart vi får
Men vente må vi lell, dette året, er på hell.

Så er tiden nære, du vil ut til dine kjære
Men steget ut i det fri, ble for vanskelig og stri.

Far og Mor og Søster, sitter der igjen og trøster
Alle og seg selv, det ble for tungt i kveld.

Et minne du har gitt, om en gutt vi ikke fikk
Du kom og vendte om, og gjorde dagen vår så tom.

En dag vi atter møtes, vår vei går samme sted
Da skal vi aldri skilles, men sammen finne fred.

Marit

Tett ved sida mi går Jesus.

Tett ved sida mi går Jesus,
alltid vil han vera der.
Eg treng ikkje gå og ottast
når eg fylgjer Jesus her.

Han på vegen vil meg vakta
eg ikkje går meg vill,
kor godt det er for barnet
å få høyra Jesus til.

Han som er den gode hyrding,
Tek mi vesle, veike hand.
Dag for dag han trufast leier
Meg til himlens lyse land.

Tett ved sida mi går Jesus,
Å, kor eg er sæl og fri
Som kan jubla ut i lovsang:
Eg er hans til evig tid!

Snart skal eg i lag med Jesus
gjennom himmelporten gå.
Inn til herlegdom og glede
fører Jesus barnet då.

Der er inga sorg og tåre,
der me møtast skal igjen,
aldri skiljast frå kvarandre
heime der i himmelen.

Til Caroline

Armen til bestefar er tom den, Caroline,
men jeg kjenner varmen din ennå.
Den sitter inne i meg også, den tulla vår.
Den skal også få være der
for å minne om all den glede du ga oss.

Du fikk oss til å øse av
vår godhet, omsorg og kjærlighet.
Vi skal fortsette å øse vi.
For du har vekket den i oss, lille skatt,
evnen til å være noe for hverandre.

Vi skal si og si det ofte:
- Jeg er så glad i deg, jenta mi.
Å, hvor heldig jeg er,
som har en slik søster som deg.
Du er så god gutten min.
Du er så snill, mammaen min:

Da kan vi tenke på deg, Caroline,
for alt du har gitt oss!

Thor Willy Hansen

Fem

Fem små fingre
fem små tær
fem vonde måneder

Du var så full av LIV
Du er nå så full av DØD

En kropp så deilig og varm
En kropp så død og kald

Livet var så perfekt
når du så verdens lys

Du var et lite mirakel
-men et mirakel som bare skulle
leve i to måneder

Min lille venn, du kom til denne 
verden for å vise oss hva kjærlighet var
-Du klarte det

Takket være deg vet vi nå hvor verdifullt 
livet er
Hvor mye vi mennesker trenger hverandre

Hvil i fred, min lille
du er elsket for evig

Mette Dickinson

Spor i sanden

En natt var det en mann som hadde en drøm.
Han drømte at han gikk langs stranden med sin Skaper.
Ovenfor skyene viste det seg scener,
han la da merke til to sett med fotavtrykk i sanden:
et par som tilhørte ham selv, og et par til Skaperen.

Når den siste scenen i hans liv var passert,
så han tilbake på fotavtrykkene i sanden.
Han la merke til at mange ganger på veien i hans  
liv var det bare et par fotavtrykk.

Han så også at dette skjedde i dem
vondeste og vanskeligste periodene i sitt liv.
Dette plaget han veldig mye og
han spurte da Herren om dette.

"Herre, Du sa engang at hvis 
jeg bestemte meg for å følge Deg,
skulle Du gå sammen med meg hele veien.
Men jeg har sett at i de vondeste tider av mitt liv,
er det bare et sett med avtrykk i sanden.

Jeg kan ikke forstå hvorfor
Du, når jeg trengte Deg som mest, skulle forlate meg."
Herren svarte, "Min sønn, mitt dyrebare barn,
jeg elsker deg og ville aldri forlate deg.

Under dine tider med prøvelser og skuffelser,
når du bare ser et par fotspor, var da jeg bar deg."

- Forfatter ukjent -

En liten gutt

En liten gutt til verden kom,
Et år fikk han bli, før han vendte om.

En stormfull vinternatt, med sykdom og smerte,
Han kjempet en kamp, som vi desverre tapte.

En søster sto der med tårer på kinn,
Hva hadde skjedd med lillebroren min.

En liten pjokk med gyllent hår,
Vil aldri leke mer i bakgården vår.

Marit

En liten pjokk

En liten pjokk, i blå pyjamas
Gyllent Hår og med bleke kinn.

En søster klett i hvitt,
Tente lys og leste dikt.

Disse ordene hun sa,
Kan jeg ikke huske noe av.

Men et vakkert minne, der hun der gir
Om vesleguttens liv.

Som tapte helt til sist,
etter mang en lege, sin visitt.

Marit

I lyset

I Lyset jeg pakker minnene inn.

I Sjelen det varmer min kropp og mitt sinn.

Jeg pynter med blomster og hører en sang.

Jeg minnes det atter og atter en gang.

Marit

Kontraster

Hva er kontraster?

Sorg - glede
Tårer - latter,
Tapt håp, tro og forventninger,
glade smil, barnelatter

Og små klapp på kinnet nå.
Evnen til å ta inn over seg,
De dype tunge tanker som kommer.

Vi har to for lite
- det er to for mange,
Som vi ikke har lenger!

Når en hver dag går den tunge
lange vei mellom sorg
og glede over det man har mistet
og det man har da vet en inne i seg,
livsmot - livsglede
- fortvilelse og sorg,

Kontrastene er store i vårt liv.

fra pappa Helge

Til minne om en sønn

Jeg låner dere to en stund
et barn jeg har, sa gud.
Hold av han mens han er på jord
og gråt når han får bud
om å reise hit til meg igjen.

Det kan gå tyve år,
seks eller syv, men inntil det skjer,
la han få gode kår !

Han bringer smil og glede med,
og blir hans opphold kort,
så lever minnene som sol
og puster sorgen bort.

Han kan ikke få bli for godt,
på jord kan ingen bli,
men han har litt å lære der
før turen er forbi.

Jeg så rundt hele jorden
etter en lærer god.
Og fremst blant kvinner og blant menn,
der så jeg dere to.

Vil dere gi all kjærlighet
til denne lille venn
og ikke hate meg når jeg
skal ta han igjen ?

Jeg syntes jeg hørte dem si;
skje din vilje, Herre kjær !
Vi gleder oss til barnet ditt
om sorgen enn blir svær.

Vi gir ham ly og kjærlighet
den tid, du Herre, vil.
Og takker deg for lykken vår
så lenge vi er til.

Og kaller englene på ham
før noen tenkte så,
skal vi stå rak i sorgens stund
og prøve å forstå.

Skrevet av en ukjent engelsk forfatter,
innsendt av Rita Olsen, til minne om hennes sønn Kim Andrè som døde i 1987.

Kjære lille gutten min

Kjære lille gutten min,
kom og rekk meg hånden din;
ingen er det i verden her
som holder av deg som jeg.

Lykkens solskinn og livets glede,
gid jeg kunne dem alltid sprede
over hele din fremtids vei,
min elskede lille gutt.

Akk, men livet er ei så,
sorgen en gang vil deg nå;
da skal lillegutt aldri glemme
straks å komme til meg.

Alt det kjære som gikk i stykker,
alt det onde som hjertet trykker,
skal vi hjelpe så godt vi kan,
min elskede lille gutt.

Kjære lille gutten min,
kom rekk meg hånden din;
ingen er det i verden her
som holder av deg som jeg.

Hvor du ferdes, skal et du minnes
at her hjemme bestandig finnes
en som venter og tenker på
sin elskede lille gutt.

Garberg

Jeg vandrer en stille vinterdag

Jeg vandrer en stille vinterdag
og jeg føler meg lei.
Beina mine går mot ditt gravsted
mitt sinn er fortvilet
ser du meg ei.

Mitt barn, mitt elskede lille deg
min kropp skriker
så hvorfor kan du aldri svare meg.

Midt oppi all død
kommer en fugl flyende ned til meg
den synger om ett lykkelig liv
og jeg tror den sangen
er sendt ifra deg.

Nina K. Hellesø