Etter Pelican's besøk på Langesundsbukta i 1807, skjønte de militære myndigheter at vestkysten av Neset måtte beskyttes mot angrep som også kunne bli farlige for Fredriksvern. En flokk soldater ble lagt som kystvakt i Helgeroa; de hørte til Telemarkske regiment, en del også til Bergenhusiske. Blant offiserene var kaptein Halvor Breda og løytnant Rye.

I Helgeroa ble laget et batteri av jord og flettverk med 4 kanoner (to 18 punds, og to 12 punds). Snart etter begynte de å bygge batteri på Fugløy. Det var teler, opptil 150 mann av gangen, som med Halvor Breda til leder utførte arbeidet. Tidlig om morgenen rodde de ut fra Helgeroa og kom tilbake ved 4-tiden. Stein til murene ble ferget over fra Skitnerødtangen. Slaggstein til kruttkjeller og vakthus fikk de fra Barkevik. På de svære undermurer på skråfjellet reistes en trekantet lukket skanse. Batteriet fikk 15 kanoner (10 24-punds kanoner og 5 100-punds morterer).

Fullt ferdig ble ikke batteriet før 1812. Det var ingeniøroffiser Christoffer Gedde i Fredriksvern som hadde lagt planen, men Breda, og på slutten mest underoffiser Halvor Lund, sto for arbeidet. I 1814 hadde kaptein Jacob Rørdam kommandoen på Fugløy batteri. Det ble nedlagt omkring 1830; kanonene ble da tatt vekk. Også på Arøy hadde de i krigsårene tenkt på å legge et batteri.

Kilde: Brunlanes Historie II

Gå til innholdsfortegnelsen vedr. forsvarshistorie
Gå til Frank Johannessens hjemmeside

Du er besøkende nr: