Utpå ettermiddagen 21. oktober 1807 ble de i Fredriksvern oppmerksom på en kutterbrigg som søkte under kysten med lossignal oppe. Den førte svensk koffardiflagg. Inne i Fredriksvern fattet de mistanke til briggen, og sjefen, kaptein Fabricius, ville ha den inn i havnen. Da et par losbåter nærmet seg, heiste briggen amerikansk flagg og skjøt 9 skarpe skudd. Da den snart etter satte kursen til sjøs, sendte Fabricius kapteinløytnant Michael Bille med 3 kanonfartøyer utover etter den, men de måtte returnere, for sjøen gikk høy og det blåste stiv kuling av ost-sydost.

Nå ble det holdt god utkikk, og et par dager etter fikk de om formiddagen fra Vardeberget påny briggen i sikte. Den styrte først på Fredriksvern, men da vinden dro seg østlig, holdt den ved middagstider inn mot Langesundsfjorden.

På Helgerofjorden lå om ettermiddagen gamle Gorus Amundssøn og fisket. Han var opptatt av fiskingen og la lite merke til en seiler som passerte Fugløy og langsomt kom sigende inn på Helgerofjorden. Snart er den helt inne på båten hans, og det ble ropt til ham på engelsk, men det skjønte han nå ikke et ord av. Han grep til årene og rodde mot land. Briggen sendte 5 skudd etter ham, og det ene rammet også båten uten å gjøre større skade. Gorus kom forskremt iland og fortalte at en engelskmann hadde kommet inn på fjorden og vært etter ham. Fra Helgeroa ble det nå sendt ilbud både til Fredriksvern og til kaptein Stabell som lå på Neset med et kompani jegere.

Ombord i engelskmannen hadde de vel tenkt å nytte Gorus som kjentmann, om de hadde fått fatt i ham. Briggen skal ha vært helt inne ved Ubbeskjær, vendte så utover igjen og gikk opp Dypingen mellom Arøy og Gjeitøy. Her fikk den stille, satte derfor jolle på vannet som skulle buksere. Oppe i Dypingen lå Halvor Gjeitø fra Fredriksvern med en stor åpen fraktebåt. Halvor, riktig en kjempekar, hadde et gammelt kassert losskøyteseil på båten sin. Engelskmannen trodde vel han her skulle kapre en los, og jollen kom fossende. Men den sterke Halvor fikk i en fart ut årene og rodde båten i land i Kirketopphullet på Arøy. Så satte han til skogs og gjemte seg. De engelske matroser prøvde å innhente ham i ulendet, men oppga det snart.

Om kvelden fortøyde engelskmennene briggen i Jernbaugbukten i vestkant av Arøy. Mannskapet drev ivrig med å lodde, men kom ikke i land.

Imens var Bille om ettermiddagen på vei fra Fredriksvern med 5 kanonfartøyer og kom i mørkningen inn Skarsund mellom Mølen og Fugløy. Tre kanonbåter under løytnant Dorn la seg ved sydpynten av Arøy. Selv rodde Bille med de to fartøyer forbi Lammeskjær og tok stilling nordenom Arøy.

Fra Stabells kompani kom om kvelden 36 jegere til Helgeroa med løytnant Norgreen som fører. De rodde straks over til Arøy, og mørke høstkvelden kravlet jegerne seg gjennom skog og ulende frem til bergkanten ved Jernbaug-bukten hvor den engelske briggen lå fortøyd.

Ombord i "Pelican" var det stilt, vakten hadde ingenting merket. I grålysningen angrep nordmennene. For kraftige åretak fór Bille's to kanonfartøyer langs vestsiden av Arøy mot briggen, og da de kom på hold, smalt de første skudd. Nå ble det snart livlig på briggens dekk; orlogsgastene tumlet opp. Men da var det jegernes tid, og snart glimtet skudd i skudd fra fjellet i land. Det oppstod atskillig forvirring ombord, og de norske hadde godt håp om å ta briggen. Men engelskmennene summet seg snart etter det overraskende angrep, fikk kappet fortøyningene og klemte på med å buksere skipet utover. Ved sydspissen av Arøy kom en uventet ild fra løytnant Dorns tre fartøyer, og Bille fulgte naturligvis etter nordfra, mens Norgreen med jegerne fortsatte ilden fra land. Briggen begynte nå å svare på ilden, men hadde svært skyts, kulene gikk over båtene og gjorde ingen skade.

Til engelskmennenes hell blåste det opp en frisk nordenvind, alle seil ble satt, og kanonfartøyene måtte oppgi forfølgelsen som fåfengt. Midt på Helgeroafjorden, mellom Arøy og Fugløy, brente den som avskjedshilsen av det glatte lag innover mot Helgeroa, og kuler og skrå regnte ned helt inne ved Barkevik. Det fortelles at briggen ute i rom sjø traff på losen Jan Villumsen fra Havna; de kjøpte fisk av ham og sa de "hadde faat sig en frokostbit oppe i Norge".

På norsk side var ingen hverken drept eller såret. Briggen hadde neppe heller noe tap. Mange år senere traff Helgeroa-skipperen Hans Qvist Jensen over i England briggens sjef, og de kom i samtale om affæren ved Arøy. Den engelske offiseren fortalte da at hensikten var å gå opp Skiensfjorden og brannskatte byene. Han syntes de norske hadde utført sitt angrep mindre godt. Hadde de ventet til det var blitt lyst, ville jegernes ild på det korte hold blitt så ødeleggende at besetningen visstnok hadde måttet overgi seg. Nå mistet ikke briggen en eneste mann, påsto han.

Kilde: Brunlanes Historie II

Du er besøkende nr:

Gå til Frank Johannessens hjemmeside