Søndag 16. september 2007

I går deltok jeg på min første utstilling på nesten et år. Det har jeg virkelig savnet! NOT!!! Løpe rundt i ring foran en dommer er ikke akkurat det jeg liker best, men mor og far har visst stor glede av det. Jeg har ennå ikke fått tilbake all pelsen min, så jeg må si det var dårlig gjort å vise meg fram når jeg ikke følte meg helt på topp. Det er ikke bare bare å ha en bad hair day, og samtidig skulle vises fram for andre. Jeg er jo tross alt jente. Dommeren så at jeg hadde litt dårlig pels, men han sa det på en fin måte; "fin sommerpels". Jepp, det er akkurat det det er. Det ble med ei rød sløyfe. Bruk menyen til venstre og se bilde fra utstillinga.

Det var allikevel hyggelig å være på utstilling, for det var den første for Marius, og i tillegg traff vi Chanel, Irene, Kjetil og Liv. Chanel ble BIM, så det var i hvertfall noen som lyktes. Gratulerer! Jeg hadde aldri møtt Chanel før, men vi fant fort tonen. Hun var i grunn veldig lik meg i både utseende og oppførsel. Vi kunne nok lekt i timesvis hvis vi hadde fått sjansen, men det ble bare tid til littegrann mens vi gikk i bånd.

Ellers går jeg bare rundt og venter på løpetid. Vel, jeg venter ikke så mye jeg, men siden jeg skal parres venter i hvertfall mor og far spent. Det tror jeg Anita og Kjell også gjør...

Torsdag 29. august 2007

Jeg kan vel ikke påstå at jeg er blitt så mye flinkere til å oppdatere sida mi, men jeg sliter fælt med å få tida til å strekke til. Det er travelt å være storesøster! Siden sist jeg skrev noe her har jeg tatt kvalifiseringsprøve for retrievere og vært på min første jaktprøve. Siden far mente jeg var for sløv i lydighet har vi trent myyyyye på det. Faktisk så mye at jeg ble lei av å spille uvitende, og begynte å gjøre som jeg fikk beskjed om. Da ble far fornøyd! Han var ikke fullt så fornøyd da jeg skulle ta kvalifiseringsprøva. Det var så spennende med en mann som sto midt i løypa og kikket på meg, at jeg måtte ta meg flere turer bortom ham til tross for streng beskjed fra far om å gjøre som han sa. Mannen var virkelig snill, for jeg besto prøva på første forsøk. Det var sikkert fordi jeg tilbød ham dummy'en før far...

Dagen etter reiste jeg til Haslemoen sammen med Kjell, Kellie, Nikita og far for å delta på min første jaktprøve. Det er bare såååå morsomt å være med Kjell og de andre jentene på tur, men jeg tror Kellie og Nikita syntes jeg er litt barnslig; hver gang jeg forsøkte å leke med dem (og det var stort sett hele tida) knurret de og ville ha meg vekk. Samma det, for det var visst jaktprøve som var fokus den helga. Lørdag møtte vi opp i skogen litt over kl 8, klare til innsats. Skal si det ble en stressende dag; sju og en halv time satt vi i skogen og ventet på å få starte. Siden jeg gjorde det veldig bra på den første av tre prøver var jeg egentlig fornøyd med dagen, og tillot meg å gjøre som jeg ville på vannapporteringen. Så fort jeg kom opp av vannet slapp jeg dummy'en og ristet meg til fars store fortvilelse. Skulle hørt som han maste om å få den dummy'en! Hvis du leser her far, så er dette til deg: For det første har vi ikke trent i vann i det hele tatt, og for det andre var vannet drit-kaldt, så du burde vært glad for at jeg i det hele tatt tok meg bryet med å hente dummy'ene. Tenkte jeg skulle gi ham litt å tenke på, så på siste vannapportering løp jeg rett opp til far, bråstoppet en meter foran ham, slapp dummy'en, og rullet meg på den. Den satt, fatter!!! Du skulle sett deg selv da! Ha-ha.... På feltsøket som egentlig er min sterke side var jeg visstnok litt lite effektiv, men jeg fant i hverfall noen dummy'er som jeg leverte perfekt i fars hånd. Det holdt til en 2. premie, og det var langt over fars forventning, så vi var veldig fornøyde med dagen. Kjell og Kellie fikk 1. premie, mens Nikita fikk 0. premie. Gratulerer til Kellie!!! Mens Kjell og far ventet spent på å få kritikkskjemaene måtte vi jentene vente i campingvogna, og da benyttet vi anledningen til å bryte oss inn i sekken til far og stjele 5 griseører. Kjempegode var de!!!

Dagen etterpå var det ny prøve, men uten så mange timer venting. Da gjorde jeg egentlig alt rett med unntak av en ting; jeg orket ikke løpe helt inn til far med dummy'ene. Jeg leverte til både dommer og medhjelper, men ikke til far. Siden ingen satte pris på å få dummy'en, la jeg dem til slutt fra meg i nærheten av far, så kunne han hente dem selv hvis han ville ha dem. Det ville han visst veldig gjerne.... Det ble en 2. premie på grunn av dette, men det var helt greit for far. Han vet jeg er mye bedre enn jeg viste der, så da kan vi heller dra på ny jaktprøve så snart vi har fått trent litt på vannaportering og avlevering. Kellie fikk også en 2. premie den dagen, mens Nikita fikk en ny 0. premie.

Det neste store som skjer er utstilling på Holemoen den 15. september. Skal bli morsomt å få delta på en konkurranse igjen, hvor jeg slipper å gjøre annet enn å se pen ut (for det kan jeg uten å anstrenge meg).

Torsdag 19. juli 2007

Endelig er jeg kommet meg på nett igjen! Som dere sikkert har skjønt er det travelt å være storesøster, men nå skal jeg komme sterkere tilbake (det har dere vel hørt fra meg tidligere.....). I tillegg til å være storesøster har jeg vært på ferie hos besteforeldrene, tanten og onkelen min på Koppang i 4 måneder, og der har jeg virkelig kost meg. Jeg har selvfølgelig savnet mor og far, men jeg fant meg fort til rette. Jeg rett og slett koste meg, for jeg fikk være med på mye jeg ikke har fått gjort tidligere. Jeg har løpt orientering, vært på lange skiturer, vært på fotballturnering, gått turer i fjellet og ikke minst vært på klassetur mm. Pussig det med klassetur, for jeg har aldri gått på skolen...  I tillegg lekte jeg med tante og onkel hver dag, og det savner jeg. Får håpe det snart blir litt mer fart i lillebroren min! Selv om jeg hadde det kjempefint på ferie, har jeg bestemt meg for å plage mor og far som straff for at de reiste fra meg på den måten. Når vi trener lydighet later jeg som om jeg aldri har hørt kommandoene jeg får. Jeg svinser avgårde etter eget ønske til stor frustrasjon for far. Innimellom gir jeg ham falskt håp og gjør det han ber meg om, men så spiller jeg uforstående igjen og fortsetter med mitt, og det skal jeg gjøre en god stund framover. I hverfall til jeg selv ikke gidder å trene på grunnleggende lydighet igjen, for det er ganske kjedelig.

Mens jeg har vært på ferie har lillebror vokst og blitt en aktiv krabat. Skal si det er morsomt med små gutter som kommer krabbende for å kose. Som storesøster hjelper jeg til med å holde ham ren. Slikker hendene og ansiktet hans så fort jeg får sjansen, men mor og far er ikke så begeistret for ansiktsvasken jeg gir ham. Det gjør det bare enda morsommere! Nå har han visst begynt å "spise" brød også, så da trår jeg til og forsøker å vasker fingrene hans mellom hver bit. Ikke så populært det heller, men da blidgjør jeg alle med å rense gulvet under stolen hans for alt som faller ned. Mange godbiter å finne der, ja.

Jeg har hørt far snakke om jaktprøve i midten av august, så kanskje jeg får sjansen til å vise hvor flink jeg er til å hente dummier? Må visst ta en slags prøve først, men det skal jeg få til. I motsetning til lydighetstrening er jakt morsomt, så da skal jeg vise meg fra min beste side igjen.

Som skrevet skal jeg bli flinkere til å oppdatere denne siden nå, og om ikke lenge kommer det nye bilder. Følg med....

Mandag 6. november 2006
Nå er jeg blitt storesøster! Det er riktig nok drøyt 3 uker siden jeg ble det, men tida har gått med på å omstille meg fra å være enebarn til å være storesøster. Fredag den 13. oktober fikk jeg en liten bror som heter Marius Sebastian. Hvordan mor og far fant ut at han het det aner jeg ikke, for jeg forstår ikke et ord av det han sier... Ikke skjønner jeg helt hvorfor det er slik stas heller, for han gjør virkelig ikke mye ut av seg; sover, spiser og skriker i varierende rekkefølge. I tillegg lukter han vondt! Jeg begynte tidlig å gå ut for å gjøre fra meg, men han ligger bare og ser kjempefornøyd ut, mens mor og far må vaske og skifte bleie på ham. Håper han ikke må bruke bleier så veldig lenge, for det er kjipt! Det er ikke lenge siden jeg var ferdig med løpetida, og kunne endelig få slippe dem. Lillebror kan ikke gå ennå heller, så det blir nok en stund før vi kan leke sammen. Det skal bli morsomt når vi kan begynne med det, og hvis han er snill skal han kanskje få låne Kroko!!! Selv om det er mye babyskrik i huset for tida har det sine positive sider med en liten baby også; det kommer mye folk på besøk, og det er kult! Nok om babyen for denne gang. Ta heller en kikk på bildene jeg har lagt ut av ham her.

Om noen dager er det utstilling og LP i Kongsberg, og far har begynt å få nerver. Vi har nok ikke trent så mye som vi burde, men tida strekker dessverre ikke til. Jeg kan jo alle øvelesene, men for å stresse far litt ekstra gjør jeg som sist; later som om jeg ikke skjønner et pip av hva han snakker om. Denne gangen er det "sitt" jeg "ikke forstår", og dere skal vite det ikke er lett å se like uforstående ut når jeg kikker på far som blir mer og mer frustrert, og gjentar sitt, sitt, sitt...... Skal la ham svette noen dager til før jeg avslører hvor lydig jeg egentlig er. Om utstilling og LP ikke går helt etter planen blir det i hvertfall morsomt å hilse på slektningene mine fra både Engerdal og Sandefjord, for de har jeg ikke sett på lenge.

Onsdag 11. oktober 2006
Jeg behøver vel ikke nevne at jeg ikke har vært så veldig flink til å oppdatere hjemmesida mi i det siste, så jeg skal heller fortelle litt om hva jeg har gjort siden sist;

Først og fremst har jeg flyttet. Jeg er riktignok stor jente nå, men jeg har ikke flyttet for meg selv. Mor, far og jeg har flyttet et par kilometer fra der vi bodde før, og nå har jeg fått egen hage jeg kan boltre meg i!!! Jeg kan ikke boltre meg helt fritt, for med en gang jeg begynner å grave i plenen får jeg klar beskjed om at det er FY....! Lur som jeg er betyr det at det er forbudt bare så lenge noen ser meg. Ellers derimot....he-he. Å ha egen hage er også kjempefint fordi jeg kan løpe løs uten at noen må passe på meg, for her er det ingen biler. Ellers er jeg blitt kjempeflink til å finne dummy'er som far gjemmer i skogen.. Har ikke fått vist hvor flink jeg er på noen prøve eller test ennå, men det kommer. Vi får trene mer så lenge. Om nøyaktig én måned skal jeg til Kongsberg, og optimistiske som mor og far er, så har de meldt meg på både utstilling og LP. Kunne tenkt meg et sølvmerke, men jeg får se om jeg gidder. Far har meldt oss inn i Tønsberg hundeklubb slik at vi kan trene litt sammen med dem, men akkurat nå har jeg løpetid, og da får jeg ikke lov å være med. I tillegg påstår far at ørene mine ikke fungerer helt når jeg har løpetid, så det er like greit å vente til jeg er ferdig.

Ellers, så går jeg rundt og gleder meg til å bli storesøster. Jeg skal få en liten søster eller bror i en av de nærmeste dagene, og det blir morsomt! Den har visstnok bare 2 bein, men etter det jeg har forstått, så skal den lære å gå på 4 før den går på 2, og da skal vi leke. Hvis den er snill skal jeg vurdere å låne bort Kroko, men bare kanskje.... Nå må jeg gå, men kom snart innom igjen. Jeg skal skrive litt om familien min så fort jeg får hilst på lillesøster eller lillebror. Ha det bra så lenge!!!!

Mandag 17. juli 2006
Huff, nå har jeg forsømt denne sida lenge, så nå er det på tide å komme i gang igjen! Det har som vanlig skjedd en del siden sist, og det viktigste er at jeg har deltatt i lydighetsprøve (LP). To stykker også!!! Det hele foregikk i Sandefjord 24. og 25. juni. Siden dette var første gang vi skulle få bedømt hvor flink jeg er, og ikke minst hvor flinke mor og far har vært til å trene meg, så var far veeeeldig nervøs. Jeg skjønte ikke hva som skulle skje, så jeg så bare fram til å leke med alle hundene som var der. Prøven begynte med inspeksjon av tennene, og jeg ble sååååå glad da det kom en mann for å hilse på meg. Jeg hoppet rett opp og slikket ham i ansiktet. Skjønte på uttrykket i fars øyne at dette var ikke helt bra, men jeg fikk ikke 0 som far fryktet, men en 9'er, så vi var fortsatt med. Deretter var det fellesdekk, og jeg hadde mest lyst til å reise meg og gå, for det var som vanlig kjedelig, men jeg ble så fascinert av far som så ut som om han hadde det fryktelig. Jeg ble liggende tida ut, men fikk trekk pga piping og virring med hodet. Uansett; vi var fortsatt med!!! Selv om jeg ikke fikk full score på noen av øvelsene, gikk det greit helt til øvelsen var "stå under marsj". Kunne ikke fatte og begripe at jeg skulle bli stående igjen mens far gikk, så jeg fulgte like godt etter. Da fikk jeg 0. Ble nummer 13 av 25 allikevel, så vi var egentlig fornøyde med debuten. Søndagen gikk det ikke like bra. Da tok det ca 10 sekunder under fellesdekken før jeg rett og slett reiste meg opp og gikk. Far syntes det var en dårlig start, men vi fullførte hele programmet for treninga si skyld. Jeg fikk også en 0 fordi jeg nektet plent å hoppe over hinderet. Nå har vi i hvertfall prøvd LP, så neste gang skal vi unngå 0, for målet er jo å få sølvmerket. Kjell og Kellie gjorde det bra, og ble nr 2 begge dagene. De gjorde det såpass bra på lørdag at de nå er klare for kl III. Gratulerer!!!

Bortsett fra å trene til sølvmerket og jakt, går dagene med på å kvitte seg med pelsen. Så naken som jeg er nå har jeg aldri vært. Blir sikkert kjempestas å være med på utstilling den 29. juli. Siden mor og far har ferie, og det er varmt i været, så bader vi nesten daglig i sjøen. Jeg blir tøffere og tøffere i forhold til å gå ut i vannet, så om ikke lenge skal jeg stupe fra stupebrettet. I hvertfall skal jeg hoppe ut fra svabergene (tror jeg).

Lørdag 10. juni 2006
Ja, da har jeg endelig tid til å oppdatere sida mi igjen. Her går det slag i slag med kurs, utstillinger og innbilte svangerskap! 25.-28. mai var jeg på jaktkurs i Ljørdalen sammen med Kjell og Kellie. Det var utrolig morsomt, og jeg fikk tatt mange fine bilder som jeg skal legge ut om ikke så alt for lenge. Kjell stilte med transport og campingvogn, og vi hadde det veldig koselig under hele oppholdet. Selv om far var veldig skeptisk til å slippe meg løs, og jeg egentlig hadde tenkt til å gi han enda flere grå hår i hodet, oppførte jeg meg over all forventning. Ja, jeg ble faktisk overrasket selv også! Jeg gikk løs stort sett hele tida, og far var sååååå fornøyd med meg. På kurset var jeg på gruppe med min bror Brum, tollerne Ronja og Frikk, goldenjenta Flanna og flat'en Scooter. Instruktøren var ei flink dame med navnet Tina Boltorp. Hun snakket svensk, hvilket var årsaken til at jeg ikke gjorde som jeg fikk beskjed om, de få gangene det skjedde. Jeg kan jo ikke svensk!!! Men etter at far hadde oversatt til norsk, gikk det mye bedre. Skal si damen fikk dummyene til å bli interessante, og det beste med hele kurste var at far lærte hvordan han skulle gjøre dem interessante her hjemme også. Så nå trener vi apportering, og vi syntes det er veldig moro begge to. Jeg må jo nevne at jeg svømte for første gang på kurset! Jeg prøvde å strekke meg så langt det gikk for å slippe å bli våt, men til slutt ramlet jeg uti med hele kroppen, og da var det bare å legge på svøm.

Forrige helg deltok vi på retrieverspesialen på Haslemoen. To utstillinger på to dager, og jeg fikk ei rød sløyfe begge dagene. Det ble med det, men du verden så morsomt å ikke få blå! På veien hjem bestemte jeg meg for å teste fars egenskaper som bleieskiftarbeider, så jeg bæsjet like godt  i bilen. Både mor og jeg kunne konstatere at han trenger mer trening i det, for han ble fryktelig svett, rynket på nesen og uffet seg hele tida. Spørs om det ikke må flere treningsøkter til før han blir vant til det.

I dag har vi også vært på utstilling. Denne gangen på Skarnes, og jammen fikk jeg ikke ei ny rød sløyfe. Denne gangen ble jeg nr 4 i klassa mi, som vanlig slått av Ewita. Jeg var en stund glad for at jeg ikke skulle være med på noen utstillinger før slutten av juli, og kunne slappe av litt i sommer, men nei da! Anita sørget for at vi kunne få være med på lydighetsstevne i Sandefjord om 14 dager, så nå blir det hardtrening på lydighet her. Kan nesten høre magesåret til far vokse så fort han tenker på en konkurranse i lydighet med meg. Dette blir mosomt!!!

Ellers så har jeg den siste uka vært skikkelig sutrete. Jeg har pepet konstant, "ryddet" i både bur og senger, og samlet alle lekene mine i store hauger på gulvet. Mor og far har holdt på å bli sprø av meg, men de skjønte etter en telefon til Anita at jeg har et innbilt svangerskap. Siden Anita vet litt om oss firbente jenter, så sjekket hun om jeg også hadde melk i pattene mine, og joda; det hadde jeg. For å kurere meg har mor og far inndratt alle lekene mine (valpene mine), redusert matmengden min, og økt aktivitetsnivået mitt. Det blir mye turer, så jeg tror jeg skal gjøre dette oftere.

Gå til arkivet...

frida©MMV