
![]() |
|||||||||
| Frøya er et øyrike på 5400 holmer og skjær som til sammen utgjør 231 kvadratkilometer og ligger ytterst i havgapet i Sør-Trøndelag. Det bor i overkant av ca. 4000 mennesker her. Hovednæringen i dag er laks, og vi er et av landets største oppdrettskommuner, med hele 28 matfiskkonsesjoner for laks og ørret. Og det er et samfunn i utvikling. Villsau er blitt en stadig voksende næring. Som også gir muligheter for husflidprodukter. Etter at fastlandssambandet ble ferdig , som består av to undersjøiske tunneler er etterspørselen av hytter og feriehus økt, å komme hit fra en travel by til stillhet og ro er legedom for sjel og kropp. Naturen her består for det meste av berg som er tydelig preget av et værehardt klima For når stormene raser og sjøen piskes hvit og kaster seg innover bergene kan en bli både fasinert og litt skremt. Det er vel mest menneskets avmakt som skremmer mest for mot naturkreftene er det lite vi har å stille opp med. Men når sjøen ligger blank og stille i sommersolen og ett og annet måkeskrik blandes med en båt eller to som tøffer med sommerglade gjester som håper på litt fisk eller bare en avkoblende tur, da er det et paradis på jord. Av dyreliv er det mest oter, mink og hjort som kjemper kampen om livet. En og annen hare kan dukke opp og etterkommere av rømte oppdrettsrever kan også finnes. Ellers er det meste sau både av den ville sorten og tamme. Men fuglelivet er rikt. Her kan vi se både fasan , svaner og ørn og et utallige sjøfugler som setter sitt preg på naturen her. Men som så mange andre utkantstrøk trues Frøya av avfolkning. Dette har gått mest utover småøyene. En etter en øy blir fraflyttet, mangel på arbeidsplasser er den største årsaken til at folk ikke lengre kan bo spredt på øyene. Men havfolket er vant til å kjempe, det er et standhaftig folkeslag, og ingen gir seg uten innbitt kamp. Dette har nok betydd død eller liv mang engang, når fiskere har kjempet mot naturkreftene for å livnære seg og sin familie. Og dessverre så altfor mange ble igjen der ute på det frådende havet. De som ble igjen var avhengig av samhold og det å bli tatt vare på er noe som preger folket den dag i dag på enkelte plasser. Men også her begynner så smått "sivilisasjonen" og merkes, øyner vi en snev av det moderne stressamfunnet her ute også tro? Jeg er redd for det dessverre. Men en del har ennå klart å bevare det varme samfunnet der menneske står i fokus, og det å ta vare på hverandre ennå er en livsverdi. Så skulle du få lyst til å besøke Frøya, med alle dens naturomgivelser, er en ting er sikkert, du vet ikke hvordan været blir for det skifter fort. Men ta med deg godt humør, varme klær og åpne sanser så skal jeg love deg en flott opplevelse. |
|||||||||
|
|
|||||||||
|
Opphavsretten tilhører.
FRØYA FILM & BILDER ANS
Copyright 2002 © 2005
|
|||||||||