I 1993 ble Vidar Ormestøyl fra Skreia plutselig rammet av en sjelden nervesykdom som kalles guillain-barre. Livet ble brått forandret for ham selv og hele familien. I løpet av to uker vinteren 1993 var han fullstendig lammet fra halsen og ned. En lang kamp for å reise seg etter denne mystiske sykdommen startet.
Sommeren 1994 nådde han sitt første mål. I løpet av fire dager rullestolpigget han fra Skreia til sitt barndomshjem, Lårdal i Telemark. Fem år senere padlet han i kajakk fra Mjøsa til Lårdal. Nå vil hardhausen fra Skreia utvide horisonten, og planene er allerede klare. Sør-Norge rundt i kajakk og rullestol!

Av Geir Remman

Da sykdommen var under kontroll, skjønte han fort at her ville framtida dreie seg om å overvinne seg sjøl. Han ville bli frisk så fort som mulig. Til det var pågangsmot og en positiv innstilling til alle utfordringer nødvendig.

Rullestol og kajakk
Gradvis kom følelsen tilbake i kroppen. Iherdig trening og støtte fra de nærmeste, gjorde at han sommeren 1994 var i stand til å rullestolpigge over 300 km fra Toten til Telemark.
- Selv om jeg hadde blitt rammet av denne sykdommen, måtte jeg komme meg ut med de ressursene jeg hadde igjen. Det var helt avgjørende for psyken. Lite skulle til for å gjøre ting bedre. Håpløshet fører ikke fram om du ønsker å gjøre noe med din egen situasjon, sier Vidar.
Men det viste seg at sykdommen hadde ført til nerveskader i begge beina. Det ble vanskelig å gå, og følelsen var delvis borte. Andre plager som prikking og stikking, av og til glovarme bein, gjorde det også umulig å bruke beina som tidligere. Han ble helt satt ut av spill om han stod eller gikk mye. Møter du noen barbeint i sandaler en vinterdag, er det helt sikkert Vidar.
Som tidligere deltaker i den store styrkeprøven på sykkel fra Trondheim til Oslo, så han seg om etter nye utfordringer.
- Hva kunne jeg gjøre? Overkroppen fungerte helt som før. Jeg var nok enda sterkere etter all trening i rullestol, men beina mine fungerte ikke. Plutselig dukket idéen opp om å bruke restkapasiteten min på en aktivitet som ikke krevde beinbruk, forteller han.
Sammen med en god venn gikk de begge til innkjøp av kajakker, og snart var planen om å padle ”hjem” unnfanget.
Grunnlaget for turen ble lagt gjennom jevnlig padletrening over flere år, og sommeren 1999 ble de 450 kilometerene fra Mjøsa til Lårdal unnagjort på kun åtte dager sammen med en kamerat som hjelper.

Nye utfordringer
- Det er fysisk aktivitet som holder motet mitt oppe, sier Vidar. Dessverre finnes ingen medisin for å bli frisk i mitt tilfelle. Beste ”medisin” er å styrke psyken. Gjennom rullestolpigging og kajakkpadling har jeg kunnet ta i bruk restkapasiteten som er igjen i forhold til fysisk aktivitet. Samtidig har jeg klart å nå mål jeg har satt meg.
Nå vil han virkelig overvinne alle sine handikap. En ny tur med rullestol og kajakk er under planlegging.
- Sør- Norge rundt i rullestol og kajakk høres ut som galskap. Men etter å ha pigget til Telemark i rullestol og padlet dit i kajakk, har det blitt en drøm om noe større for meg som jeg vil gjennomføre. Kanskje kan jeg bruke denne turen som en motivasjon for andre til å komme ut av en vanskelig situasjon etter at man har blitt rammet av sykdom. Du må ikke tape motet av den grunn, sier han.

Reiseruta
Turen vil starte med en kajakketappe fra Kapp til Lillestrøm. Deler av Mjøsa, Vorma og Glomma må tilbakelegges. Etter dette bli det en kort tur med rullestol til Oslo havn. Der har han virkelig tenkt å sette seg godt til rette i kajakken for å padle langs kysten av hele Sør-Norge til Trondheim. Der vil rullestolen tas i bruk igjen, og ferden går videre over Dovrefjell ned til Lillehammer. Med en dag på Mjøsa i kajakk til slutt, regner han med å være tilbake på Kapp etter seks ukers tur, 400 km i rullestol og 1600 km i kajakk.
- Eventyret ligger utenfor stuedøra uansett hvor du bor og hvilken situasjon du er i, smiler han og gleder seg allerede til sommeren.

Avhengig av gode hjelpere
- Turen er helt avhengig av at jeg har med meg hjelpere på alle etapper. Uten slik støtte er det umulig å gjennomføre prosjektet. Men det går nok. Gode venner hjalp meg på de forrige turene mine. Jeg håper også å kunne skaffe følgebåt til den mest utsatte havpadlingen langs Lista, Jæren, Stadt og Hustadvika, sier han og er veldig opptatt av sikkerhet. Det ville være dumt av meg om noe skulle gå galt. Da får jeg heller bli hjemme.
Vidar er også avhengig av spesialtilpasset utstyr. Rullestolen hans er av egenkonstruert design med tre hjul. Kajakken han skal bruke er bred, stabil og har et rorsystem som er tilpasset hans problemer med å bruke beina.
- Jeg håper også at det er mulig å få støtte til prosjektet mitt fra foretak, organisasjoner eller enkeltpersoner som synes det jeg gjør kan være viktig for andre. Det er ikke nødvendig at alle skal padle kajakk. Jeg vil bare vise at det går an, selv med mine skader. Alle kan overvinne seg sjøl på en eller annen måte om de vil!

Lørdag 26 Juni 2004 går starten og støtteapparatet med mannskap og utstyr er på plass. Da vil han gjennomføre turen sin.Starten blir fra Totenvika småbåthavn litt sør for Skreia.
Er du interessert i dette prosjektet? Ta kontakt med Vidar!

Vidar Ormestøyl
2848 Skreia
telefon 61 16 39 58
mobil 41 47 68 48