CASPER

Dette er min historie!

Knertebo’s gromgutten Gunnar er mitt kennelnavn. Jeg kom til verden 03. april 2004. Da veide jeg bare 380gram.

28.mai’04 kom mamma’n og pappa’n min og hentet meg. Da var jeg 8 uker gammel og veide 7,5kg. (jeg vokser fort)
Det var litt trist å reise fra Anne Marit, Geir og ikke minst Fancy…,men sånn er det. (tror de syntes det var litt trist i det jeg dro også)
Jeg var kjempe flink når jeg kom hjem, hadde bare 3 uhell hvor jeg tisset inne. FLINK GUTT, JA;)

Da jeg var 10 uker gammel ble jeg veldig syk av ett eller annet bitt… 2 uker på penicillin. Men, vi slapp unna med skrekken og jeg kom meg raskt tilbake til hektene igjen.

Jeg har hele tiden vært med mamma og pappa over alt, alltid.
Leker masse med vennene mine, Morgan og Dennis. De har jeg lekt med siden jeg kom hjem. Morgan (2 år schäferhund) synes ikke alltid at Dennis (8,5mnd- boxer) og jeg er like festlige. Så Morgan går for det meste bort fra oss to smårollinger;) Mamma’n min sier hun forstår han godt… Kan ikke jeg forstå;)

Når jeg var 3-4mnd gammel fikk jeg en ny venninne. Hun heter Leeloo. (Dobberman, 1,5mnd yngre enn meg) Vi er naboer og leker masse sammen. Mammaene våre synes vi er veldig fascinerende når vi leker.

På høsten en gang fikk jeg enda en ny venninne, Zita. (en bitte liten flatcoted retriver). Alle er helt imponert over hvor tålmodig jeg er med henne. Hun henger i ørene mine… Det var ok, når hun var veldig liten, men nå blir jeg litt sinna på henne… Hun bor i samme hus som oss, så vi er masse ute i hagen sammen. Vi går til å med å ”spør” etter hverandre. Setter oss og skraper på døren til hverandre Vi er litt søte da!!

18.august startet jeg og mamma på valpekurs. I en alder av 5,5mnd begynte jeg og bære sterke preg av at en kjønnsmodning var i anmarsj, men på tross av det fortsatte vi på grunnkurs. Dette var også kjempe gøy!!
Så ble mamma veldig usikker på om jeg burde få en pause eller om vi skulle fortsette. Det endte med at vi forsatte på bronsemerkekurs. Det gikk veldig fint, helt til de to siste ukene… Da var jeg ikke noe annet enn en ”hormonfrosk” og ville ikke gjøre noe jeg fikk beskjed om… Mamma trakk meg fra en øvelse på prøven, fordi jeg så spøkelser og var redd for at mamma skulle gå fra meg.
Derfor så sto jeg ikke prøven, fikk 97poeng da…
Vi burde nok hatt en pause etter grunnkurs, men sånn ble det ikke.
Nå har jeg hatt fri neste 1,5mnd og det har vært deilig.
Hormonene raser ikke så fælt lenger, så nå er det gøy å trene med mamma igjen;)
Skal snart ta ny prøve. Ønsk meg lykke til;)

22.august var jeg med på mitt første valpeshow. Fikk 2.plass!! Mamma og pappa var og er kjempe stolte av meg.
25.september av jeg på min andre utstilling der fikk jeg 1.plass(alene i klassen) og 2.plass.
I februar’05 er jeg påmeldt til 2 nye utstillinger.

I slutten av september gikk jeg mitt første spor. Det syntes jeg var kjempe moro, også var jeg SÅ FLINK. Det første sporet var 150meter med vinkel,(slepespor) og jeg gikk rett på sporet hele veien;)
Så dette har vi fortsatt med. Nå går jeg slepespor og næringsspor om hverandre.

I oktober skjedde det også en del i livet mitt. 13.10.04 ble jeg øyelyst. Alt vel!!
I midten av mnd skjønte jeg hvordan jeg skulle løfte benet for å markere Litt vanskelig i begynnelsen, men jeg fant fort ut at jeg kunne ”jukse” ved å lene meg inntil et gjerde.
28.oktober ble jeg operert. Jeg hadde en fibrosekul på hodet. Alt gikk fint, ikke ble jeg slapp av narkosen engang. Men, det var skikkelig kjedelig og ikke kunne leke med vennene mine de 12 dagene jeg hadde stingene på hodet. Såret mitt grodde fint, og nå synes det nesten ikke mer;)

Når snøen kom, da fikk jeg det travelt... Det var kjepme gøy.

Så kom dette de kalte jul. Det var enda mere gøy. Jeg fikk masse ekstra god mat og på julaften fikk jeg 13 pakker, bare til med;) Litte granne bortskjemt...

03.02.05 tok jeg bronsemerkeprøven. Da var mamma stolt av meg da.

Så ble jeg syk igjen...Mage/tarm infeksjon. Jeg gikk ned 7kg. Fikk antibiotika og etter en uke begynte jeg å ligne meg selv igjen.

08.03.05 startet vi på nytt kurs. Konkurranselydighet. Dette er kjempe gøy. Sånn utenom kurs har jeg også startet å trene rundering. Der er jeg en liten racer!

Påsken 2005 var jeg hos Leeloo på Geilo. Vi hadde eget påskeegg;) Stor stas!! Var på skitur for første gang også, gøy, men mamma hadde litt blåe knær etterpå.

03.04.05 - Vi feiret 1årsdag i skogen med alle menneske og hundevenner. Kjempe gøy!!!

06.04.05 kom den triste nyheten om at jeg har HD D i begge bakbena. Mamma gråt sine modige tårer da, men nå når nyheten er fordøyd, så går alt bra og jeg skal nok få et SUPERT liv uansett jeg!! Jeg har ikke noe på albuene mine da, og jeg er øyelyst fri;)

K-testen besto jeg med glans, den beste av de som gikk opp den dagen!!! STOLT, STOLT!!

Jeg har også tatt en slik mentaltest i Sverige. Bestått, ikke skuddberørt. (dette kan man lese om på egen side)

Våren og sommeren så langt i år har vært fin. Det har ikke skjedd så mye.
Jeg liker å svømme, så jeg bader for å trene musklene mine en 2-4 ganger i uken. Det synes for jeg har så vidt det er begynt å legge meg ut litt i bredden.

9.7.05 Var jeg med som brudesvenn når mamma og pappa giftet seg. Jeg var kjempe flink hos fotografen, og jeg sjarmerte alle i de fine "klærne" mine.

Ellers så har jeg fått våteksem i sommer og det er ikke noe særlig, men får penciline og da går det bra.

Jeg har slåss for første gang i mitt liv også...(håper det også blir den siste), for jeg ble litt betuttet etter det. Fikk ingen store skader, bare noen "skrubbsår", men som sagt så ble jeg satt ut litt av hendelsen.Kommer meg nok;)

Nå har det ikke skjedd så mye i mitt liv som er noe å fortelle om. Dagene går og jeg vokser stadig litt. Jeg er fortsatt en drøm av en hund. Det sier i allefall mamma'n min:) Jeg omgås alt og alle uten problemer.
Det eneste jeg synes er veldig vanskelig er å konsentrere meg, om jeg har fått øye på en annens leke... Dette jobber mamma med å lære meg nå. Men som sagt synes jeg det er VELDIG vanskelig.

Så kom høsten og mamma syntes det var på tide at jeg prøvde noe nytt. Denne gangen var det noe hun kalte kløv... Jeg syntes ikke dette var noe særlig kult til å begynne med. Dinglet i bena på mamma, og syntes godt hun kunne ta den av. Etter en stund gikk det bedre og til slutt bar jeg stolt kløven min på turen:)

Så kom vinteren igjen. Jeg eeeeeeeeelsker sne:) Det er super digg!!!
Jeg trekker mamman på ski og på akebrett. Akebrett er noe skummle greier i grunn. Jeg liker det ikke, men mamma ser ut til å synes at det er vannvittig morsomt. Jeg har trukket pulk i vinter også, den var selvfølgelig litt skummel til å begynne med den og. Men etter litt trening klart jeg meg veldig bra.

Når jeg trekker har jeg bare 2 gear. Ingenting, eller vilt firsprang... Mamma faller litt, men det synes jeg er gøy, ser jo ut som hun vil leke med meg;)

Jeg har vært frisk og fin i hele vinter.
Har rundert i en meter dyp ny sne. Ikke no' stress! Ingen problemer med bena mine etterpå heller.

Jeg har ikke vært på mange, men noen utstillinger har det blitt og jeg har debutert i LP ringen. Men dette kan dere lese om andre steder.

Nå er det igjen sommer og livet går sin vante gang. Nå skal jeg snart får min egen hage, for mamma og pappa har kjøpt hus. Jeg må dele den med Nemo da, men det skal nok gå bra.
Nå gleder jeg meg til mamma og jeg skal på Knertebo cup. Den skal jeg fortelle dere om!

Det var alt så langt, folkens!! Kos Casper

Tilbake til forsiden