|
Sang 2 Hovedside Sanger 1 Sunget av Sam i Cirith Ungol. Side 840. Mot vest etsteds er solens land, og kansje er det vår; der knoppes trær, der bruser vann og muntre triller slår. Og kanskje er det natt og blidt, og svaie bøker står med alvestjerner drysset hvitt blant grønne greners hår. Og skjønt jeg ser min ferd forgår blant skygger som jeg selv, så vet jeg dét: om svart de står, hvert tårn og mørke fjell, så fins etsteds en sol, en vår, en stjernes hvite ild. Jeg sier aldri: Mørket rår, så lenge lys er til. -- 4. kap. Cormallens enger -- Ropt av mange stemmer på mange tungemål til ære for hobbitene. Side 882-883. 'Hill, hill halvinger! Pris dem med lovsang stor! Cuio i Pherian anann! Aglar'ni Pheriannath! Pris dem med lovsang stor, Frodo og Samvis! Daur a Berhael, Conin en Annûn! Eglerio! Pris dem! Eglerio! A laita te, laita te! Andave laituvalmet! Pris dem! Cormacolindor, a laita tárienna! Pris dem! Ringbærerne, pris dem med lovsang stor!' Sunget av Legolas. Side 885-886. Mot hav, mot hav! Dit hvite måker stryker med vind inn fra vest, og en hvit fråde fyker. Vest, langt i vest, ser jeg solen falle. Grå skip, grå skip, har du hørt dem kalle, mitt folks fjerne stemmer, de som fór bort før meg? Jeg må fare fra skogen, mitt hjem. Og hør meg: Våre dager tar ende, vår tid er omme. Jeg skal dra over hav, over vannene tomme. Bølgene lange mot siste kyst faller; stemmene søte fra en skjult strand kaller, fra Eressëa, fra Elverhjem som ingen dødelige finner; alvers land, løv-land, hvor aldri årene svinner. -- 5. kap. Riksforstander og konge -- Skreket av en ørn som kom flyvende fra øst. Side 891-892. Syng, alt folk under Tårnet i Anor, for Saurons rike er fallent for evig, og Mørkets Tårn er brutt ned. Syng høyt i fryd, du folk under Vaktenes Tårn; for du våkte ikke forgjeves. Se, Den Svarte Port er knust, og din konge gikk frem, og der ble han seierrik. Syng, vær glad, du folk som er barn av Vesten; for atter en konge skal komme, og han skal bo iblant deg hver en dag av ditt liv. Og det visnende treet skal få nytt liv, og han skal plante det høyt i byen; denne byen skal være signet. Syng, alt folk, syng! -- 6. kap. Mange avskjeder -- Sunget av Munti ved kong Théodens gravhaug. Side 903. Mulm så han, mot fikk han, fra en mørk morgen red han mot sol og slag, sang og svang sverdet. Håp tente atter han som håp endte; over død, over drøm, over dom løftet fór han fra liv og lede til en lang heder. Sunget av Bilbo i Kløvendal. Side 913. Og Veien bare går og går ut fra min dør til ukjent land. Den har gått først i mange år; følg etter, om du vil og kan og Veien aldri gir deg ro! Men er er sent, og jeg er trett; nå snur jeg mot den lune kro. Snart sover jeg, snart er jeg mett. -- 9. kap. Gråhavnene -- Sunget av Frodo på vei mot Gråhavnene. Side 951. Rundt svingen nærmer jeg meg fort en ukjent vei, en bortgjemt port. Og skjønt jeg ofte gikk forbi, har jeg igjen en siste sti som ender skjult bak hav og fjell hinsides månen og solen selv. (Svar fra alvene.) A! Elbereth Gilthoniel! silivren penna míriel o menel aglar elenath, Gilthoniel, A! Elbereth! Vi fremmede blant fjerne fjell, Vi minnes under høye trær ditt stjernelys på havet der. |