|
Sanger Hovedside Sang s.2 Side 44-45. Og veien bare går og går bort fra min dør til ukjent land Den har gått først i mange år. Nå må jeg etter, om jeg kan, og gå den langt og gå den lett til min vei når en større Vei der alle smale håp blir ett. Og hvor den går vet ikke jeg. Diktet av Bilbo og lært bort til Frodo. Side 83-84. På peisen flammer varmen gul, og sengen venter trygt i skjul. Men vi skal ikke hjem, vi vet at hver sving har sin hemlighet - en merkestein, et ensomt tre som bare vi har stanset ved. Tre og gredd og blomst og blad - Vi skal dra herifra! Ås og vann og himmel vid - Gå forbi! Gå forbi! Rundt svingen nærmer vi oss fort en ukjent vei, en bortglemt port. Og kanskje går vi nå forbi, men én gang tar vi av en sti som snirkler skjult bak skog og fjell mo månen, ja mot solen selv! Eple, nype, slåp og nøtt - Vær vel møtt! Vær vel møtt! Glenne, kulp og bakkehell - Lev så vel! Lev så vel! Stien flyr langs eng og nut, hjemmefra og alltid ut, mens lange skygger svart blir ett og nye stjerner tindrer spredt. Og så, når natten glir på klem, snur stien og går hjem. Dis og skumring, skygger, vind skal sovne inn, skal sovne inn! Peisild, mat og alt som trengs - Og så til sengs! og så til sengs! Sunget av høytalvene med Gildor Inglorion av Finrods hus som leder. Side 85. Snøhvit! Snøhvit! O jomfru skjær! O dronning fjernt bak Vesterhav! O lys for oss som vandrer er hvor høye trær gjør bunnen lav! Gilthoniel! O Elbereth! Klart er ditt blikk, din pust å lett! Snøhvit! Snøhvit! Vår tonelyst skal nå deg fjernt fra en fremmed kyst. O stjerner som hun strødde hen som lys i et formørket år - Nå tindrer sølvblomstrer igjen sitt lille ekko her vi går! O Elbereth! Gilthoniel! Vi fremmede blant fjerne fjell, vi minnes under høye trær ditt stjernelys på der. Sunget av Pippin og Munti når det ble klart at de fikk bli med Frodo. Side 109. Farvel for nå til peis og krå! La vinden hyle, regnet slå; men vi må bort før morgen, fort, langt over skog og berget blå. Til Kløvendal, til alvers sal bak nuten, grønn og tåkesval, er vi på vei langs lyng og hei, på ukjent sti, mot ukjent kval. Med ryggen vendt mot allting kjent, med frykt og fiender mot oss sendt skal bekk og eng bli drikk og seng til ferden og vårt slit er endt. Vi må avsted! Vi må avsted før solen står opp og lyser ned! Sunget av Tom Bombadil før han traff hobbitene. Side 121-122. Hei gull! tulla gull! dingeling dillo! Ringeling! tull og syng! Pilemann stå stillo! Tom Bom, snille Tom, Tom Bombadillo! (Lang remse meningsløse ord.) Hei! Kom gulli tull! tulla gull! Min blide! Lett løper vind og vær, stjærens fjær flyr vide. Langt av lei under ås skinner hun i solskjær, bier hun der hjemme på det kalde stjerneskjær, hun min vakre pikelill, Elvemorens datter, smekker som en vidjekvist, klarere enn latter. Gamle Tom Bombadil med vannliljer som anger hopper glad hjem igjen, synger glade sanger! Hei! Kom gulli tull! tulla gull! og sulla mi, Marigull, Marigull, lille gule tulla mi! Armgamle Pilemann, stikk røtter bort! Her kommer travle Tom, nå kommer kvelden fort. Tom han skal hjem igjen med liljene og angen. Hei! Kom tulli gull! Kan du høre sangen? |