Egentlig en avslutning på mitt skriftlige skoleprosjekt, men jeg velger å publisere denne også i tilfelle noen kunne ha interesse av å lese den. I tillegg la jeg ved et etterord i mitt særemne, og også dette kan leses her. Både Avslutning og Etterord er subjektive, og opp til enhver å si seg enig eller uenig i.
Jeg har her gitt en kort biografi over Jægers liv. Mitt ønske var først å la denne biografien stå alene som en forklaring av Hans Jæger. Den burde kunne klare oppgaven på en tilfredsstillende måte. Men en del av oppgaven er vel å trekke konklusjoner, så dermed vil jeg likevel gi en liten avslutning på historien.
Hans Jæger var, som sagt, en utradisjonell forfatter å skrive om i en slik sammenheng, men jeg har forsøkt å gi svar på hvem han var og hvor han hadde sin opprinnelse fra. Skal man se statistisk på det, måtte det komme en fra Jæger-slekten som ikke ville gå i sine forfedres fotspor. Fra før var slekten full av lovlydige og respekterte mennesker med høyverdige stillinger i samfunnet, og for hvert ledd som ikke brøt denne linjen - ble sannsynligheten for at noen skulle gjøre det, bare større og større.
Men jeg tror ikke man kan se så lett på det. Jeg vil tro at Jægers oppvekst, med død og sorg som et vedvarende og truende nærvær i familien, var med og påvirket den unge Jæger til å spørre seg om meningen med det hele. Hva var poenget med å streve seg til status, penger og makt, hvis man like godt kunne dø i neste øyeblikk? I vanskelige situasjoner tvinges man til å tenke gjennom aspekter ved livet man ellers ikke bryr seg med. Man ser ting i et annet lys, setter spørsmålstegn hvor man tidligere ikke så rom for noe slikt. Jeg er overbevist om at mye av Jægers voksne filosofi begynte å spire i den 12 år gamle Jæger den gang han lå til sengs med difteri. Guttungen så døden rett i hvitøyet, hjelpeløs og redd. Men trassig og sta, satte han hele sin vrangvilje inn mot denne forferdelige sykdommen - og vant. Så alt for mye var uopplevd, så alt for mange spørsmål lå ubesvarte. Det måtte da være noe mer enn dette! Hva med alt det han hørt de andre snakke om, alle nytelsene han kunne komme til å gå glipp av? Én ting hadde han innsett; man vet ikke hvor lang tid man har her på jorden. Så hvorfor i all verden skulle han holde seg til ulogiske regler og konvensjoner når han plutselig kunne falle om død? Nei, det gjaldt å leve mens man kunne. Prøve alt, se alt og gjøre alt det man føler for - når man føler for det. Alt annet ville være dumt og meningsløst - bortkastet tid, rett og slett.
I tillegg til dette, var det nye tider i Norge og verden for øvrig. Utviklingen tok fart, reiser ble enklere og sikrere. Landegrenser flyttet på seg, kriger og revolusjoner. Alt var i utvikling og forandring. Litteraturen var også på vei mot nye steder, og nye ideer kom inn fra det store utland. Den politiske situasjonen var annerledes enn tidligere, Norge skulle være Norge , og ikke en simpel, dansk klone. Det var lov å tenke nytt, om ikke så nytt som Jæger tenkte, men likevel nytt i forhold til det bestående.
Jæger fikk livet i gave, og hadde ikke tenkt å forspille sine muligheter. Han ville virkelig leve livet. Nyte det i fulle drag og ikke la andre hindre ham i det. Det var hans liv og ingen andres! Men det skulle ikke være lett for Jæger å få til dette.
Beviset for disse påstandene er klare og tydelige i hans biografi. I begynnelsen slet han med gamle og innarbeidede leveregler, og etter hvert som han klarte å bryte ned disse - fant han desto flere regler som måtte "revideres". Løken ble skrellet, og for hvert lag han fjernet - jo mer logisk virket hans ideer. Jægers liv og levned var rett og slett en naturlig utvikling for ham. Det måtte bare være slik. Som voksen ble det hele en filosofi for Jæger, og som filosof var han meget dyktig i sine fremtidsspådommer.
Uansett hvilken side av Jæger vi ser på, er det én ting som ikke stemmer. Og det er tiden han levde i. For egentlig var der jo ingenting galt med ham, det var bare det at Jæger kom til verden 100 år for tidlig. I dag ville Jæger bare være en noe radikal kunstner og ingen forbryter eller samfunnsfiende. Problemet var rett og slett at verden ikke var klar for Hans Jæger.
Forord --- Forrige --- Neste
