"Det er samfundets positive opgave at skaffe hvert enkelt af sine medlemmer al den frihed som det kan skaffe dem, uden at nogen enkelts frihed derved kommer til at lide."
1900. Det samme livet. Jæger blir trakassert flere ganger av politiet og satt i fyllearresten uten grunn. Jæger tar hevn, i form av en pamflett, med et voldsomt angrep på politietaten i Kristiania. Dette året får han en ny ide til en bok. Han skal skrive intet mindre enn en Bibel for anarkismen.
1901. Oda Krohg og Gunnar Heiberg bryter opp forholdet. Deretter innleder hun et nytt sidesprang - fortsatt gift med Christian.
1902. Émile Zola dør. Dødsstraffen oppheves i Norge.
Gjennom sin jobb har Jæger klart å legge til side noen kroner. Han reiser derfor tilbake til Paris, og begynner straks å spille på veddeløpsbanene igjen. I løpet av kort tid spiller han vekk alle sine penger og sitter på bar bakke igjen. Jæger er desperat og dypt deprimert. Selvmordet blir et alternativ igjen. Han skulle bare så gjerne fått se sin trilogi utgitt før han døde. Ved ren flaks unngår han utkastelse fra sitt hotell i Paris. Kreditten er nok en gang oversteget, men hotellet skifter eier og den nye eieren er av samme politiske overbevisning som Jæger. Dermed innvilges Jæger ny kreditt for en måned av gangen. Og lykken smiler til ham på ny , da en fjern tante dør og har testamentert en del penger til Jæger. Dermed kommer del to av Bohemens erotiske bekjennelser ut i 250 eksemplarer. Boken, som han har kalt Bekjendelser, vil ikke bli å få kjøpt i bokhandler, men må bestilles direkte fra ham selv for kr 10. Men historien gjentar seg, boken selger ikke.
1903. Bjørnson får Nobelprisen i litteratur. Nils Johan Schjander dør i Kristiania og tar med seg drømmen om fristaten i Patagonia.
Jæger er nedslått på grunn av sin venns død, men fortsetter med Anarkiets Bibel . En bok, som ikke vil inneholde noe som vil bli en sak for politiet, og dermed kan bli en mulighet for inntekt. Han er tilbake i Kristiania for en stund, men flytter tilbake til Paris ut på vinteren. Han får gitt ut Fængsel og fortvilelse , men heller ikke den selger. Det begynner å blir mer enn en vane å mislykkes.
Anarkiets Bibel er fortsatt ikke ferdig. Jæger arbeider hardt og tenker mye. Så mye at det ikke alltid er så greit å skjønne hva han mener.
1905. Albert Einstein fremlegger sin spesiell relativitetsteori. Revolusjon i Russland. Norge nesten i krig med Sverige, men unionen oppløses fredelig. Prins Carl av Danmark "slår seg ned" i Norge for godt, og vi har fått vår egen konge. Jægers gode venninne, Amalie Skram, dør. Jonas Lie gir ut Østenfor Sol, vestenfor Maane og bagom Babylons Taarn!
Anarkiets Bibel begynner å bli ferdig og man forsøker å få den utgitt i Norge. Jæger sliter med de siste kapitlene, mens boken blir refusert hvor enn han måtte sende sine førsteutkast. Hans Jæger og hans venn, Ipsen, leser korrektur etter at manuset står ferdig, og kommer 100 sider inn i boken da Ipsen spør Jæger: "Forstår du virkelig noe av alt dette?" Jæger svarer: "Nei, ikke nå, men jeg har forstått det!"
1906. Rolls-Royce introduserer den legendariske Silver Chost. Engelskmannen, George Albert Smith, patenterer den første formen for fargefilm. Norge lider et stort tap når både Henrik Ibsen og Alexander Kielland dør dette året. Anarkiets Bibel kommer ut uten større oppstyr. Forfatteren og hans venner feirer utgivelsen i København med et stort selskap, med plenty fyll og moro.
Ideene i boken er gode nok, men det skorter på skikkelige formuleringer, gjennomtenkning og gjennomgang før den kommer ut. Påstandene er dårlig underbygget og dermed faller den igjennom i mangel på en stødig "grunnmur". Anarkiets bibel tar for seg de opprinnelige ideene om anarkiet, og de frihetsidealistiske tanker som ligger bak; og Jæger setter disse inn i en historie som han håper skal være forståelig for allmuen. Men det som virket så enkelt og forståelig for ham selv der han satt i Paris og skrev, blir ikke like greit å forstå for alle lesere. Selv forfatteren har, som sagt, problemer i ettertid med å forstå hva han har ment.
Jæger er lei. Han ønsker noe annet å bedrive tiden med. Schjander er død, og Jæger kan ikke alene opprette fristaten i Patagonia. Prosjektet er så godt som dødt. Men noe må han finne på, han er ikke akkurat den som kan gå rundt uten et prosjekt eller to på minnet. Jæger bemerker seg den store interessen for flymaskiner i Europa og verden for øvrig. Luftfarten er fortsatt i sin spede begynnelse, så det er ikke de store ting som skal til før man bli imponert. Det foretas mange prøveflygninger rundt om i verden, men ofte går det galt og de krasjer. Mennesker dør unødig, mener Jæger.
1907. Kvinner får begrenset stemmerett i Norge. Edvard Grieg dør.
Sammen med Ipsen i København blir Jæger med og starter Korsaren , en undergrunnsavis, " et kamporgan mot den sosialdemokratiske alliansepolitikk og statsparlamentarismen - Talsmann for den rene sosialisme!" Avisen oppfordrer til revolusjon og etableringen av en anarkistisk organisasjon. Hovedsakelig er det Jean Jaques Ipsen som styrer skipet sammen noen andre venner. Jæger skriver nå og da for avisen, men er i ferd med å falle inn i seg selv med sine tanker og ideer. Det tar en evighet for ham å skrive en artikkel, foredrag han holder synes han selv er elendige. Det er helt andre ting som opptar Jæger nå. Korsaren dør etter sitt tiende nummer, men kommer ut igjen under navnet Revolten . Revolten rekker å gi ut åtte nummer før også den må bite i gresset.
Jæger reiser hjem til Kristiania. Korsaren var mest bare et biprosjekt for ham, tankene lå et helt annet sted i denne tiden. Jæger har alliert seg med Folkestad, en dyktig tegner, og Thorkildsen, som har økonomi som sitt felt. Jæger er ferd med å få ferdig sin tegning av en styremekanisme for flymaskiner. Han mener det er en av årsakene til flere av ulykkene i forbindelse med de forskjellige prøveflygninger rundt om i verden. Skal man unngå ulykker, må flyene ha en helt annen type styremekanisme. Jæger håper også at dette skal kunne gi ham den inntekten han egentlig burde hatt fra sine bøker. Han får tegningene fra sitt hode og ned på papiret, og får hjelp til det som er nødvendig for å søke patent. Ikke alle tror på Jægers styresystem, men både ham selv og sine to allierte har god tro på ideen.
"[.] Folkestad, som har tegnet apparatet, og Thorkildsen, som tar haand om patentavregningen, er begge på det rene med at noe annet prinsipp for styring av flyvemaskiner enn det jeg benytter, simpelthen ikke lar sig oppdrive. Det er nemlig det samme prinsipp Vaarherre har benyttet da han laget fuglene."
Forord --- Forrige --- Neste
