"Jeg lever et ulykkeligt, fortvivlet fattigt liv, fyldt af øde, usigelig tomhed."
Året er 1888. Året da Fridtjof Nansen får doktorgraden i zoologi og går over Grønland på ski. Heinrich Hertz oppdager radiobølgene. Partiet Venstre splittes. Henrik Ibsen gir ut Fruen fra havet .
Hans Jæger driver dank i Paris, drikker og lever et innesluttet liv. Tristessen blir fullkommen den dagen han mister sin kreditt hos Lefranc. Han skylder 100 franc og får ikke mer kreditt før han har gjort opp for seg. Samtidig holder han en dialog gående med Oda, som etter hvert skal komme til Paris og besøke ham. Oda og Christian kommer til Paris og treffer en sliten Jæger. Jæger blir bare mer forelsket i Oda, og hun får gjengjeldene følelser - noe man kan se gjennom de brev som blir utvekslet etter hun har dratt hjem igjen. Hun betviler, i en viss grad, Christians følelser for henne, og dette bringer vel bare enda mer håp hos Jæger for at de to skal ende opp sammen. Men Oda har barn med Christian og vil derfor gifte seg med ham, Krohg er jo tross alt en god mann, av god slekt, og med penger nok til å forsørge både henne og de tre barna hennes. Jæger pøser på med sin ærlighet overfor Oda, beskriver sine følelser for henne uten å gå rundt grøten. Han forteller dermed også om sin syflis og det er på den tiden dårlig med medisin for dette problemet. Dette blir nok, for Oda, et argument mot å innlede et forhold til Jæger. Men hun er så glad i Jæger at hun ikke kan slippe ham helt. Hun foreslår at han kan, og må, være en del av hennes liv. Selv om det betyr at han må henge på slep etter henne og Christian. Herved innledes en av historiens vakreste kjærlighetshistorier. Men det er trist å se bohemkongen bli forvandlet til en slik ynkelig liten hund. Han godtar det meste i kjærlighetens navn og ramler sammen fra sin tidligere trone. Men slik er kjærligheten. Selv den beste kan bli fanget, og da finnes det ingen kur. Glemt er integritet, ære, stolthet og selvrespekt.
Jæger reiser hjem til Norge og blir møtt på kaien av Nils Johan Schjander, en gammel og god venn han har kjent siden han hadde sin første runde i Arbeidersamfundet i 1882. Jæger har innsett at han ikke kan leve på rømmen resten av livet, og er frivillig kommet tilbake og vil ta sin straff. Vel hjemme, kommer han sammen med Haakon Nyhuus. Sammen med Nyhuus treffer han etter hvert Oda, og kan - gjennom Nyhuus - være sammen med henne uten at Krohg er tilstede. De er begge svært forelsket og gir hverandre løfter de aldri vil kunne holde, naive samtaler i en kjærlighetsrus. De fortsetter sitt forhold med eller uten Krohgs viten, det spiller ingen rolle. Krohg ønsker jo bare at Oda skal være lykkelig - koste hva det koste vil. Det berømte trekantforholdet er i full gang.
Jæger har allerede begynt å skrive på noe nytt, og mener han kan få skrevet mye mens han sitter i fengsel. Forholdet til Oda har vært opp og ned, gått i bølgedaler med mye dramatikk. Det er tiden hvor de berømte scenene fra Hvitsten leves. Ketil Bjørnstads beskrivelser i musikk og skuespill er nå. Men det koster. Vennskapet med Krohg er ikke det samme som det en gang var. Krohg vet hva som finnes mellom Jæger og Oda, og det smaker dårlig, for å si det mildt. Men Krohg er glad i vennen sin og vet hvordan kjærligheten kan virke på en mann. Jæger sliter også med blandede følelser, og etter hvert bestemmer han seg for å ta sitt eget liv. Glem skrivingen og alt sammen; nok er nok! Dette diskuteres seriøst i "trekanten", og når Jæger forklarer nødvendigheten av dette, forsøker ikke Oda og Christian å overtale ham til noe annet. De forstår problemet. Men de er redde for å bli beskyldt for mord når Jægers lik blir funnet. Jæger skriver en lapp og legger denne i lommen: " Jeg erklærer herved aa ha drept mig selv. Kristiania 6/7 - 88. Hans Jæger "
Kvelden før han skal skyte seg, drar Jæger rundt om i Kristiania for å ta farvel med venner og kjente. Neste kveld går han utover mot Majorstuen, mot Holmen. Været er surt og kaldt, regn og gjørmete grusveier. Og der møter han dem, Christian og Oda. Han hadde bedt om at hun skulle komme alene, og er skuffet over at hun har med seg Christian. Men gjort er gjort. De går sammen mot stedet hvor Jæger skal ta farvel med denne jammerdalen. Han går arm i arm med Oda, mens Christian kommer etter et stykke bak. Samtaler er overflødige. Alt er innforstått, ingen behøver å si noe. Så stopper Jæger opp. Han går tilbake til Christian, omfavner ham og tar skjelvende farvel med sin gode venn. "Takk for alt." Jæger går tilbake til Oda, tar armen hennes og fortsetter. Det eneste han ønsker nå, er å få legge hodet i hennes fang en liten stund, før han ender sitt liv. Han har fått nok av alt sammen. Men så plutselig ødelegges alle planer. På den samme veien hvor de går passerer noen vogner dem. Det sier seg selv at han ikke kan ta livet sitt denne kvelden. De er alle observert, og Oda og Christian vil uten tvil få skylden og bli dømt for drap, og det vil Jæger i hvert fall ikke. De drar hjem til Christians leilighet og får Jæger i seng. Man kan bare forsøke å forestille seg hans sinnstilstand.
I dagene etter blir Christian mer og mer sikker på at Oda elsker Jæger og ikke ham. Jæger legger selvmordsplanene på hyllen og fortsetter livet. Men nå bestemmer Krohg seg for å ta sitt liv. Oda har fått et brev om dette som hun forteller om til Jæger. Det er kaos over hele kjærlighetsfronten, og snart skal Jæger sone straffen sin. Godt at der er så mye god trøst i god drikke.
Jæger får flere utsettelser på soningen, mens han henger mye sammen med Schjander, Oda og Nyhuus. Schjander har i lengre tid snakket om å dra til Argentina, men det blir bare med praten. Tiden tilbringes i Kristiania, på Hvitsten, Emmestad og ellers rundt Oslofjorden. Jæger ror og ror, frem og tilbake. Oda ligger med Jæger og med Christian, gir dem begge forhåpninger og plages selv med sin dårlige samvittighet for dette. Like fullt er hun hensynsløs og brutal mot dem begge - og mot seg selv. Livet er et virvar både for Jæger, for Oda og for Christian. Ingen penger, intet håp. Jægers liv. Syk kjærlighet. Absinth og annen alkohol er medisinen de alle er storforbrukere av.
August 1888. Jæger vil forsøke å leve videre og går til Byfogden hvor han får beskjed om å møte til fengsling den 7. i samme måned. Nok en gang bures Jæger inne. Mens Jæger sitter inne får han ofte besøk av vennene, til og med Krohg stikker innom. Krohg og Jæger har endelig fått i gang en vennligere tone igjen. Krohg forteller Jæger at på utsiden har de alle blitt lei av Schjanders snakk om Argentina. Planen er nå å holde avskjedsfest for ham, og hvis han ikke reiser, vil de ikke hilse på ham mer. Schjander innser sin store sjanse og drar av gårde til en ukjent verden, hvor han underveis skal skrive en meget spennende dagbok man først i år 2000 kunne få lese, etter den ble utgitt på Forlaget Press. Gjennom brevveksling med Norge skapes ideen om en fristat i Patagonia.
Tiden innenfor er meget vanskelig for Jæger, han ser at dette vil han ikke klare. For å døyve smerten av å sitte innesperret, skriver han på det som en gang skal bli utgitt som Kristiania-billeder . Men tiden går sakte. Jæger er så godt som i helvete. Etter en tid har han fått nok. Han søker om soning på vann og brød, noe som vil redusere antall dager inne, da han i tillegg til dårlig mat vil bli satt i isolat. I samme tidsrom skilles Oda fra Jørgen Engelhart. Jæger får innvilget sin søknad, og klokken 12, søndag 23 september bytter han celle. Han har til nå sonet i helvetes forgård, nå skal han tilbringe 15 dager i kjernen. Betingelsene er at han kun kan motta ett brev og ett besøk under denne tiden. Kort etter får han tilbud om å ta i mot sitt brev. Han ser på konvolutten og kjenner igjen Odas håndskrift og takker ja til tilbudet. Men det eneste som står i brevet, er at hun skal reise til Skagen i Danmark hvor Christian nå befinner seg. Jæger er såret til bristepunktet, ikke ett ord om hennes følelser for ham. Ingen trøstens ord om at han må holde ut. Ingenting.
4. Oktober, 1888 gifter Oda seg med Christian. Hennes navn er nå Oda Krohg. Fire dager senere er Jæger ferdig med soningen. Han feirer med Nyhuus og noen andre venner i en losje i Tivoli hvor de drikker champagne.
Utover året fortsetter trekantdramaet. Brev sendes og mottas, Jæger reiser til Skagen og kommer skuffet hjem igjen. Men da han begynner å få brev fra Schjander, vekkes det gamle humøret en smule. Sammen med Haakon Nyhuus gir han ut Kristiania-billeder , og averterer for den på baksiden av den syvende utgaven av Impressionisten, " kun kroner 1,50." Boken inneholder velkjente historier fra bohemkretsen, og alle innenfor miljøet kjenner igjen personene bak de merkelige dekknavnene. Jæger bruker Vera som navn på Oda og Bjørck for Krohg. Boken er ikke beslagleggings-materiale, men er like fullt kontroversiell. Jæger skriver hudløst om forhold fra nær fortid. Man synes det er uhørt at Jæger skriver slik han gjør om seg selv, Oda og Christian; og man forventer nærmest deres selvmord etter dette. Boken får meget gode anmeldelser i Politiken, søndag 9. desember, og anbefales sterkt. Men boken selger ikke. Jæger hadde håpet å tjene inn boten på 400 kroner for sin rømning til Paris, men han er mye mer skandalisert enn han hadde trodd. Man vil ikke ha noe å gjøre med en slik "galning". Dermed må Jæger for tredje gang i fengsel, nå for å sone for boten. Det blir 14 dager på vann og brød med to dagers permisjon midtveis i straffen. Jæger er en fri mann igjen klokken 08.00 på julaften.
Ekteparet Krohg er tilbake i Kristiania, begge er såret og forbandet på Jæger for det han har skrevet i boken sin. Og det går inn på Jæger at særlig Oda er så sint på ham, for alt han hadde villet var å fortelle sannheten [ sic ]. I tiden fremover er ikke forholdet til Oda noe større å skryte av. De krangler en del om diverse brev, som Jæger har brukt som referanser til innholdet i boken, og som han gjerne vil bruke om igjen til sine neste prosjekter. Han lover å gi brevene tilbake så snart han får skrevet dem av. Oda raser.
Forord --- Forrige --- Neste
