"Og saaledes skede det, højstærværdige herrer, at kunstens gjenstand fra at være det "skjønne" gik over til at bli det karakteristiske, det interessante."
1883. Orientekspressen mellom Paris og Istanbul åpnes. Edvard Munch debuterer på Industri- og Kunstutstillingen i Kristiania. Mot slutten av året stiller han ut for første gang på Kunstnernes Høstutstilling med maleriet "På morgenkvisten". Karl Marx dør og etterlater det som skal bli noen av de viktigste bøkene i verdenshistorien. Jonas Lie gir ut både Familjen paa Gilje og Livsslaven , Arne Garborg får trykket et av sine sentrale verk, Bondestudentar .
Jæger fortsetter i sin jobb som stortingsstenograf, og får etter hvert en ekstrajobb som referent for Friele i Morgenbladet.
Med ønske om å tjene noen ekstra kroner, samt etablere seg som forfatter, gir Hans Jæger ut skuespillet Olga som manuskript i 50 eksemplarer. Hans pseudonym, Hermann Eek , kommer for første gang på trykk. Skuespillet er en slags forsvarstale for seg selv, og har med flere episoder fra Jægers liv. Her lanseres også begrepet, Kristianiabohêmen, for første gang. Men skuespillet er dårlig, også i forfatterens øyne og blir aldri oppført. Jæger fortsetter i sine to jobber samtidig som han forblir aktiv i samfunnsdebatten. Og etter en tid begynner han på boken han skal bli kjent for.
1884. Nytt år med nye muligheter. Parlamentariske prinsipper gjennomføres i Norge, og Johan Sverdrup blir statsminister for Norges første politiske parti - Venstre - som etableres samme år. Norges mest berømte forfatter på 1800-tallet, Andreas Munch, dør. Ibsen gir ut Vildanden . Jæger gir ut nok et mislykket skuespill, En intellektuel Forførelse, i 100 eksemplarer. Stykket blir aldri oppført.
Fleischer er bitt av forfatterbasillen, og kommer tilbake i vennskap med Jæger, om ikke annet så for en periode. De diskuterer og prater om skrivingen til hverandre og ønsker å samarbeide. De holder på med dette en stund, og bringer hverandre manuskripter, men det blir aldri til noe.
Utover året faller Fleischer dypere og dypere i sin depresjon. I denne tiden er det lite kontakt mellom ham og Jæger. I det stille har Fleischer tatt beslutningen om å ta livet seg, men det er ingenting som haster. Først skal han gjøre opp for seg der han har gjeld. Over alt ber han om å få tilsendt regning 4. påskedag. Deretter kjøper han seg en " vakker " revolver til 25 kroner og får med 25 patroner. Alt på kreditt. Send regning 4. påskedag. Etter hvert forteller han Jæger om sine planer. I stedet for å forsøke å hindre Fleischer i å begå selvmord, spør Jæger om når, og om han ikke vil vente til han er ferdig med Krigsskolen. Nei, Fleischer gidder ikke mer. Han er lei av alt sammen, og skjønner ikke at Jæger selv gidder mer av dette livet. Men Jæger sier han vil holde på en stund til. Det kunne jo bli litt moro ut av det likevel! Jæger vil ikke hindre vennen i å ta sin siste reis, men har varme følelser for ham og synes det er trist at det må være slik.
16. april i 1884, om morgenen 4. påskedag, før klokken slår åtte. På Tjuvholmen utenfor bryggene ved Vika. Jægers 23 år gamle kamerat, Johan Seckmann Fleischer, stiller i full kadettuniform og skyter seg med revolver gjennom munnen og rett gjennom nodus vitalis . Det hele var over før han hørte skuddet. Han faller framover og knuser tinningen mot det spisse berget.
Jæger er i sjokk bare få timer etter hendelsen, ryktene flyr over Kristiania. Noen dager senere, i surt og kaldt vær, begraves Fleischer, med de fleste av vennene til stedet - inkludert både lærere og elever ved Krigsskolen. Jæger er også med, og stenograferer det hele. Hans gode venn har fortjent mer enn en kald og våt begravelse. Fleischer skal foreviges.
Nye rykter sprer seg, og Jæger får noen ubehagelige beskyldninger i forhold til selvmordet. Alle visste hvilken innflytelse han hadde på Fleischer, og drar sine slutninger. Dermed reiser Jæger til København, både for å slippe unna bråket og for å skrive på sin bok. Jæger er mer enn nok nedtrykt på grunn av Fleischers skjebne, om han ikke i tillegg skal tåle urettferdige, usanne og sårende påstander. Resten av dette året er det lite man vet om Jægers liv, annet enn at han satt i København og skrev på sin roman Fra Kristianiabohêmen . Og at han ofte var på besøk hos Amalie Skram, som likte svært godt det hun fikk lese fra Jægers produksjon.
1885. Gottlieb Daimler utvikler en bensindrevet sykkel, det som senere skal bli den moderne motorsykkelen. Karl Benz monterer en bensinmotor på et trehjulet kjøretøy og lager dermed den første bilen. Peter Christen Asbjørnsen dør, teamet Asbjørnsen & Moe er historie. Edvard Munch har sitt første opphold i Paris med pengestøtte fra Fritz Thaulow.
Ryktene har gått videre selv om Jæger har oppholdt seg i Danmark. Der er flere som beskylder Jæger for å være delaktig i Fleischers selvmord, og mener han må ta mye av skylden. En av dem som kritiserer Jæger er - den for ettertiden velkjente - Anders Hovden. Men Jæger akter ikke å la seg knekke, og forsvarer seg og snakker med folk om beskyldningene. Han forteller videre at de bare skal vente til hans bok kommer ut, da får de se hvem som drepte Fleischer. For i Jægers øyne var det samfunnet, dette pene , pyntelige og moralske samfunnet - det var det som i virkeligheten drepte Fleischer, og som vil komme til å drepe enda flere som ham.
Christian Krohg begynner å se på Jæger som sitt forbilde, på grunn av hans nye ideer. Krohg selv har også rukket å bli en lederskikkelse, i kunstnermiljøet rundt Pultosten. I tillegg har Krohg innledet et forhold til Oda Engelhart, Engelhart fra det samtidige ekteskapet med Jørgen Engelhart. Men slike små bagateller, som et ekteskap, bryr ikke Oda seg om; hun har allerede rukket å bli gravid med Krohg. Sammen drar de til Belgia og får datteren, Nana, den 8. august. Med sterke motsigelser fra sin far, regjeringsadvokat Lasson, tar hun ut separasjon fra Jørgen den 22. september.
Jæger er bergtatt av den 25 år gamle Oda og den måten hun velger å leve på. Hun er selve idealet for hans ideer om den frie kjærlighet og oppbrytningen av de gamle konvensjoner. Mens Oda og Christian er i Belgia, sørger Jæger for få sin bok trykket. Den skal gis ut på eget forlag, men trykkes hos vennen Christian Holtermann Knudsens politiske verksted i Voldgaten. På forhånd legges det i flere byer ut subskripsjonsinnbydelse på boken. Ryktene om boken er i full gang, det er som om det skulle være et PR-stunt fra vår egen tid. Mens boken lar vente på seg, og det bygges opp større og større forventninger, gir Jæger ut fortalen til boken den 12. november.
Ved siden av dette innleder Munch og Jæger et nærmere vennskap. Munch har fått nok av formaningene fra sitt kristen hjem. Den unge Munch er også en stor beundrer av Jæger, og Jæger er ikke den som sier nei til å hjelpe en stakkar ut av moralens klør. I tillegg er Jæger en gjensidig beundrer av Munch. Og herved oppstår et vennskap og en gjensidig støtte som skal vare livet ut.
Forord --- Forrige --- Neste
