Ridetur i  Vegusdal 14.-16. september!

Denne gangen ble ikke turen avlyst! 11 hadde meldt seg på og gledet seg til en spennende tur i flott terreng.  Dessverre fikk vi ett sykdomsfrafall, men vi var likevel en fin gjeng som skulle av gårde. 9 av oss var klare til å dra til planlagt tid fredags ettermiddag, men Anne Lise, som kom helt fra Kongsberg, satt fast i trafikken på E18. Det ble noen telefoner fram og tilbake, og vi fant ut at vi skulle ta med hesten hennes å dra i forvegen. Så skulle Birgit kjøre henne etter i bilen når hun kom.

På rekke og rad red vi etter Ole Morten fra Vegusdal Gjestegård. Etter et stykke på grusvei gikk løypa ut i terrenget, gjennom skog, over grasvoller og forbi noen gårder, før vi igjen kom ut på grusveg. Her kom Birgit med Anne Lise i bilen, og hun fikk ri med oss det siste stykket. Det gikk ganske fort bortover veien. En rytter måtte i bakken, men var raskt på hesten igjen. Eventuelle skader var i godt skjult, og humøret var fortsatt på topp. I enden av veien stod hele lasset med bagasje som var blitt kjørt opp i bil.

 Vi hadde forberedt oss på å overnatte i lavvo den første natten. Men Ole Morten hadde ordnet det svært så luksuriøst for oss. Ikke bare fikk vi overnatte i hytte, men han hadde gått i gang med å fyre opp badestampen også.  Etter å ha sluppet hestene ut i ferdig hestehage med rundballe i, fyrte vi opp bål.

Det blåste godt og var litt surt i været, så nyinnkjøpte hestedekken kom godt med. Og med varm mat i kroppen i tillegg, var det ikke noe å si på humøret.

Den sure vinden jaget oss etter hvert inn i hytta. Der var det fyr i ovnen og godt og varmt. En grundig presentasjonsrunde, med mange avbrytelser, gjorde oss bedre kjent med hverandre. Badestampen ble glemt bort i prat og latter, og etter hvert gikk vi å la oss, den trøtteste først.

Vi klarte ikke helt å holde tidsskjemaet for avreise neste dag, men det var ikke så mange som prøvde på det heller. Vi stod opp, spiste, smurte niste, ryddet, pakket og salte på hestene i et behagelig tempo. Hestene var uthvilte og det var vi også. Været var fint selv om det fortsatt blåste litt, og vi gledet oss til en hel dag på hesteryggen.

Første delen av turen gikk i en stor runde opp til Himmelsyna og ned igjen. Vi red gjennom fantastisk flott natur, og høsten hadde allerede begynt å  sette sin farge  på omgivelsene. Jo høyere vi kom opp, jo mer kjente vi vinden rive. Men sola varmet så det var slett ikke ubehagelig.

Himmelsyna er et beskrivende navn på det som møtte oss da vi kom opp til toppen. Himmelen lå som et stort hvelv over oss, og vi så horisonten langt borte og langt nede i aller retninger. Ole Morten pekte og fortalte. Alle navnene han ramset opp er forsvunnet fra mitt minne, men det var fascinerende å kunne se havet langt der i sør samtidig som kjente landemerker viste seg langt i det fjerne i alle himmelretninger.

Det var for kaldt å ta lunsjen på toppen. Et stykke lenger nede i lia, mellom spredte furutrær i en skråning med et tykt og mykt teppe av lyng, var det derimot helt perfekt. Her fikk ikke vinden tak, men sola stekte desto mer.

Og en liten middagslur ble det også tid til – ikke noe å stresse etter når en er på tur!

Vi hadde ridd i en sløyfe, og var nå egentlig ikke så langt vekke fra hytta som vi hadde overnattet i. Herfra tok vi en annen og litt lengre vei tilbake til Vegusdal Gjestegård enn den vi hadde tatt oppover på fredag. Vi kom inn på den gamle veien som folk i hadde brukt for å komme til kirke i Vegusdal. Langs stien var det flere steder lagt opp lange rekker med steiner etter hverandre. Ole Morten fortalte at dette var steiner som var lagt der når et brudefølge hadde ridd forbi. Det var en stein for hver hest i følget.

Vi red også forbi en steinhaug som ikke hadde fulgt så hyggelige minner knyttet til seg. Her var det begått et mord i sin tid.

Vi var framme på gjestegården i god tid før middagen vi skulle ha til kvelden. Hestene ble sluppet på beite og vi ryddet bort utstyret. På tunet rett ovenfor langhuset ble vi lokket bort av en deilig duft! Igjen en behagelig overraskelse, varm elgsuppe!! Det smakte utrolig godt og skjerpet appetitten ytterligere før middagen. Vi ble så innkvartert i to fine  hytter, hvor vi fikk skiftet og tatt en deilig dusj.

Birgit hadde så visst ikke ligget på latsiden mens vi var på tur, og nå var bordene dekket til fest. Fest ble det også, med Spareribs til hovedrett og Panna Cotta til dessert. Og det var ikke noe å si på matlysten.

Bålet brant lystig på peisen, baren var åpen, musikkanlegget spilte variert musikk og vi koste oss utover kvelden.

Dansen gikk lystig og Anders hadde full jobb med å sørge for at alle de dansevillige jentene fikk seg noen turer på gulvet.

Denne kvelden glemte vi ikke ”badestampen”. Til den ene hytta hørte det et utendørs boblebad, og etter hvert som kvelden led på, plumpet vi uti den ene etter den andre. Langt utpå kvelden, etter at flere allerede hadde lagt seg, dukket også Anders opp med håndkle i neven. Svetten rant fra panna og han var endelig klar for å gå av vakt. Mens vi andre hadde slappet av og badet, hadde han vartet opp alle de kvinnelige gjestene fra et annet selskap som befant deg på gården, og sørget for at de også fikk seg en svingom.

Neste dag var det Birgit som ledet oss ut på tur. På Vegusdal er det fine rideløyper i alle retninger, og denne dagen fikk vi oppleve litt mer skog. Været var ikke fullt så fint, men vi hadde stort sett oppholdsvær og nøt turen. Ved frokosten hadde vi smurt deilig niste av hjembakt brød fra bakerovnen. Vi tok en liten rast midtveis før vi red tilbake til gården.

Vi hadde fått god tid til å bli kjent på turen, hvor både medlemmer og ikke medlemmer var med, og ”vi var alle enige om at det hadde vært en fin tur”. Jeg håper at dette kan være starten på litt mer turaktivitet i klubben, og oppfordrer alle turglade medlemmer til å ta initiativ til flere turer, både korte og lange. På gjentur!