- 7.1 - Jakt
- Jakthunder
Med jakthunder menes her alle hunder som
vanligvis brukes til jakt på lovlig jaktbare
arter, enten som løshund eller bandhund.
Jakthundene kan generelt deles opp i følgende
grupper. (Det forekommer til tider stor
overlapping i hvilke hunderaser som tilhører
hver enkelt gruppe!)
- Skjellende
spisshunder
Alle hunder som tar stålos, dvs fester
viltet til et gitt sted samtidig som de
avgir høylydt bjeffing.
- Ledhund
Alle hunderaser som brukes til å følge
ferske viltspor med den hensikt å drive
viltet frem mot poster, evt. å oppsøke
viltet for skuddavlegging. Også hunder
som følger blodspor av skadd vilt.
- Drivende
hunder
Alle hunder som jager viltet over bakken,
ved å følge spor.
- Hihunder
Hunder som trenger inn i rev- eller
grevlinghi for å jage reven ut av hiet,
eller stenge grevlingen inne i en
blindgang.
- Stående
fuglehunder
Hunder som påviser fugl i terrenget ved
å ta stand.
- Støtende
fuglehunder
Hunder som lokaliserer og støter fugl,
samt apporterer skutt vilt på kommando.
- Apporterende
fuglehunder hunder
Hunder som henter skutt/skadd vilt for
jegeren på kommando
- Lokkende
hunder
Vanlige raser med denne funksjonen er
Nova Scotia Duck Tolling Retriever,
Stabyhoun og Kooikerhund.
Av Jon Inge Bragstad
En artikkel om fuglehunder ligger her her, og en artikkel
om øvrige jakthunder m/bilder ligger her.
- 7.2 - Agility
- Agility er
et slags hinderløp for hunden. I denne
sammenheng skal man lære hunden å takle
forskjellige hindre på bane. Dette kan være å
hoppe over hindre, gå over en vippe, gå over en
bom, gjennom en tunnel, mm. Sporten egner seg for
alle voksne og friske hunder, og er fin trening
for både eier og hund.
Trening starter som regel med lydighet og
kontroll. Kontroll er spesielt viktig siden
hunden skal kunne gå løs på hinderbanen mens
eieren dirigerer hunden. Man kan gjerne begynne
å trene en valp, med fokus på å venne hunden
til banen og hindrene, men man bør vente med
hoppehindrene til hunden er utvokst.
Agility er en av de mest populære
publikumskonkurransene på hundeutstilling. Det
er fart og spenning, og mye uventet kan skje. Det
deles opp i to klasser, A - små hunder, og B -
store hunder, og innen hver av disse klassene
deles det inn i ytterligere klasser ut fra
hundens tidligere prestasjoner.. Poeng gis ut fra
1) hvor raskt hunden gjennomgått banen og 2)
Hvor få feil hunden får. Trekk for feil gis
dersom hunden river, vegrer seg for et hinder
osv.
Hvis du har lyst til å prøve kan du kontakte
nærmeste hundeklubb og høre om de tilbyr
agilitytrening. Norsk Kennel Klub har oversikt
over hundeklubbene rundt i landet.
- 7.3 - Brukshund
- "Bruks"
består av følgende 4 forskjellige
ettersøkstyper; Feltsøk, sporsøk, rapport og
rundering, og en lydighetsdel. Man kan konkurrere
i en eller flere av disse grenene og man
konkurrerer i klasser fra D-A. Dvs at man starter
i klasse D og når hunden oppnår en viss
poengsum rykker man opp til klasse C. Her rykker
man opp til klasse B når en viss poengsum nås
og osv fram til klasse A, som er den høyeste
klassen.
Grenene:
- Feltsøk
Hunden skal finne igjen gjenstander, som
hansker, lommebøker etc. innenfor et
definert område. På konkurranser er
dette området vanligvis 50x50 meter.
- Rundering
Rundering er en øvelse som går ut på
å finne igjen mennesker som har gjemt
seg. Og det er ofte denne metoden som
brukes for å finne igjen mennesker som
har blitt borte.
- Sporsøk
Vil si at hunden søker etter gjenstander
i et ferdig oppgått spor. Sporet legges
ut en tid i forveien og hunden skal da
gå dette sporet og apportere eller
markere gjenstander den finner underveis.
- Rapport
Har ingenting om dette.
Mer informasjon fås ved å henvende seg til Norsk Kennel Klub. Det finnes
også hundeklubber og egne brukshundklubber rundt
i landet som tilbyr brukstrening. Kontakt NKK for
å få vite hvor nærmeste klubb befinner seg.
- 7.4 - Førerhunder
- En
førerhund er en synshemmets øyne.
Tone Mathisen har masse info om førerhunder på
sin Hjemmeside
- 7.5 - Redningshunder
- Vi har vel
alle blitt imponert over arbeidet som
redningshunder gjør i forbindelse med
rasulykker-, jordskjelv og funn av savnede. I
Norge er Norske Redningshunder ledende på
opplæring og bruk av redningshunder. De fleste
raser kan delta i slik opplæring, men noen raser
er mer brukt enn andre.I 1999 deltok Norske
Redningshunder på ca. 135 utrykninger etter
savnede i skred eller på barmark.
Norske Redningshunder en landsomfattende
humanitær redningsorganisasjon hvis formål er
å utdanne hunder til bruk i redningstjenesten,
og å spre opplysning om hundens muligheter til
å finne mennesker som er savnet. Organisasjonen
er landsdekkende med 17 distriktsområder som har
sitt virke innen et bestemt geografisk
område.Det er i dag ca 100 godkjente
redningshund vinter (lavinehunder), ca 95
godkjente redningshund sommer, og 12 godkjente
redningshund ruin.
Utdannelse av redningshund vinter tar vanligvis
tre år og kravene er høye for både hund og
fører. Hunden skal kunne jobbe selvstendig og
kunne finne savnede i rasområder, samt takle
forskjellige transportsituasjoner. En
redningshund sommer tar det også vanligvis tre
år å lære opp. For å bli godkjent som
redningshund sommer, må hunden kunne følge spor
av en viss lengde, finne gjenstander i sporet
over en viss tid. Rundering og feltsøk inngår
også i opplæringen. Redningshund ruin krever at
du først har bestått enten redningshund vinter
eller sommer, og du må gjennomsøke et
ruinområde og finne alle de savnede.
Her er en lenke til Norske
Redningshunder som gir mer informasjon
om temaet og hvordan du kommer i kontakt med NR.
- 7.6 - Politihunder
- Første
steg er at hunden mentaltestes. Testen må
bestås før hunden får tildelt
opplæringstilling. Hundefører har 1 arbeidsdag
i uken til hundetrening, det arr. også ukeskurs
to ganger i året. Hundefører trener da hunden i
lydighet, angrep, spor, rundering og feltsøk.
Opplæringen tar normalt 1 - 2 år og avsluttes
med et 7 ukers grunnkurs som må bestås for
godkjenning. Alle politihunder må opp til
re-godkjenning hvert annet år.
Politiet har flere hunde "typer":
- Patruljehunder
- Narkotikahunder
- Bombehunder
I tillegg er det nå også utdannet likhunder for
søk etter lik bl.a. i terreng og vann. Det
nyeste er at det utdannes kombinasjonshunder som
feks patruljehund og narkotikahund.
Schæfer er den desidert mest brukte rasen, men
Rottweiler, Korthåret Belgisk Fårehund,
Springer Spaniel, Labrador og Flatcoat Retriver
er også mye brukt.
Det pågår diskusjoner om å endre litt på
opplegget slik at nye hunder ikke lenger skal
eies av hundefører, men av politiet. Valper med
bestått mentaltest vil med et slikt opplegg
tildeles den enkelte hundefører av
politihøyskolen. Men foreløpig er det ingenting
som tyder på at forslaget blir vedtatt.
- 7.7 - Utstilling
- Hundeutstillinger
går så langt tilbake som i England i 1859. Den
gang var det jakthundoppdretterne som kom for å
få en bedømmelse av hundene og for å møte
andre oppdrettere for å sammenligne
avlsresultater og for å se etter nye avlshunder.
I dag vises alle raser på utstilling, sporten
har fått et større konkurransepreg og det
fokuseres mer på eksteriør enn på gemytt og
funksjon.. Hovedformålet med utstilling er å
få en bedømmelse av hundene opp i mot den
gjeldende rasestandard som hjelp i å
opprettholde rasens i videre avl.
Alle hundene som deltar på utstillinger i Norge
er delt inn i en av 8 grupper. Gruppene består
av hunderaser som er nært beslektet og har en
del felles trekk. Innenfor hver rase er hundene
inndelt etter klasse, dvs. de stilles ut etter
alder og kjønn. Beste hund i en rase kåres ut i
fra vinnerne av de forskjellige klassene i rasen,
deretter kåres beste hund i hver gruppe ved å
la rasevinnerne i hver gruppe konkurrere mot
hverandre. Til slutt kåres utstillings beste
hund blant vinnerne av gruppene.
Klassene
- Juniorklassen
(JK) - er for hunder fra 9 mnd. til dagen
før fylte 15 mnd.
- Åpen
unghundklasse (AUK) - for hunder fra 15
mnd. til dagen før fylte 24 mnd.
- Åpen
klasse (AK) - for hunder fra 24 mnd. og
oppover.
- Championklasse
(CHK) - for alle hunder som er NUCh.
- Veteranklasse
(VETK) for hunder fra 7 år og oppover.
Premiegrader
- 1.premie
- Typisk, i alt vesentlig riktig bygget
hund, hvis fortrinn er så påtagelige og
hvis feil er så uvesentlige, at den kan
sies å være en meget god representant
for sin rase.
- 2.premie
- Hund av god type og bygning, hvis
eksteriørfeil ikke er mer fremtredende
enn at den kan sies å være en god
representant for sin rase.
- 3.premie
- Hund av godtagbar type, hvis
eksteriørfeil ikke er av en slik art at
den kan sies å være en dårlig
representant for sin rase.
- 0.premie
- Kan tildeles hunder som har
diskvalifiserende anatomiske, typologiske
eller psykiske feil (herunder aggressive
hunder og hunder som biter). Hannhunder
som mangler en eller flere testikler,
også om de er fjernet på grunn av
sykdom.
- K.I.P.
(Kan Ikke Premieres) - Betegner at
dommeren ikke kan avgjøre hvilken
premiegrad hunden fortjener.
- Hederspremie
(HP) - Tildeles særdeles gode juniorer,
unghunder og veteraner.
- Certifikat/CK
- Innstilling til nasjonalt championat.
Helt igjennom typisk, og i alt vesentlig
riktig bygget hund, med så tydelig
fortrinn og så uvesentlige feil at den
kan stilles opp som et mål for
oppdretterens arbeid.
- CK
har samme definisjon som Certifikat og
virker automatisk som Reserve-Certifikat.
- CACIB/Reserve
CACIB - Innstilling til internasjonalt
championat, kan bare utdeles på
internasjonale utstillinger og bare til
virkelig fremragende hunder.
- NUCH
- Norsk utstillingschampion.
Trenger omskriving,
frivillige skribenter tar kontakt med Helle
- 7.8 - Trekk/hundekjøring
- I Norge er
ikke hundekjøring av gammel dato,mens i Alaska
og på Grønland har hundene vært brukt til
kjøring i flere tusen år. Det skilles normalt
mellom nordisk stil, som er trekking med hunder i
drag etter hverandre, og Nomestil, som er når
hundene trekker i line, ofte i vifteform.
Nordisk stil brukes opp til fire hunder mens i
Nomestil er det ikke uvanlig med 10-15 hunder
foran sleden.
Hundekjøring drives også som konkuransesport i
begge stilarter og med løp i forskjellige
lengder og noen over flere dager.
(Skrevet av PO Torkilsen)
Klubber:
Norsk
Trekkhundklubb er en ideell
organisasjon som er tilsluttet Norges
Idrettsforbund gjennom Norges
Hundekjørerforbund. Klubbens formål er å
fremme interessen for hundekjøring. Vi legger
forholdene til rette både for konkurranseidrett
og turkjøring.
- 7.9 - Miljø- og
terapihunder
- Miljø- og
terapihunder er lite brukt her i Norge. Dette er
hunder som hjelper til som rene selskaplige og
trivselsfaktorer på sykehus og gamlehjem.
I Norge har det vært mest vanlig at miljøhunden
har bodd på gamlehjemmet og pleiere har tatt seg
av den. Det har vært noen få slike oppgjennom
årene. Derimot er det i utlandet mer vanlig med
såkalte terapihunder. Disse hundene er
spesialtrent i lydighet og sosiale evner, og tas
med på besøk til sykehus, eldresentre og andre
institusjoner.
- 7.10 - Lydighet
- Alle raser
kan delta i lydighetskonkurranser, også
blandingshunder. De fleste hundeklubber har
organisert lydighetstrening hvor du får hjelp
til å trene hund. Konkurranser arrangeres rundt
i hele landet av både NKK og lokale
hundeklubber.
Som med andre aktiviteter med hund har
lydighetstrening fordelen av at hunden får
psykisk og fysisk trening, samt at du og hunden
gjør noe sammen. På lydighetskonkurranser
konkurreres det i 4 forskjellige klasser hvor
Klasse 1 er lavest og Elite er høyeste klasse.
Man starter altså i klasse 1 og avanserer til
neste klasse når en viss poengsum oppnås i en
konkurranse.
Typiske øvelser i lydighet er:
Gå ved foten i bånd, gå ved foten uten bånd,
fellesdekk (hundene skal ligge stille i en viss
tid mens eier står et stykke unna), sitt (Hunden
skal sitte rolig mens eier går ett stykke unna),
apportering, hoppe over hinder, osv. Øvelsene
varierer i de forskjellige klassene.
For å komme igang med treningen er det lurt å
ta kontakt med en hundeklubb i nærheten slik at
du har noen å trene sammen med. Norsk Kennel Klub kan gi deg
liste over aktuelle hundeklubber, samt reglement
og oversikt over lydighetsøvelsene og klassene.
Boken Din Hund fortsätter av Sven
Järverud tar for seg innlæring av de
forskjellige lydigetsøvelsene.
- 7.11 - I Forsvaret
- Forsvarets
hundeskole har ansvaret for å utdanne militære
tjenestehunder. Tjenestehundene deles inn i
følgende kategorier:
Forsterke en patrulje med primæroppgave som
"speider" gjennom å observere,
registrere, lokalisere og markere
fiendtlig/fremmed aktivitet. Hunden skal beskytte
patruljen mot bakhold og overfall. Patruljehunden
vil operere både på eget og fiendtlig område
og i alle typer miljø.
Varslingshundens oppgaver er å:
Stanse eventuelle inntrengere. Gjennom sitt
forsvar av objektet varsle vakten. Sammen med
hundefører foreta oppsøk, eventuelt anholdelse.
Forsvare hundefører, patruljen og seg selv mot
overfall eller bakhold.
Et vaktobjekt kan feks være; hangar, fly,
bygninger, ammolager, base, osv.
Søkshunder deles inn i tre kategorier:
Søkshund narkotika:
Læres opp til å kunne påvise narkotiske
stoffer uten å berøre disse. Hunden skal kunne
gjøre søk i bygninger, kjøretøysøk,
feltsøk, bagasjesøk og sporsøk.
Søkshund eksplosiver:
Læres opp til å kunne påvise eksplosiver uten
å berøre disse. Godkjent søkshund eksplosiver
skal kunne lydighet, søk i bygning,
kjøretøysøk, feltsøk og bagasjesøk.
Søkshund miner:
læres opp til å kunne lydighet, minesøk, søke
og påvise alle typer landminer i terrenget og
påvise miner uten å berøre disse.
(Kilde: Forsvarsnett)
Mer om militære tjenestehunder på Forsvarets hundeskole (FHSK) sin egen
webside.
- 7.12 - Veddeløp
- Hunder som
brukes til veddeløp er først og fremst mynder
av rasen Greyhound. Disse hundene er avlet fram
for å jakte småvilt med synet og kan oppnå en
utrolig fart. I Norge er løpsmiljøet lite, mens
de i land som Storbritania og USA er store.
- 7.13 - Selskap
- Dette er
den mest utbredte oppgaven til moderne hunder og
de gjør ingen liten innsats! Det finnes
undersøkelser som viser at hunder har en positiv
virkning på fysisk og psykisk helse hos eier. En
hund som havner i "brukskategorien"
selskap har allikevel krav på mosjon og annen
aktivitet for å kunne trives.
- 7.14 - Hyrde- og
gjeterhunder
- Hunder som
jobber med buskap, deles inn i to grupper:
Hyrdehunder:
har ansvar for å passe på flokken og beskytte
den mot rovdyr og andre farer utenfra. Disse
hundene er relativt store og har et godt utviklet
vaktinstinkt. Typiske raser som er avlet fram for
dette er Sar Planina fra Makedonia, Maremma fra
Italia, Anatolsk Gjeterhund fra Tyrkia, Kuvasz
fra gml. Tsjekkoslovakia, Pyreneerhund fra
Frankrike og mange fler.
En forutsetning for at hyrdehunder skal lykkes i
sitt arbeid, er at hunden preges på den flokken
den skal vokte. Dette er viktig av to årsaker;
man ønsker at husdyrflokken skal akseptere
hunden som en del av flokken, samt at hunden skal
se på seg selv som et medlem av flokken. Når
dette lykkes, vil hunden bli i flokken og
beskytte den mot farer.
Mange land bruker denne formen for vokting av
beitedyr med stort hell. I Norge er hyrdehunder
foreløpig, og hovedsaklig fortsatt i bruk som
selskapshunder, men det har vært utført
vellykkede forsøk med bruk av hyrdehunder i
saueflokker på beite. I lys av debatten omkring
rovdyr og beitedyr som har vært et aktuelt tema
den siste tiden, kan man håpe at
vokterhundprosjektene fortsetter og etterhvert
kan bli en naturlig og vellykket løsning på
landbrukets rovdyrproblemer.
Gjeterhunder:
har som oppgave å samle og drive buskap. Buskap
er hovedsaklig sau og kyr, men også reinsdyr.
Gjeterhunder er mindre enn hyrdehundene, og er
raskere og avhengig av å samarbeide med
føreren.
Gjeterinstinktet i gjeterhunder menes å stamme
fra jaktinstinktet i ulven, hvor enkelte
medlemmer i flokken omringer og samler viltet,
før angrepet kan skje. Dette jaktinstinktet har
blitt utviklet gjennom selektiv avl til å
omfatte den adferden vi ser hos moderne
gjeterhunder (ringe inn og kontrollere, og drive
fremover og/eller mot føreren), og til ikke å
omfatte avslutningen på jakten (angrepet og
avlivning av byttdyret). Det er store
funksjonelle og eksteriøre forskjeller mellom de
forskjellige gjeterhundrasene: dette omfatter
måten de ringer, driver og håndterer flokken
på; selvstendighet i arbeidet; og størrelse.
Årsaken til dette er at de er avlet fram i ulike
miljøer med ulike behov med hensyn til
størrelse på flokk og beiteområde,
beiteområdenes terreng, husdyrenes temperament,
og andre faktorer.
Typiske raser som er avlet for gjeting er Border
Collie, Australsk Kelpie, Belgiske fårehunder,
Schæfer, Norsk Buhund, Shetland Sheepdog,
Collie, Welsh Corgi, Lancashire Heeler, Briard,
Bouvier des Flandres, Islandshund, Australsk
Cattledog, Ungarsk Mudi. Av disse er de fleste
rene fårehunder, noen brukes som kombinerte
hyrde- og gjeterhunder (eks: Bouvier og Briard),
noen brukes spesielt til gjeting av kyr (eks:
Lancashire heeler, Australsk Cattledog).
Nå for tiden er det bare noen få raser som
aktivt brukes til gjeting; i Norge benyttes
først og fremst Border Collie og Australsk
Kelpie. Endel gjeterhundraser er populære i
andre bruksgrener, og noen er nesten utelukkende
selskaps- og utstillingshunder. Raseklubben for
Border Collie og Australsk Kelpie (Norges Sau- og
geitavlslag) stiller krav til godkjent
gjeterhundprøve for å få lov til å stille
hundene i eksteriør. Dette har resultert i at
rasenes gjeterinstinkter er bevart og at de ikke
er attraktive som rene utstillingsraser. I andre
land, blant annet i Sverige, har man derimot hatt
en utvikling hvor rasene er blitt delt inn i en
bruksrase og en utstillingsrase.
Gjeterhunden er et viktig redskap for bonden i
forbindelse sauehold og bruker derfor hunden
aktivt som en ren nødvendighet. Men mange eiere,
uten sauer, ønsker å bruke sin gjeterhund til
det den er avlet frem for. Disse trener
sauegjeting, som en hobby på lik linje med andre
bruksaktiviteter for hund, og mange deltar også
i gjeterhundprøver.
- 7.15 - Hjelpe-/servicehunder
- Hjelpehunder
er hunder som er spesialtrent til å hjelpe
funksjonshemmede som for eksempel sitter i
rullestol. Dette er ikke så vanlig i Norge, men
noen finnes. Disse hundene kan hente ting, åpne
dører, tenne lys osv.
Det er også et par grupper
"servicehunder" til som ikke er mye
brukt her i landet og det er hørehunder (for
døve), og epilepsivarslings-hunder. Disse er
også spesialtrente.
- Du kan lese mer om servichunder her: http://www.servicehund.no