10 - Problemer i hverdagen

10.1 - Hunden spiser avføring

10.2 - Hunden ruller seg i illeluktende ting

10.3 - Forsvar av mat, ben eller leker

10.4 - Når hunden rir på mennesker (del 2)

10.5 - Aggresjon mot andre hunder

10.6 - Hunder som sloss

10 - Problemer i hverdagen

Flyttes opp til rett under hverdagslydighet.

10.1 - Hunden spiser avføring

Det er delte meninger om hvorfor hunden gjør dette, som alt annet i hundeverdenen. Mange mener hunden spiser avføring fordi det inneholder næringsstoffer som den kanskje mangler, andre mener at det til og med smaker godt, eller det kan være en kombinasjon. Det virker som noen raser er mer "disponert" for det enn andre. Det er nok ikke spesielt skadelig, men ånden blir ikke spesielt god og hunden kan få mark. Det du kan gjøre for å unngå at hunden din spiser avføring er å passe på den ute og aldri la den få sjansen til å spise. Når hunden får lyst, lokker du den heller bort til deg og gir en godbit eller leker litt istedet.

10.2 - Hunden ruller seg i illeluktende ting

Den vanligste forklaringen på at hunden ruller seg i avføring eller andre illeluktende ting, er at den gjør det for å kamuflere sin egen lukt. Om dette stemmer vites ikke i skrivende stund, men faktum er at mange hunder gjør dette og viser alle tegn til å nyte situasjonen. Like morsomt er det ikke for eieren som skal ha hunden i hus etterpå. Men farlig er det ikke.

Hvis man ønsker å unngå slik rulling, må man følge med og stoppe hunden før den rekker å starte. Når skaden er gjort, gir man hunden et bad.

10.3 - Forsvar av mat, ben eller leker

Noen hunder begynner å forsvare mat, ben eller leker ved å knurre mot eieren eller andre som nærmer seg. Beskyttelse av mat ikke har noe med dominans og lederskap å gjøre. I en ulveflokk vil selv den mest underdanige beskytte maten sin
om det så er lederen som utfordrer han/henne. Denne adferden har hundene arvet fra ulven, og noen raser i større grad enn andre. Men, knurring mot eieren eller andre når han har mat eller bein er ikke noe vi ønsker hos hundene våre og er et klart varsel om at hunden ikke stoler på eieren slik vi ønsker og forventer.

Målet er derfor å få hunden til å stole på eieren og resten av familien. Vi må hjelpe hunden til å forstå at vi ikke ønsker å true den eller maten dens. Hvis man forsøker å løse problemer som forsvar av mat ved å "ta" hunden (aggressjon fra eier), er sannsynligheten stor for at man før eller siden presser hunden til å gå til angrep. Istedet ønsker vi å tone ned hele saken og i størst mulig grad unngå at man kommer opp i disse situasjonene i det hele tatt. Problemet vil da sakte men sikkert gå over av seg selv.

Forsvar av matskål
Først og fremst har hunden krav på å få være i fred når den spiser. Det har ingen hensikt å ta bort maten eller klappe den mens den står med hodet oppi matskålen. Men man forventer allikevel at man skal kunne gjøre disse tingene innimellom.

For å venne hunden av med knurring ved matskålen er det flere ting du kan gjøre. Det viktigste er at du tenker på ditt kroppspråk rundt hunden. Vær så naturlig som mulig og vis tydelig at du ikke er ute etter å ta maten. Hold på med noe rundt han et stykke unna til å begynne med, unngå å se direkte på han og nynn eller prat vanlig for å hele tiden viser humøret ditt. Gjør så lite ut av saken som mulig. Hunden skal ikke få på følelsen av at du tester han. Du skal bare være der og det skal være greit. Hvis han begynner å knurre, så ser du opp i taket eller på annen måte lar han vite at du er ute etter å utfordre han. Å si noe med en avvæpnende tone kan også berolige han. Latter kan også hjelpe.

Etterhvert som han begynner å bli fortrolig med at du er tilstede, kan du gi han et kjapt klapp i forbifarten eller slenge en ekstra god matbit bort til han. Du kan også be han sitte og legge en godbit oppi matskålen, for så å si værsågod. Men ikke overdriv og gjør alt på en naturlig og ikke-utfordrende måte.

Forsvar av bein og leker
Her gjelder det samme som med matskålen. Ikke provoser hunden ved å gå bort til den på en demonstrativ måte, ta fra den leken eller benet, og på andre måter få den til å føle at den trenger å forsvare det den har. Når problemet er oppstått, kan du enten la være å gi hunden noe du vet den kommer til å forsvare i en periode, eller gjøre følgende:

La hunden være i fred mens den tygger. Hvis du er nødt til å ta fra den det den tygger på, kan du gå fra hunden og be den komme bort til deg (heller enn å gå mot hunden). Når den kommer kan den få en godbit eller en leke i bytte for det den hadde. Hvis hunden kan kommandoen "slipp", kan du si dette først, vente til den slipper, rose masse og gå bort for å gi en godbit eller leke i bytte. Hvis han virker tvilende til det du ber om, så må du uansett ikke ta opp kampen med han. Gå heller unna, finn båndet og ta han med på tur eller lignende. Gjør det du kan for å unngå å provosere fram en konfrontasjon.

10.4 - Når hunden rir på mennesker (del 2)

At hunder rir på mennesker kan raskt bli et problem hvis man ikke klarer å takle det riktig fra første stund. Ofte starter det eller forverrer det seg når hunden begynner å bli voksen, derfor har problemet en tendens til å bli sett på som at hunden hevder sin dominans. Dette er ikke nødvendigvis riktig. Det er ingen regel som sier at det å ri på mennesker er en dominant handling, det kan like gjerne være seksuelt, stress (glede, iver, etc) eller lek. Ofte ser man at hunder rir på eieren når den tas med på nye steder hvor hunden føler seg usikker eller utrygg. Andre hunder blir ivrige eller glade når gjester kommer på besøk og viser dette ved å ri på gjestene. Også andre situasjoner kan være utløsende, for eksempel gleden over at eieren gjør seg klar til å ta hunden med ut. Det er umulig å vite akkurat hva som foregår i hundens hjerne, så det sikreste er å ikke legge for mye i adferden og heller prøve å finne ut hva som skal til for å endre adferden til noe mer ønskelig.

Generelt er det uklokt å skjenne på hunden når den rir på deg eller andre. Det lærer hunden ingenting av, og hvis årsaken til adferden er stress (som følge av glede, redsel, usikkerhet osv) vil en skjennepreken gjøre vondt verre. Istedet bør man se nøyere på de situasjonene adferden inntreffer i, og se hva man kan gjøre for å minske hundens stressnivå. Dette er viktig hvis man tror hunden rir på mennesker som følge for stress. I tillegg kan det være nødvendig å lære inn en ny adferd og belønne for den, istedet for å korrigere den uønskete.

Hvordan man velger å la avlæringen foregå avhenger av situasjonen det skjer i og hvor lettpåvirkelig hunden er. På noen hunder holder det å snu seg bort fra hunden og ta kontakt så snart den har alle fire bena på bakken. På andre hunder, eller i andre situasjoner må det mer til. En fin løsning å be hunden gjøre noe som er uforenlig med å ri på mennesker, feks sitte, ligge, hente en leke, etc. Hvis hunden er meget stresset og er vanskelig å venne av med uvanen, kan det være nyttig å lære den en fast alternativ adferd, dvs noe som skal skje hver gang han prøver seg og belønne han for dette. Målet er da at hunden selv skal starte den alternative adferden i de situasjonene den ellers ville ri på noen.

10.5 - Aggresjon mot andre hunder

(kommer)

10.6 - Hunder som sloss

Her er noen råd for hvordan du som eier bør opptre dersom din hund angriper eller blir angrepet av en annen hund, eller dersom lek går over i så voldsom kamp at de må skilles:

1) Unngå å bli sint. Sint stemmebruk, brøling ol. hisser hundene opp mer. Kanskje hele situasjonen kunne vært unngått hvis du hadde vært rolig.

2) Hvis din hund blir angrepet, så stiller du deg imellom slik at hunden ikke kommer til din hund. Evt. kan du gjøre deg stor og truende for den angripende hunden. Hvis du ser at dette ikke hjelper, forsvarer du hunden din med feks å dytte bort den andre hunden med beinet (ikke for å skade, men for å vise at du ikke lar den andre hunden komme forbi).

3) Hvis din hund ser truende ut overfor en annen hund og du vet at han kommer til å følge deg hvis du går, snur du ryggen til og forlater hele situasjonen. Dette er typisk når to løse hunder møtes og trenger å avklare noen småting først. I slike situasjoner er det best å la hundene finne ut av det på egenhånd.

4) Hvis din hund angriper en annen hund, løper du bort og tar tak i det du måtte få tak i uansett! Med angrep mener jeg at du vet at hunden din kommer til å skade den andre. Hvis hunden din allerede har et godt tak i den andre hunden, er målet å få din hund løs uten å skade den andre hunden mer enn nødvendig. Da tar du tak i hodet på hunden din, åpner munnen slik at den slipper taket i den andre, og så tar du den unna. I slike situasjoner er det stor sannsynlighet for at du blir bitt, men det er tross alt ditt ansvar og bedre enn at en annens hund blir skadd.

5) Uansett hva som har skjedd, slåssing, angrep, truing osv.; ikke kjeft på eller straff hunden under eller etter hendelsen. Det eneste du oppnår da er å forsterke redselen/sinnet/aggressjonen til neste hund den møter.