Stell

6 - Stell og foring

6.1 - Foring
6.2 - Hund og ernæring
6.3 - Rensing av ører
6.4 - Rensing av øyne
6.5 - Tenner
6.6 - Klipping av klør
6.7 - Bading av hund
6.8 - Pelsstell
6.9 - Hunden nekter å spise

6 - Stell og foring

Forslag til tittel ønskes

6.1 - Foring: Valg av fôr
De fleste hundeeiere velger å fôre med ferdigfôr; enten tørrfôr eller boksemat som skal inneholde alle næringsstoffer som hunden trenger. Den største forskjellen på tørrmat og boksemat er vanninnholdet og prisen. Har man en stor hund blir det derfor dyrt å bruke boksemat i lengden. Det finnes en rekke fôrmerker på markedet, av forskjellig kvalitet og pris, og det kan være vanskelig å velge hva som er best for sin hund. De fleste fôrprodusentene har forskjellige typer fôr som egner seg til hunder i forskjellige situasjoner; til valper, voksne hunder med et normalt aktivitetsnivå, voksne hunder med ett høyt aktivitetsnivå, overvektige hunder og eldre hunder. I tillegg tilbyr de fleste veterinærer spesialfôr for en rekke lidelser. Før man tar valget bør man prate med andre hundeeiere, fôrselgere, oppdretter og veterinær. Vær allikevel klar over at alle hunder reagerer forskjellig på forskjellige fôr; et fôr som naboens hund fungerer flott på, trenger ikke være det beste for din hund.

Det har også blitt mer vanlig å komponere måltidene til hunden selv, og i noen miljøer sverger man til rå mat. Det er da ekstra viktig at man har nok kunnskap om hundens næringsbehov slik at man er sikker på at hunden får nok av alt den trenger.

Hvor ofte skal man fôre?
En voksen hund skal ha mat minst en gang om dagen, og endel eiere foretrekker å gi mat to ganger daglig. Valper bør ha mellom fire og to måltider om dagen, avhengig av alder. Dette fordi en valp trenger mye næring for å vokse, samtidig som valper er såpass små at de ikke klarer å soise så store måltider. I begynnelsen er det vanlig å gi fire måltider, og gå ned gradvis til ett eller to måltider når hunden er over ett år gammel. Eldre hunder kan med fordel fores to ganger daglig.

Hvor mye skal man fôre?
Fôringstabellene på fôrsekkene gir et forslag til hvor mye en hund trenger daglig, men dette kan selvfølgelig variere fra hund til hund. Gi den mengden som holder hunden i passe god form. Er hunden for tynn, kan det være en tanke å gi mer eller å gå over til et mer energirikt fôr. Er hunden for tykk bør man vurdere å enten gi mindre mat eller gå over til et lettere fôr. En god regel her er: dersom hunden hunden er for tynn eller tykk, og man gir hhv endel mer eller mindre mat enn det fôringstabellen anbefaler, bør man vurdere å skifte fôr.
6.2 - Hund og ernæring: En hunds velvære og helse avhenger av at den får tilført korrekt mengde av næringsstoffer. Det finnes 6 ulike næringsstoffer; vann, protein, fett, karbohydrater, mineraler og vitaminer.

Alle dyr trenger vann for å leve. Vann er det viktigste næringsstoffet for overlevelse på kort sikt. Hunden får dekket sitt vannbehov gjennom vannet de drikker, fôret og vann dannet i prosesser i kroppen. Fordi vann er involvert i praktisk talt alle reaksjoner i kroppen er det viktig å passe på at hunden aldri har for liten tilførsel av vann.

Protein er et essensielt næringsstoff, det vil si at hunden selv ikke kan danne dette næringsstoffet i kroppen. Protein må derfor tilføres gjennom kosten. Proteinbehovet varierer avhengig av alder og aktivitet, men voksne hunder bør ikke gis et fôr der proteininnholdet er høyere enn 22%. I perioder med stress kan imidlertid proteinbehovet øke. Mindre alvorlig proteinmangel kan gi ru matt pels og nedsatt immunforsvar. Proteiner kan være både av animalsk (fra dyreverdenen) og vegetabilsk (fra planteverdenen) opprinnelse. Noen hunder fungerer godt på et fôr bestående av bare vegetabilske proteiner mens andre vil reagere negativt. En hund som reagerer negativt vil etter 6-8 uker få grov og skjør pels, tørr flassende hud og oljeaktig pels.

Karbohydrater er ulike typer sukker, stivelse og kostfibre. Hovedfunksjonen til karbohydrat er å tilføre energi. Noen minimumskrav for hvor mye karbohydrater hunden trenger er ikke satt.

Fett er en konsentrert form for energi. Fett tilfører hunden essensielle fettsyrer som hunden trenger for å vedlikeholde sunn hud og pels. Mangel på essensielle fetsyrer fører til tørr grov pels og flassende tørr hud.

De fleste kommersielle hundefôr inneholder en passende balanse av de mineraler hunden trenger. Tilførsel av et spesifikt mineral kan føre til ubalanse i kosten og påvirke hundens helse. Det samme gjelder tilførsel av ekstra vitaminer. For eksempel er hvetekimsolje en god kilde for D-vitamin, men for stor tilførsel av D-vitamin over en periode kan føre til skjelettendringer og forkalkninger. C-vitamin kan hunden selv danne i kroppen, og supplement gjennom kosten er ikke nødvendig - heller bortkastet.

Vær kritisk når du velger fôr til din hund. Mangelsymptomer vises ofte først på pelskvaliteten, som forringes. Vær forsiktig med å gi hunden din kosttilskudd dersom du fôrer på et fullkostfôr, skaden kan bli større enn gevinsten. Får hunden dekket sitt behov av et næringsstoff gjennom kosten kan man ikke øke inntaket ved å gi ekstra kosttilskudd.
(Av Angelika Florvaag)
Mer om foring av hunder her.
6.3 - Rensing av ører: For å hindre at hunden får ørebetennelse eller andre ørelidelser, bør man jevnlig sjekke hundens ører og rense disse dersom de er skitne eller lukter vondt. Hunder med hengende ører eller mye pels i ørene trenger spesielt å passes nøye på, da de er mer utsatt for betennelse.

Ved normal rensing av ørene bruker man en vattdott med litt lunkent vann for å vaske den ytre delen av øret. Man bør være forsiktig med å stikke q-tips og lignende inn i øregangen, da dette kan stoppe til øregangene og forårsake betennelse. Istedet bør man bruke ørerensemiddel (fås kjøpt på apotek, hos veterinær og i dyreforretninger), og bruke dette i henhold til bruksanvisningen.

Mistenker du at noe er galt, dvs ørebetennelse eller annet, bør du kontakte veterinæren snarest for dette er smertefullt for hunden! Typiske tegn på ørebetennelse er at hunden rister på hodet, bærer den siden av hodet hvor betennelsen sitter lavere, hunden klør i seg øret, vond lukt og mye ørevoks.
6.4 - Rensing av øyne: Stort sett holder det å tørke over øyet med en fuktig bomullsdott innimellom for å få bort "søvn". Hvis hunden har fått rusk i øyet, kan man skylle øyet med saltvannsoppløsning eller øyebadevann (fås på apotek).

Dersom hundens øyne renner mye og spesielt hvis fargen er grønnlig, er det tegn på betennelse. Da bør man kontakte veterinær.
6.5 - Tenner: Dårlig ånde kan skyldes en rekke andre ting enn tannsten, feks. fremmedlegemer, betente sår, eller tannråte. Oppsøk alltid veterinær.

Brukne tenner: Bør undersøkes av veterinær. Kan være eller bli svært smertefulle og kan forårsake betennelse.

Melketenner som ikke faller ut når de permanente tennene viser seg (retinente melketenner) bør trekkes så fort som mulig. De kan ødelegge hundens tannstilling.

Tannhygiene er desverre et alt for ofte forsømt området ved stell av hunder. Alle vet jo at det for oss mennesker er nødvendig med regelmessig tannstell, og årlige besøk hos tannlegen. Slik er det faktisk også for kjæledyrene våre. Mer en 80% av alle hunder over 5 år har begynnende tann - og tannkjøttlidelser. Hovedårsaken til slike lidelser på hund er tannsten. Bakterier i munnhulen, sammen med
forskjellige bestanddeler i spyttet skaper et belegg på tennene. Det er ikke alltid så lett for eieren å oppdage, men luktes som oftest. Dyret får dårlig ånde. Har hunden først fått slik belegg, er det som regel nødvendig å fjerne det mekanisk. Veterinæren doper hunden ned, og fjerner det. Endel eiere skraper det vekk selv, men det er nødvendig med en samarbeidsvillig hund, og en god porsjon erfaring, for å gjøre dette på en god måte. Blir belegget ikke fjernet, vil det bli mer og mer av det, tannkjøttet vil etterhvert bli betent, en tilstand som også bare forverres. Etterhvert vi det dannes dype lommer i tannkjøttet, tannhalsene vil bli blottet, tennene vil løsne, og til slutt falle ut.

Det burde være unødvendig å si at dette er en smertefullt for hunden. Som om ikke dette skulle være ille nok, så kan enkelte av bakteriene i tannstenen vandre over i blodet, hvor de kan sette seg på nyre og hjerteklaffer, og skape livstruende betennelsestilstander.

Det du som eier kan gjøre for å motvirke slike problemer hos din hund, er å venne den til å pusse tenner allerede som valp. Dette burde være en like selvsagt del av stellet som kloklipp og lufteturer. Pussing av tenner, med en tannbørste, og gjerne en tannkrem for hunder er den
absolutt beste måten å motvirke tannsten på. Desuten er det lurt å gi den egnede ting å tygge på, og å ikke bløte opp tørrforet. Selv om man tar alle forholdsregler er det enkelte hunder som må fjerne tannsten så ofte som to ganger i året.

En samvittighetsfull veterinær vil sjekke hundens tenner i forbindelse med den årlige vaksinen. Gjør han ikke det, bør du vurdere å finne en ny.
6.6 - Klipping av klør: Noen hunder sliter ned klørne selv, mens de fleste trenger å få klipt klørne sine jevnlig. For lange klør gir feil beinstilling og er dessuten meget smertefullt! Ideell lengde på klørne er når hunden kan gå på gulvet uten at klørne høres.

Til kloklippingen bruker man en spesiell klosaks som fåes i dyreforretninger. Få hjelp i butikken til å velge ut den størrelsen som passer til din hund og få gjerne noen til å vise deg hvordan du gjør klipper riktig. Inni hver klo sitter en blodfylt nerve. På lyse klør kan den sees som en rosa tråd, mens den på mørke klør er umulig å se. Det er viktig å unngå å klippe over denne, da det både er smertefullt for hunden og det vil blø. Hvis du er usikker på hvor langt inn du kan klippe, er det best å ta noen millimeter av gangen. Det finnes klosakser med en stopper som gjør det lett å klippe litt av gangen.

Hvis du skulle være så uheldig å klippe for langt er det to ting som er viktig;
1) Ikke gjøre mye ut av det, men opptre rolig så hunden ikke blir redd.
2) Stopp blødningen ved å trykke spissen på en slukket fyrstikk mot nerven. Det finnes også et middel som stopper blødningen. Det beste er selvfølgelig å unngå å klippe for mye.
6.7 - Bading av hund: Det er veldig delte meninger om hunder, bading og shampoo. Her må man finne ut hva man selv synes er fornuftig. Oppdretter og veterinær kan også hjelpe til med avgjørelsene, men vær klar over at du sannsynligvis vil få like mange svar som antall mennesker du spør.

Valg av shampoo: De fleste foretrekker å bruke spesialshampoo (hundeshampoo), mens andre foretrekker mild babyshampoo. Ytterligere noen bruker naturlig grønnsåpe.

Hvor ofte:
Hvor ofte man bader hunden er avhengig av pelstype og hva man foretrekker selv. Noen hunder blir aldri badet, mens andre blir badet så ofte som en gang i måneden. De fleste hunder ligger imellom der ett sted. For hunder med normal kort/halvkort pels er det ikke nødvendig å bade oftere enn noen få ganger i året, og da som regel i forbindelse med at hunden røyter eller lukter vondt. Et argument for å bade hunden innimellom er pga forurensning fra lufta i form av blystøv, salt fra veier og annen skadelig forurensning som setter seg i pelsen.

Bading av valper:
Når det gjelder valper så er det vel egentlig ingen grunn til å bade den med såpe de første månedene (med mindre den er møkkete/lukter), men det er lurt å venne valpen til å dusje til senere og da uten bruk av såpe. Prøv å gjøre det sakte men sikkert som med alt annet man skal venne hunden til, da slipper du slåsskamp senere (Det er få hunder som liker dusjen:-)
6.8 - Pelsstell: Avhengig av pelstype, børste/kam, klipp osv.
6.9 - Hunden nekter å spise: Når hunden ikke vil spise må man først sjekke om den er frisk. Mangel på matlyst kan være et symptom på sykdom. Hvis du er bekymret for at hunden er for tynn eller har prøvd fremgangsmåtene under, bør du ta kontakt med veterinær. La alltid hunden ha tilgang på friskt vann.

Hvis du er sikker på at hunden bare er matlei eller sær i matveien finnes det flere framgangsmåter for å få hunden til å ville spise maten sin. Noen foretrekker å tilsette noe godt i maten så den smaker bedre, feks kjøtt, saus, kefirmelk osv. Andre prøver å gjøre hunden "glupskere" ved feks hoppe over et måltid slik at hunden blir sulten til neste måltid, gi mindre mengder i en periode slik at hunden fortsatt er litt sulten etter den har spist eller bruke andre hunder slik at hunden får konkurranse om maten.

I alle tilfeller bør hunden ikke ha tilgang på mat hele tiden, da dette kan forårake matleihet eller overvekt. Ha heller et visst antall måtlider pr dag. Valper fra 2-4 måltider pr dag, avhengig av alder og hva den er vant til, mens voksne stort sett får 1-2 måltider pr dag. La maten stå nede i ca 10 minutter og ta den bort hvis hunden ikke er interessert i løpet av den tiden. Gi ingenting å spise før ved neste måltid. Vær også klar over at mye styr rundt måltidene - både bråk i rommet og stress for å få hunden interessert i maten - kan virke negativt. La heller hunden være i fred mens den spiser og ignorer det urørte matfatet hvis hunden nekter å spise.

En siste ting er godbiter; hvis hunden stadig vekk får godbiter utenfor måltidene er det mulig at den rett og slett aldri blir sulten. Da er det lurt å kutte ned på godbitene, og istedet la den spise seg mett på maten sin (det er den som inneholder næringen!).