(Av Helle Haugenes)

Mange avgjørelser

For at hundeholdet skal bli best mulig, både for hund og eier, er det mange hensyn og vurderinger som må tas på forhånd. Først og fremst bør man sette seg inn i hva det vil si å ha hund, og spørre seg selv og familien kritiske spørsmål for å avgjøre om man egner seg som hundeeier.

Hvem skal ha hovedansvaret for hunden? Dette er lurt å avgjøre på forhånd slik at èn har ansvaret for å sørge for at hundens behov dekkes på beste måte. Det beste er at hovedansvaret faller på en av de voksne i familien, men det er ingenting i veien for at barna får ta de delene av ansvaret som de er modne nok til å klare dersom det til enhver tid finnes voksne tilstede som passer på at alt rett for seg.

Andre spørsmål en bør stille seg er: Er man villig til eller har man mulighet til å gi hunden nok stell, oppmerksomhet og trening? Selv etter en slitsom arbeidsdag? Hva med å stå opp midt på natten, kanskje opptil flere ganger, fordi hunden må ut? Eller alle de parene med de beste skoene som går tapt til skarpe valpetenner? Høres dette fristende ut? Sikkert ikke, men det er en del av det å ha valp. Den gode nyheten er at det også følger mye positivt med å ha hund. Man får en trofast kamerat, både på tur og hjemme. Underholdning, lek og kos følger også med. Og ikke minst, det er sunt for både kropp og sjel.

Når avgjørelsen er tatt

Når valget om å skaffe seg hund er gjort, er det på tide å finne akkurat den hunden som passer for familien. Under finner du tips og informasjon som kan gjøre valgene dine enklere. Inndeling er slik; valg av kjønn, valg av rase med vekt på "vanlig" familiehund, valg av oppdretter, når på året det er best å få valpen, hvordan du velger valp i kullet og til sist litt mer om hva som kreves av en valpeeier. Det finnes også hundeskoler og hundeklubber som tilbyr kurs for blivende hundeeiere. Disse kursene går ut på å hjelpe de blivende hundeeierne med praktisk informasjon rundt anskaffelsen, samt å gjøre de istand til å takle den første tiden med valpen på best mulig måte.

Tispe eller hannhund

Et av valgene man må ta før man kjøper en hund, er om man ønsker en tispe eller hannhund. De kjønnsmessige forskjellene kan variere fra fra rase til rase, men de vanligste forskjellene er:

Løpetid

Tisper får løpetid ca. to ganger i året og må da passes ekstra på. Noen eiere synes blødningene er plagsomme, andre merker ikke noe særlig fordi hunden blør lite eller slikker opp etter seg. Noen tisper blir litt humørsyke pga hormonelle endringer i forbindelse med løpetid og eventuelt også dersom innbilt svangerskap inntreffer etter løpetid. Dette kan få betydning hvis man skal bruke hunden i konkurranse eller jakt ol. Men for eiere som kun er ute etter en god familiehund, vil det sannsynligvis ikke spille noen stor rolle.

Hannhunder har "løpetid" hele tiden. Dette vil si at hannene alltid er interessert i tisper og da spesielt løpetisper, noe som gir utslag i form av stress. Ved teft av tispe i løpetid er det ikke uvanlig at hannhunden "mister hodet". Han pistrer og klynker, og trekker i båndet for å komme bort til fristelsene. Han kan også mer enn gjerne finne på å stikke av ved første anledning, og han er oppfinnsom! Tispene, på sin side, tar gjerne det hele med stoisk ro, og venter tålmodig til hannhunden kommer på besøk. Dette varierer dog fra tispe til tispe, noen kan finne på å stikke av for å finne en egnet hannhund.

Gemytt

Her er det store raseforskjeller. Generelt er hannene mer lekne og kosete, mens tispene er mer "seriøse" eller rolige. Noen tisper kan være kranglete mot andre tisper. På den annen side finnes det mange hanner som ikke liker andre hanner. Med sosialisering og lydighet kan man forebygge slike problemer.

Helse

Hanner og tisper er stort sett utsatt for de samme sykdommene, men tisper kan i tillegg få livmorbetennelse og jursvulster. Endel hanner får forhudsbetennelse som krever at man skyller forhuden. Hanner med kun en testikkel i pungen, har økt risiko for kreft i testikkelen som sitter igjen oppe i buken.

Valg av rase

Velg en rase som du passer sammen med

Når man har bestemt seg for å ha hund, er det viktig at man finner en rase som passer til ens livsstil og ønsker, og ikke minst, en rase som man har mulighet til å gi et godt liv. Det finnes over 400 raser å velge mellom, alle med forskjellige utseende, bruksegenskaper, motivasjoner, helseproblemer osv., og alt dette må tas med i betraktning når man skal finne den perfekte hunden. Har man tenkt å bruke hunden til et bestemt formål som jakt, gjeting, bruks mm., er det lurt å ta kontakt med mennesker fra disse miljøene for å få forslag og hjelp til valg av rase. Hundeeiere kan ha en tendens til å ha forkjærlighet for sin egen rase, så det er derfor lurt å undersøke om flest mulig forskjellige raser. Ofte kan det være smart å se bort fra gamle fordommer mot visse raser. Ting man har hørt om ulike typer hunder kan vise seg å ikke stemme, og man kan ofte bli positivt overrasket over hvor allsidige enkelte raser er.

Blandingshunder

Velger man blandingshund, kan livet som hundeeier bli ekstra spennende. Man vet ikke helt sikkert hvordan hunden vil bli seende ut, og gemyttet til hunden kan ikke forutsies på samme måte som en rasehund. Man vet heller ikke hvor store valpene blir som voksne. Som regel vet eieren av moren til blandingskullet hvem hunden deres har parret seg med, sånn at identiteten til valpefaren kan opplyses til en eventuell kjøper.

Når man ønsker en familiehund

Som regel er man ute etter en hund som i første rekke skal være en del av familien, som skal kunne tas med på besøk eller på turer sammen med andre, som skal kunne gå løs i skogen, som skal komme overens med andre hunder eller mennesker, være forholdsvis enkel å trene og godta at fremmede kommer på besøk. Det er da viktig å tenke på hva de forskjellige rasene er avlet fram for og hvordan dette passer inn i ditt liv.

Endel raser er avlet fram med hensyn på bruk som jakthund. Typisk drivende jakthunder, polarhunder, mynder og terriere har stor jaktlyst og vil være vanskelig å kunne slippe løs i skogen uten at den stikker av så snart den får teften av vilt. Disse rasene har i tillegg et stort behov for fysisk trening og aktiviteter som gjør at man bør tenke seg godt om hvorvidt man er i stand til å gi en slik hund et godt liv.

Et annet eksempel er raser som er avlet fram for å beskytte mennesker eller eiendom. Disse vil som oftest ha en sterk beskyttelsestrang og dette må man ta hensyn til ved at man enten velger en annen rase eller ved at man trener riktig for å unngå problemadferd som vokting av eiendom og familie overfor fremmede, samt vokting av mat og leker overfor eieren.

Gjeterhunder er kjent for å være nervøse og/eller stresset. Dette har delvis å gjøre med at de skal følge med på omgivelsene og reagere raskt i arbeidet de er avlet for, samt at de skal være utholdende. Det at de er aktive og reagerer på lyder og synsinntrykk er helt normalt og ønskelig, men de er avhengig av riktig miljøtrening og aktivisering for at de skal lære seg å takle alle påvirkninger uten å bli nervøse eller stresset. Hvis du vet at du ikke har mulighet til å gi hunden flere timer med fysisk og mental trening hver dag, bør du ikke velge en gjeterhund.

Andre ting man bør tenke på når man velger rase

Bjeffing
En del gjeterhunder, vakt- eller vokterhunder og jakthunder har en lav terskel for bjeffing. Dette vil si at de bjeffer lett, ofte og mye på mennesker, dyr, lyder eller av ren kjedsomhet. Det går til en viss grad an å kontrollere dette, men dersom dette er en adferd man ikke ønsker hos hunden sin, bør man holde seg unna disse rasene.

Stell
Langhårete hunder krever mer pelsstell enn korthårete. De trekker ofte inn mer skitt, og snøklumper har en tendens til å sette seg fast i pelsen. Til gjengjeld røyter korthårete ofte mer og de korte hårene er vanskeligere å støvsuge opp. Det at hunden trenger mye pelsstell som børsting, klipping eller stripping trenger ikke nødvendigvis være en ulempe da det gir mulighet til å ha mye nærkontakt og kos med hunden. Men man må være klar over at noen raser krever mye stell for at hunden skal ha det bra. Hva som kreves av stell kan de enkelte raseklubbene svare mer utfyllende på.

Helseproblemer
Noen raser er mer utsatt for helseproblemer enn andre og dette er ting som bør tas med i betraktning ved valg av rase. Typiske problemer som går igjen er hofte- og albueleddsdysplasi, plager med infeksjoner i ører eller øyne, problemer med å føde valper pga kroppsform, hudproblemer, utstående øyne som lett blir skadd, pustevansker eller problemer med tårekanaler som følge av for kort snute, epilepsi og andre lidelser som kan være arvelig betinget. Mavedreining er for eksempel et problem som oftere oppstår hos raser med dype brystkasser, som Boxer, Rottweiler Schæfer o.s.v. Dette bør man ta hensyn til i forbindelse med tidspunkt for fôring og turer.

Størrelse
Her gjelder det å finne ut hva man vil trives best med selv. Små og store hunder er like mye hunder, men egner seg ofte til litt forskjellige aktiviteter. Noen foretrekker små hunder fordi de er enkle å ta med seg, løfte opp osv., mens andre foretrekker mellomstore hunder fordi de er små nok til å ha kontroll over og kan løftes i nødstilfeller, mens andre igjen foretrekker store hunder for deres robusthet. Små hunder er ofte mer aktive enn de større, som gjerne er litt roligere og avslappet. Det er en myte at små raser nødvendigvis trenger mindre mosjon enn større raser. Behovet for fysisk trening er da også avhengig av hundens fysiske form og vaner. En hund som er godt trent og får mye mosjon, vil naturlig nok ha et større behov for fysisk aktivitet enn en som får lite mosjon. Levealderen varierer på små og store hunder. Store raser har kanskje en gjennomsnittlig levetid på 8-9 år, mens små raser gjerne lever opptil 12-15 år dersom de holder seg friske. Hvilken størrelse du velger får smak og behag avgjøre, men det er viktig å være klar over fordeler og ulemper når du tar valget.

Utseende
Det beste rådet om utseende er å la det komme i annen rekke. Velg hund ut fra hvilke egenskaper du ønsker av hunden og ikke ut fra hvordan den ser ut. Man blir glad i dem uansett.

Det endelige valget av rase

Du kan starte med å lage en liste over egenskaper du ønsker hunden skal ha, samt hva du ønsker å gjøre sammen med hunden. Når du er klar for å begynne å se på de forskjellige rasene, kan du kjøpe eller låne en bok med oversikt og beskrivelse av de forskjellige hunderasene for å finne frem til raser som kan være aktuelle. Vær klar over at rasebeskrivelsene i hundebøkene kan være litt upresise og at du bør gjøre grundig undersøkelse av rasen før du tar det endelige valget. Når du har funnet en eller flere raser som passer, er tiden inne for å prate med folk som kjenner rasen(e). Utstillinger er fine for å få inntrykk av flere hunder og de forskjellige rasene. Norsk Kennel Klub kan hjelpe deg med å finne kontaktpersoner og valpeformidlere for de forskjellige raseklubbene.

Valg av oppdretter

Det finnes seriøse oppdrettere og det finnes mindre seriøse oppdrettere. Dette er lurt å ha i bakhodet når tiden for å velge ut en valp, både fordi du kan bli lurt og fordi det er nyttig å ha et godt forhold til oppdretteren sin. En dyktig oppdretter hjelper valpekjøperne sine med informasjon og oppfølging når eieren har behov for det. En ærlig oppdretter sørger for at kjøperen får en valp som passer, at valpen er frisk ved levering og at avtalen omfatter eventuelle feil på valpen. Snakk med mennesker i raseklubben, med mennesker som har kjøpt valp fra oppdrettere som kan være aktuelle for deg og selvfølgelig med oppdretteren.

Ting som er interessant å vite er kvalitet på forelderhundene, kvalitet på tidligere valper, preging og sosialisering av valpen før den forlater oppdretter, veterinærerklæring på at valpen er frisk ved levering, om valpene er forsikret ved levering, oppfølging fra oppdretter etter at du har fått valpen med hjem, refusjon av kjøpspris ved feil eller sykdom på valpen. Be gjerne om å få en kopi av en kjøpskontrakt som du deretter får andre til å vurderer for deg, og be om å få besøke oppdretteren for å se på forholdene. Når du prater med forskjellige mennesker vil de sannsynligvis ha forskjellige oppfatninger om oppdretteren, bruk derfor sunn fornuft og magefølelsen når du tar det endelige valget.

Når bør man få valpen

Generelt er våren den beste tiden å få en valp på. Da er temperaturen såpass at valpen tåler å være mye ute, det er også lett å ta med hunden ut i nye omgivelser og for å møte andre hunder og -eiere. Renslighetstreningen går mye enklere når man ikke trenger å kle på seg før man løper ut.

Det viktigste med valg av tidspunkt er muligheten til å ta seg fri i perioden rett etter man har fått hunden. En åtte uker gammel valp kan ikke være hjemme alene, og man trenger flere uker på å venne hunden til å være alene bare i noen få timer. Det anbefales å ikke la valpen være alene en hel arbeidsdag før det har gått flere måneder. Ta derfor så lang ferie som mulig når du får valpen, og sørg for at valpen får lufting og selskap iallfall deler av dagen når ferien er over. Noen heldige mennesker arrangerer det slik at de tar valpen med på jobb frem til den er stor nok til å være hjemme alene en hel arbeidsdag.

Valg av valp i et kull

Oppdrettere opererer ofte med "ventelister" på valper og da spesielt på valper fra populære foreldre eller av sjeldne raser. Derfor er det en viss mulighet for at du ikke er så heldig at du får velge din valp selv. Hvis du derimot er så heldig at du selv får velge, bør du tenke nøye over hva slags hund du ønsker og velge valpen ut fra disse ønskene. Dette er spesielt viktig dersom hunden skal brukes til noe utover det å være en 'vanlig familiehund'. Når man velger en familiehund, bør man også være kritisk til hvilken valp man velger. Ta gjerne med deg en person som vet hva han/hun skal se etter eller be oppdretteren om hjelp.

Generelt kan man si at valpen bør være interessert i mennesker, virke trygg og frisk, ikke reagere med redsel på relativt vanlige lyder og avreagerer raskt dersom den blir skremt, og virke våken og interessert i det som foregår. Legg merke til hvordan valpen takler håndtering, om den reagerer med protest, redsel, eller godtar det uten redsel eller kamp. Se på hvordan valpen leker med de andre valpene. Virker den tøff, engstelig eller avbalansert? Ved å se på slike ting vil du få et visst inntrykk av hva slags personlighet du har med å gjøre. Når du henter valpen sjekker du det samme på nytt, og spesielt at den virker frisk. Klare øyne, normal avføring, fin pels og passe hold er tegn på at valpen er i god form.

Til sist, er du virkelig klar for oppgaven?

Tenk over dette før du bestemmer deg for alvor:

Å være valpeforelder er en viktig og krevende jobb. Valpen skal bli stueren, og det vil si at du må ut med hunden hver gang den har lekt, spist eller sovet, og ofte også midt på natten. De første ukene er det ikke uvanlig at valpen må ut opptil tjue ganger i døgnet. Den vil trenge mye oppfølging og aktivisering for ikke å gå løs på inventaret. Den vil trenge miljøtrening i form av turer til nye steder, møte nye mennesker og hunder, ta bussen, kjøre bil, ta tog mm. Valpen må også lære seg skikk og bruk i familien sin. Og ikke minst, i løpet av det første og andre året går hunden igjennom flere modningsfaser som kan være problematiske når hundene plutselig glemmer alt den har lært, får fikse ideer om at ting er farlig ol. Dette er hardt arbeid og det er ikke uten grunn at de fleste hunder som omplasseres er rundt ett år.

Det å ha hund er et stort ansvar, og noen raser lever veldig lenge. Man bør ikke bare hoppe i det, men heller tenke seg nøye om før man handler.

Dette kan nok høres skremmende ut, og det kan det til tider også være. Men hvis man tar en dag av gangen, forbereder seg skikkelig på forhånd, og i tillegg har en god porsjon humoristisk sans, bør det gå bra. Og husk; det er ingen skam å snu nå, før du får valpen.

Huskeliste

• Tenk nøye over ansvaret og om dere er klare for oppgaven
• Gå på hundeeierkurs om mulig
• Velg rase, kjønn og oppdretter/kull. Bruk rasebøker, oppdrettere og utstillinger mm. for å lære mest mulig ut om rasene som er aktuelle.
• Bruk ventetiden til å forberede dere best mulig ved å lese hundelitteratur, finne mer om hva som tilbys av valpekurs og andre kurs, planlegge miljøtrening, valpesikre hjemmet, ol..
• Besøk om mulig oppdretteren flere ganger fra kullet er født til før valpen velges og kan hentes hjem.
• Tenk dere nøye om nok engang før valpen tas med til sitt endelige hjem.
• Sørg for at overgangen fra å bo sammen med moren og kullsøsknene hos oppdretteren til deres hjem blir så myk som mulig.
• Kos dere sammen!

Lykke til!