2 - Anskaffelse av valp

2.1 - Valg av rase

2.2 - Valg av oppdretter

2.3 - Valg av hund

2.4 - Voksen eller valp?

2.5 - Hund og barn

2.6 - Hund og andre kjæledyr

2.7 - Før man får valpen i hus

2.8 - Flere hunder vs en hund

2.9 - Leilighet vs hus med hage

2.10 - Allergivennlige hunder

2 - Anskaffelse av valp

Å ha hund er et stort ansvar. Å ha en valp er et enda større ansvar som krever mye arbeid og oppmerksomhet fra din side. Derfor er det viktig å sette seg ordentlig inn i hva det egentlig innebærer å være hundeeier før man går til det skrittet å kjøpe seg hund. Mange problemfylte hund-eierforhold, avlivning av friske hunder eller omplasseringer oppstår som følge av at eiere på forhånd ikke har nok kunnskap om hva det innebærer å oppdra en valp.

Ved å prate med andre hundeeiere, lese bøker og tenke igjennom hva som virkelig kreves av deg som hundeeier, er du bedre rustet når du skal ta den endelige avgjørelsen om du bør ha hund.

2.1 - Valg av rase

Når tiden er kommet for å velge sin rase, er det viktig å tenke på hva man kan tilby en hund, som hva man ønsker av raseegenskaper. Her er det ikke nok at rasen er pen!

Hvis man ikke allerede har sett seg ut noen favorittrase, vil en hundebok med beskrivelse og bilder av de forskjellige rasene komme godt med. Når man så har funnet en eller flere raser som kan passe, er det på tide å finne ut mer om denne eller disse rasene.

Valpeformidler av hver rase kan fortelle mye om en rase. Navn og telefonnummer til valpeformidler får man ved å ringe NKK på telefonnr: 21600900. Valpeformidler kan også hjelpe til med å finne oppdrettere og kull - les mer på valg av hund og oppdretter noen få punkter nedover. Det finnes også en rekke rasebøker og websider.

Hva man bør tenke på når man velger rase:

• Har du tid?
  Hva rasen krever i form av aktivisering, mosjon, sosialisering og stell, i forhold hva du er villig til å gi.
  
• Erfaring
  Noen raser trenger en mer bevisst oppdragelse enn andre og egner seg kanskje ikke til en som skal oppdra en valp for første gang.
  
• Størrelse
  Vil familien ha en liten, middels eller stor hund?
  
• Aktivitetsnivå
  Noen raser er mer aktive enn andre. Alle raser krever fysisk og psykisk mosjon, og noen krever mer enn andre.
  
• Familiehund eller brukshund?
  Hvis hunden primært skal være en selskapshund, bør man nok vurdere raser som ikke er avlet fram for spesielle formål som jakt, gjeting mm. Det er allikevel ikke noe i veien for å ha en jakthund som i tillegg til jakt også fungerer som familiehund.
  
• Pels
  Ønskes det lang pels som er god og myk, må stelles ofte og blir fort skitten? Eller foretrekker man en kort pels som ofte er striere og setter seg fast i alle typer stoffer, men samtidig krever mindre stell og blir mindre møkkete
  
• Sykdommer og levetid
  Endel raser er mer utsatt for sykdommer og arvelige lidelser enn andre. Noen raser har også relativt kort levetid. Ofte er det slik at små raser lever lenger enn de store. Slike ting bør man sette seg godt inn i før man velger rase.
  
• Pris
  Noen raser er dyrere enn andre. NKK har satt 5-7000 NOK som normalpris på en funksjonsfrisk valp. På unghunder eller voksne hunder er prisen svært varierende etter hva man forventer at den gir (både i avl eller bruks). Det hender at renrasete valper selges unormalt billig. Kommer man over en slik, bør man undersøke hvorfor prisen er så lav.
  
• Tilgjengelighet
  Når ønsker familien seg hunden? Hund skal aldri kjøpes på impuls, men man skal også være klar over at noen raser kan det ta år få tak i. Planlegg derfor kjøpet nøye og legg ferien slik at valpen slipper å være alene den første tiden.
  
• Barn og hund
  Det finnes ingen hunder som ikke passer med barn, men enkelte raser er roligere, tryggere og mer behagelige i forhold til barn. Større og robuste raser kan ofte egne seg bedre i familier med små barn enn små hunder.

Som Trygve Engesbak sier på sine sider: "Raseegenskaper bør avgjøre avgjøre - ikke smak" !

2.2 - Valg av oppdretter

Det er viktig å komme godt overens med oppdretter. Det ideelle er - både for valpekjøper og oppdretter - at disse beholder god kontakt gjennom hele hundens liv. For en seriøs oppdretter så er også dette svært viktig, da dette gir henne mye tilbakemelding på hva slags parringer som gir bra avkom og hva som ikke bør brukes i avl lenger.

En annen ting som også er viktig, er at oppdretteren er ærlig. En måte å "teste" dette på, er å spørre en oppdretter om de negative sidene ved en rase (som du allerede bør vite etter å ha lest om rasen). Dersom oppdretter svarer at "denne rasen er ikke utsatt for sykdom", så tar den feil. Enten fordi den ikke vet bedre eller fordi den er desperat etter å selge valper.

Be om å få se begge foreldredyrene. Det er ikke alltid det er mulig å se hannhunden dersom den har vært tilreisende langtveisfra, men man skal få vite hvem faren er og hvem som eier ham (for å kunne kontakte dem) og gjerne litt om meritter som denne hunden har. Et naturlig spørsmål vil også være hvorfor akkurat denne hunden ble valgt.

Valpen skal, i følge NKK, ikke leveres før den er 7 uker gammel. La den gjerne bli 8 uker før du henter den, selv om lysten er veldig stor de siste ukene. Dette er fordi den de siste ukene (og dagene) lærer utrolig mye både av sine søsken og mor (eventuelt andre som også er med på å sosialisere valpen). Denne siste tiden sammen med moren og resten av kullet er av stor betydning for hvordan hunden blir i forhold til andre hunder senere i livet. Den lærer å kommunisere og omgås andre hunder på hundevis.

Spør gjerne om hvilke meritter oppdretter har på diverse prøver (bruks eller utstilling) på spesielt den tispen som hun skal ha valper på. Dersom man spør om de andre hundene som oppretter har - da kan man få et mer helhetlig bilde.

Det finnes også frivillige organisasjoner som driver med omplassering av hunder. Disse kan ha renrasete/blandingshunder og voksne/valper som sårt trenger gode familier. Dette kan være et godt alternativ, samtidig som du gjør en god gjerning. Du finner lenker til flere omplasseringsforeninger her: http://www.idi.ntnu.no/~haugenes/faq/lenker.php3

2.3 - Valg av hund

Det er også mye man skal tenke på når man skal velge hunden man skal ha - når man har bestemt hvilken rase man skal anskaffe seg. Ikke bare er det viktig å finne er oppdretter man kan stole på, men også å finne det rette kullet å velge hund fra.

Hvordan er foreldredyrene?

• Sykdom og helse
  HD/AD, epilepsi, arvelig øyensykdom mm.
  
• Tidligere kull fra samme foreldre eller samme oppdretter
  Se på ting som sykdom, helse og gemytt. Hvordan har hundene gjort det på utstilling, jakt osv.
  

Gå gjerne på prøver, utstillinger eller den lokale (rase)hundklubben for å få vite mer om det å ha hund, rasen og kanskje treffe noe av slekta til den hunden som man er interessert i.

Hvilken valp ønsker man seg?

• Liten, middels eller stor
  Størrelsen på valpene i kullet kan gi en indikasjon på hvordan hundene blir som voksne. Det samme gjelder foreldredyrene og tildligere kull fra disse.
  
• Tøff eller myk?
  Dette kan man få et visst inntrykk av ved å se på hvordan valpene leker med hverandre eller med mennesker, hvem som er mest "frampå", hvordan valpene takler nye inntrykk og ikke minst, hvem som er først i matfatet.
  
• Rolig eller vilter?
  Generelt er tisper roligere enn hanner, men det er også forskjeller mellom valper av samme kjønn.

Hvis du har mulighet, er det lurt å besøke oppdretter flere ganger i løpet av perioden fra valpene er født til du henter din valp. Ikke bare gir det deg muligheten til å velge riktig valp, men også å bli kjent med valpen på forhånd.

2.4 - Voksen eller valp?

Begge har fordeler og ulemper.

Fordeler med å velge valp:
- Du får mulighet til å forme hunden fra første stund
- De er forferdelig søte

Ulemper med å velge valp:
- Mye arbeid; valpen må lære elementære regler, renslighet, luftes ofte, mates ofte osv.
- En valp kan ikke være hjemme alene fra første stund, men må vennes til det gradvis.

Fordeler med en voksen hund:
- stort sett motsatt av ulempene med å velge valp.

Ulemper med voksen hund:
- Den ankommer med ett sett vaner og uvaner (som selvfølgelig kan avvennes, men det krever arbeid). Mao du kan få en flott og lydig hund, men også en ikke fullt så lydig.
- Man går glipp av den fine valpetiden.

2.5 - Hund og barn

Det går fint å ha hund sammen med barn. Men barna må lære å behandle hunden på dens premisser. Dette vil si at de ikke skal forstyrre hunden når den sover eller spiser, og heller ikke leke for viltert med den. La aldri barn være med hunden uten oppsyn av voksne - du vet aldri hva som kan skje.

Mange kjøper hunder for at barna skal venne seg til dyr og det å ha ansvar for dyr. Et barn på 10-12 år har ingen forutsetning for å klare dette store ansvaret alene. De fleste hundeeiere vil nok heller ikke anbefale noen å la et barn i denne alderen å gå tur alene med hunden. Det er derfor viktig at dere som foreldre er deres ansvar bevisst ved å sørge for at hunden får det stell og den aktivisering den har behov for, og lar barnet (eller barna) være med å hjelpe til.

2.6 - Hund og andre kjæledyr

La hunden forsiktig gjøre seg kjent med stedet den skal bo på og dermed også andre husdyr/kjæledyr. Og under overvåkning! En vettskremt katt kan ødelegge både synet og annet på en valp, for ikke å snakke om psyken som er sårbar i så ung alder.

2.7 - Før man får valpen i hus

Før man får valpen i hus bør man bruke ventetiden på å forberede seg. Det er lure ting man bør gjøre, og ting man bør kjøpe.

• Kløende tenner og biting
  En valp har spisse melketenner som det klør i. Derfor er alt som er i valpens tilgjengelighetsområde utsatt for å bli tygd på. Ikke alle valper biter på "alt de finner", men det ofte veldig greit å rydde bort feks. ledninger, bøker, sko osv. slik at valpen ikke får bitt i stykker dette.
  
  
• Halsbånd og lenke
  Halsbånd og lenke trengs ofte når man er ute på tur. Det er ikke båndtvang hele året, men ikke alle steder er sikre for en løs valp, så det er lurt å venne valpen til bånd fra første stund.
  
  
• Mat- og vannskål
  Mat- og vannskål trengs også med en gang valpen er i hus. Selvfølgelig må man også ha mat til hunden. Dette får man ofte (kjøpe) hos oppdretter når man henter valpen. Ingen hunder har godt av å bytte fôr brått, så om man ikke har tenkt å fortsette med samme fôr som oppdretter, så bør man i alle fall kjøpe såpass at man får en myk overgang til nytt fôr (et par uker).
  
  
• Kurv/teppe
  En kurv eller teppe, eventuelt bur som er hundens eget område hvor den får fred er også en nyttig ting. Det er forøvrig lurt å merke seg at valper er glade i å tygge, så i første omgang trenger man ikke å finne det dyreste og flotteste i butikken.
  
  
• Hundeposer
  Hundeposer er svært greit å ha med i lomma allerede når man henter valpen. Du kan bruke vanlige plastposer, men hundeposene, som fås kjøpt i dagligvareforretninger og zooforretninger, er praktiske fordi de er svarte (dvs ikke gjennomsiktige). En valp er ikke renslig, og gjør fra seg akkurat når og hvor den måtte føle for det. Valper er sjarmerende, men ikke for andre dersom man ikke plukker opp det valpen har gjort fra seg der hvor det er nødvendig.
  
  
• Børste, kam og klotang
  Klotang er kanskje ikke det første man får behov for, men det er lurt å venne hunden til å bli håndtert tidlig i eierskapet. I dyreforretningen vil du få hjelp til å velge de du trenger av utstyr.
  
  
• Litteratur
  Enhver blivende hundeeier bør sørge for å ha en del basiskunnskaper om hunders helse, behov, adferd, osv. Spesielt bøker om lydighetstrening bør leses. Vær klar over at det finnes mange ulike metoder for opplæring av hunder, derfor bør man lese nok til at man vet hvordan man ønsker å oppdra hunden på forhånd. "Från valp til vuxen hund" av Åsa Ahlbom fås hos Canis og anbefales som førstegangsbok. (Se også Aktuell litteratur under Treningsmetoder, Lenker, eller spør erfarne hundeeiere. Oppdretter kan helt sikkert også komme med gode forslag.

2.8 - Flere hunder vs en hund

Om man foretrekker å ha en eller flere hunder er en smaksak. Noen føler at de får mindre kontakt og mer arbeid med hundene når de har flere, mens andre syns det gir dobbelt opp med glede og like mye arbeid som med en. Man bør imidlertid være klar over at flere hunder er vanskeligere å ta med seg bort, det kan være vanskeligere å få pass hvis man skal reise bort, det blir flere utgifter i form av veterinærbesøk, mat, utstyr osv. Samtidig har hundene glede av hverandre, spesielt når de er alene hjemme, og selvfølgelig til glede for eieren. Det er lurt å vente med å anskaffe seg hund nr. 2 til den første er voksen. Hvis man planlegger å ha to hunder av samme kjønn, anbefales det at det er minst ett par års forskjell på hundenes alder for å unngå eventuelle problemer med slossing.

2.9 - Leilighet vs hus med hage

Det er en utbredt mening at en hund som bor i et stort hus med utemuligheter har det bedre enn en som bor i leilighet. I noen tilfeller er dette riktig, men det er avhengig av hva slags hundehold og hvilken rase man har (noen raser foretrekker å bo ute). For innehunder er det ingen vesentlig forskjell på å være inne og å stå bundet i/stå i hundegård hagen, begge deler gir omtrent like liten aktivitet. I begge tilfellene er hundens trivsel avhengig av hvor mye aktivitet eieren tilbyr i form av tur og trening. I leilighet er man nødt til å gå tur med hunden, mens det kan være litt for enkelt å bare slippe hunden ut i hagen dersom man har den muligheten.

2.10 - Allergivennlige hunder

En utbredt misoppfatning om hundeallergi, er at det er pelsen man reagerer allergisk på. Dette er feil. Det er flass fra dyrets hud allergikere reagerer på og det hjelper derfor ikke at hunden er korthåret eller mangler pels.
Såkalte allergivennlige hunder, er hunder med lang pels både fordi de stelles oftere og de røyter lite. Dette er raser som puddel, bichon frise og enkelte små terriere.

Her er noen tips for å begrense sannsynligheten for evt. allergiske reaksjoner:
1) Hold hunden ute fra soverommene
2) Vask hunden relativt ofte for å skylle av flass, men ikke så ofte at huden blir tørret ut.
3) Børst hunden ofte og utendørs
4) Sørg for å ha gulv som er lette å vaske. Ikke-vaskbare tepper egner seg dårlig.
5) En sentralstøvesuger er mer effektiv enn en vanlig
støvsuger som gjerne avgir en del støv

Dersom en i familien er eller kan være allergisk, bør man allikevel tenke seg godt om før man anskaffer seg hund. Man har ingen garanti for at hunden ikke gir en allergisk reaksjon, og skulle den gjøre det er det ikke bare å "kvitte" seg med den.