Ingen
dans på roser
Dagsavisen
Lubna tjener åtte ganger
mer enn en sykepleier, og fire ganger så mye som en
ingeniør. Hun er magedanser. Vi ble med henne en
natt i Kairo.
TEKST OG FOTO: IB KNUTSEN
Lubna tenner seg en Merit
sigarett. Hun er ferdig med kveldens første forestilling,
og det er tre kvarter til neste opptreden. Perlestrimlene
er pakket ned, sammen med det vide skjørtet og bh'en.
Hun er nå kledd i en sort bukse og hvit t-skjorte,
som glir lett inn i gatebildet utenfor. Det er en fordel,
for kvinner som viser hud får plagsomt mye oppmerksomhet
i Kairo. I kveld har hun imidlertid følge, så
det blir enklere. Ektemannen Samieh har fri fra jobben som
sanger, og er med på hele runden.
Vi hadde først tenkt
å skrive om magedans-klubbene i Kairo: New Arizona,
Palmyra, Sherazad og Miami Night Club. Om de rare navnene
og de rare menneskene som gikk der. Om innkastere, utkastere,
gjester, klubbeiere og ektemenn. Men vi forsto raskt at
klubbene ikke var det viktigste. Det viktigste er danserne.
Lubna danser hver kveld, sju ganger i uka.
- Egyptere er de beste tilskuerne,
sier Lubna mens vi går til neste klubb. Vi passerer
et trangt smug med en smal gatekafé, før vi
kommer til en åpen plass med tilbud i alle retninger.
Til venstre et diskotek, til høyre restaurant Toth
ank Amon, og rett fram et stort blinkende neonskilt som
annonserer klubben Miami.
Saudi-arabere verst
- De verste tilskuerne er saudi-araberne, fortsetter
Lubna.
- De prøver alltid
å ha sex med deg.
Selv om Lubna aldri
reiser på oppdrag alene, er det betryggende når
ektemannen Samieh er med. I dag har han fri fra jobben som
sanger, og kan passe på at ingen blir for nærgående.
Mens Lubna går inn
for å skifte, tar musikerne plass på scenen.
Oppvisningen begynner med tabla-trommene. Seks par hender
maner fram rytmen, som får selskap av et el-orgel
med 70-tallslyd.
Inn på scenen kommer
Lubna. Hun bøyer seg mot publikum, mens perlestrimlene
fra den dristige bh-en rister. Et gullhjerte hopper fram
fra utringningen, men holdes tilbake av en tynn lenke som
er festet rundt halsen. Hun gjør en halvsirkel med
hoftene, og magen dyttes fram. Perlestrimlene står
rett ut mens hun fullfører omdreiningen. Hun ser
rett på publikum og smiler.
Lubna har alltid elsket å
danse. Som liten var hun midtpunktet under bryllup og bygdefester
i den lille landsbyen Kafr el Sheikh. Hun begynte å
danse profesjonelt da hun som 17-åring giftet seg
med nattklubbartisten Samieh. Hun valgte selv ektemannen,
men foreldrene bifalt ikke ekteskapet. Samieh hadde riktignok
blitt introdusert av Lubnas tante, men nattklubbartister
er ikke egyptiske svigerforeldres førstevalg. Så
Lubnas foreldre fulgte ikke tradisjonen med å gi en
leilighet til det nye ekteparet. Lubna og Samieh måtte
klare seg selv. Samieh tjente ikke stort som sanger, og
da Lubna fikk tilbud om å danse i Oman var valget
lett.
Den lille Gulf-staten var
et godt arbeidssted, men for det ble ensomt uten venner
og ektemann. Etter et halvt år ble savnet for stort,
og hun reiste tilbake til Egypt.
BABA BESKYTTER
Dansingen ville hun imidlertid fortsette med. Hun
tok igjen kontakt med sin bookingagent, som sto bak turen
til Oman. Hver kveld begynner og slutter med et besøk
hos ham. Lubna kaller agenten sin for «Baba»
- pappa.
- Jeg beskytter henne som
en far, sier Baba - alias Hani Nur El Din, som er stolt
over tilnavnet sitt. Baba begynte sin virksomhet for over
tjue år siden med sangere, men fikk etter hvert også
dansere på døren som ville ha hjelp. 'Baba'
hjelper også til med håret, klærne, imagen
og jobbene. Han har ansvaret for rundt 20 jenter, alle mellom
19 og 25. I Kairo finnes det over 80 slike byråer
som formidler magedans.
Når danserne når
et visst nivå, hjelper Nur El Din også til med
markedsføringen. For 15 prosent av honoraret. I stresskofferten
har han en tykk bunke studio-bilder av forskjellige magedansere,
som sendes til klubber og magasiner. Lubna er ikke blant
dem.
- Hun er ikke i samme klasse
enda. Hun er i begynnelsen av sin karriere, og etter hvert
kan det bli aktuelt å satse mer på henne, sier
Baba.
Ingen umoral
- Danserne er kunstnere, som også opphisser
tilskuerne, fortsetter han.
- Noen av gjestene tror
kanskje at danserne er til salgs. Det er feil. Får
jeg høre at en av mine jenter er umoralske, viser
jeg henne bort, sier han.
Blant de mer konservative
gruppene i Egypt har magedans fremdeles et preg av uanstendighet
over seg, selv om det var i Midtøsten magedansen
først oppsto. Opprinnelig var det en fruktbarhetsdans
som ble framført av kvinner for kvinner. Det var
ikke vanlig for kvinner å opptre for menn. På
fester var det en annen danseform som ble presentert, ofte
av kvinner fra det berberske folket Ouled Nail.
De opprinnelige danserne
bar flere tykke lag med tøy, men det økende
vestlige publikummet krevde en mer avslørende stil.
Det er likevel ingen tvil om at sløret, den bare
navelen og toppen har et arabisk preg.
Eieren av Miami Night Club,
Gamel Zekri, tror mange egyptere er stolte av tradisjonen.
- Magedans er kunst, og er
like originalt som pyramidene og arven fra faraoene.
Kunst-interessen er neppe
den eneste grunnen til at Gamel Zekri er klubbeier. Akkurat
hvor mye denne arven etter faraoene bringer inn i kroner
og øre, ønsker han imidlertid ikke å
si noe om. Han nøyer seg med å takke Gud for
at forretningene er gode.
ÅÅÅ
ELSKEDE
Men kanskje ikke i dag. Miami Night Club er så
å si tom, og det er også klubbene vi besøker
senere på kvelden, Nanasha og Happy Day. På
Happy Day er det plass til rundt 250 mennesker, når
vi ankommer ved firetiden om morgenen er det bare et tjuetalls
mennesker der. Selv det er bra på en hverdag: Eieren,
Magdi Hafez, er iallfall fornøyd, og det er imidlertid
ingenting å si på sjarmen. Klubben ser ut som
en western saloon fra 1870-tallet. Et stort åpent
rom med røde tepper og røde duk-belagte bord.
Innerst i lokalet er scenen, hvor bandet, sangeren og danseren
Buduur avslutter sin oppvisning.
INGEN DANS PÅ
ROSER
Lubna er kveldens
siste danser. Klubbene er åpne til siste person går,
men nå er det bare en håndfull gjester igjen,
og klokken er halv fem.
 |
Samieh jobber egentlig
ikke i kveld, men har fått lov av eier Hafez til
å overta syngingen. Han griper mikrofonen samtidig
som tablaspillerne begynner å tromme takten. Med
lukkede øyne synger han: Oooooh haibiiiibiii.
Åååå elskede. |
Lubna har entret scenen,
og roterer mot sin ektemann. Med små skritt nærmer
han seg henne. Gjennom fire danser roterer de forsiktig
rundt hverandre, før de på siste nummer kurtiserer
direkte. De levner liten tvil om at de er sammen også
privat.
SLUTT OM ET ÅR
Samiehs foreldre er fortsatt ikke på talefot
med sønnen, nesten tre år etter at han giftet
seg med en magedanser. Lubnas familie har etter hvert forsonet
seg med datterens valg, og Lubna besøker dem jevnlig
i landsbyen nord for Kairo. Selv om Lubnas familie har vent
seg til å ha en magedanser i familien, ser Samieh
for seg at hun trapper ned i framtiden.
- I Egypt skal ikke kvinner
måtte jobbe. Vi giftet oss på tross av våre
foreldres ønsker, og måtte klare oss selv.
Det har vært fint for oss at Lubna danser, men jeg
håper at hun kan slutte om et år. Da vil jeg
være ansvarlig, vi får barn, og pusser opp leiligheten,
sier han håpefullt.
Lubna, på sin side,
er ikke helt enig denne framtidsvisjonen.
- Jeg vil danse til jeg
blir berømt, sier hun når vi endelig er på
vei hjem
- Og blir jeg veldig berømt,
slutter jeg kanskje aldri.
TIL
TOPPEN
|
