|
Bergen 4 All " Skur 8 " Index Marinen
|
  Almenningen!   Den eldste bruken
av ordet "allmenning" i den bergenske forstand finner vi
i Bergens byvedtekter fra 1302. En allmenning skulle
være minst 8 gammelnorske alen bred (1 alen = 55,3 cm), og
hensikten med allmenningene var å fungere som offentlige
ferdselsårer.Ved de mange brannene i Bergen viste de bredeste allmenningene seg også å fungere som effektive brannstoppere, selv om de fleste allmenninger på den tiden var så smale at flammene spredte seg over dem. Etter den katastrofale bybrannen 19. desember
1561 søkte byrådet i Bergen til kongen om at det måtte
anlegges "noen bequemme Pladser" for å unngå at
senere branner skulle spre seg over hele byen.
herefter for saadan Ildebrandsvaade nyttigst og bekvemmest kunde være", og dermed var grunnlaget lagt for de store og brede allmenningene som Bergen er kjent for i dag. Da det meste av Vågsbunnen ble ødelagt etter en ny brann i 1582, begynte planleggingen av det som nå er Torgallmenningen.
Torgallmenningen og Ole Bulls plass er i dag Bergens
storstue og byens naturlige midtpunkt. Fredagsbønn på Torgallmenningen 31. mars må muslimene i Bergen være ute av moskeen på Nøstet. Nå vurderer de å legge fredagsbønnen til byens storstue om kommunen ikke reagerer.– De kan ikke bare kaste oss ut på gaten. Skjer det legger vi fredagsbønnen til Torgallmenningen, sier Jerad Abdelmajid. Bergen Moskes rundt 1700 medlemmer er på vei vekk fra sine lokaler i Nøstegaten. Det kommunalt eide huset tilfredsstiller ikke brannforskriftene, og Bergen kommune har derfor bedt menigheten om å forlate lokalet innen utgangen av mars. Abdelmajid er medlem av menigheten og vararepresentant for Arbeiderpartiet i bystyret. Nå truer han med fredagsbønn på «hellig grunn» i Bergen hvis ikke kommunen hjelper dem med tilholdssted. - VANSKELIG SAK Bergen Moské trenger kun en midlertidig løsning. Trossamfunnet har kjøpt nye lokaler i Jekteviken, men grunnet vanskelig økonomi og diverse byggeproblemer vet de ennå ikke når de kan flytte inn. En utbedring av lokalene på Nøstet vil koste minimum 165 000 kroner. Det synes finansbyråd Henning Warloe er et for høyt beløp med tanke på at det er søkt om rivingstillatelse for bygget. – Vi kan ikke bli stående på gaten 1. april. Hvis så skjer må vi demonstrere med våre egne midler, sier Abderraouf Fsilly, nestleder i Bergen Moské. – Hva vil det si? Vi vurderer fredagsbønn på en offentlig plass, sier Fsilly, og informerer om at også Festplassen vært diskutert, foruten Torgallmenningen. Drømmer om bryllup på Torgallmenningen - Denne saken er veldig spesiell - da kan bryllupet være spesielt også. Er det fint vær i Bergen 2. juni, håper jeg at bryllupet kan stå på Torgallmenningen. Det er nemlig bare én ledig kirke i Bergen denne dagen, sier mor til Maybritt, Ingeborg Matre til iBergen.no. Utsatt til 2.juni Avslaget kom etter at Fylkesmannen tirsdag opphevet sitt nektende vedtak. - Advokaten vår pustet lettet ut over at vi hadde utsatt bryllupet. Han jobber på spreng for å finne en ny fastlege til Kåre Morten og en ny psykologisk vurdering, slik at Folkeregisteret får det de skal ha, sier Maybritts mor, Ingeborg Matre til iBergen.no. Rett i ny leilighet - Leiligheten blir ledig fra 1. juni og da kunne de ha flyttet rett inn i den nye leiligheten etter bryllupet, sier Matre. - Og du kommer vel ikke til å gi deg før denne sakene får
en lykkelig slutt?
Møt Friele på Torgalmenningen -I dag lider hele Russland med dere, sa president Putin da han besøkte Beslan.
Putin:
- Vi har vært for svake
Nærhet til befolkningen
- Jeg vil gjerne være en los, et talerør inn i myndigheter
og organer. Jeg skal lytte, og andre skal snakke. Jeg har
ordførerkjedet på, så det er lett å finne meg, inviterer
ordfører Herman Friele. Bergens underverden Jon Tufto - Det er ikke mange som har nøkler til denne, sier vår guide, Ivar Kalland i Vann- og avløpsetaten. Han åpner døren til det underjordiske og slipper oss inn. Vi klatrer ned en sjakt og ser innover en lang, grå tunnel. Lysrør henger i taket, tykke rør av støpejern og plast ligger stablet i uendelige pølser langs veggene. Strøm, vann og kloakk suser forbi oss, og alt vi hører er den jevne duren fra pumpene. Hvor er rottene? Tunnelen er nesten tre meter bred, og takhøyden er raus som i en fornem gammel villa. Men dette byggverket er av atskillig nyere dato. - Tunnelen ble bygget i 1990-årene for at vi skulle slippe å grave opp Torgallmenningen, hvis det skjer noe galt med ledningene, sier vår guide. Vi spaserer videre mot målet vårt, og kommer til en krapp sving mot høyre. Et digert vannrør av støpejern sniker seg ut gjennom tunnelveggen. Her passerer alt vannet som studentene på Nygårdshøyden dusjer i om morgenen. Hvert eneste sekund fyker inntil 141 liter vann gjennom røret. Like over oss ligger Den blå steinen. Menneskene som møter hverandre der oppe, aner ingenting om at vi er her nede. Vi hører ikke dem, og de hører ikke oss. - Hallo! roper vannvesenets mann spøkefullt opp mot det metertykke tunneltaket. Ekkoet slynges mellom betongveggene. HB-apparat? - Det er ikke et hjemmebrenningsanlegg, selv om det ser slik ut, sier Kalland spøkefullt. Nesten litt synd, for tunnelen ville vært en utmerket lagringsplass for vin og brennevin. Temperaturen er jevn hele året, rundt 14 grader. - Kanskje Herman Friele kunne tenke seg å lagre litt vin her nede i den kommunale vinkjelleren? tuller guiden vår. Vi nærmer oss enden av tunnelen, og igjen hører vi buldringen av biler der oppe. Strandgaten er over oss. Opp en leider går vi, og nok en gang åpnes døren i en grønn søyle. Ute i dagslyset sitter en eldre dame i busskuret utenfor Vincci. Hun sperrer opp øynene idet vi stikker hodet opp gjennom åpningen. Det er ikke hver dag man ser folk klatre opp av Bergens undergrunn.
Vizrt utvider Al Jazeera-samarbeid Al Jazeera International benytter allerede programvare fra Vizrt. De nye produktløsningene selskapet nå kjøper vil bli brukt til grafiske presentasjoner på storskjermer i studio. Vizrt skal også selge grafikksystemer til Al Jazeera Satelite
I alle år har kiosken vært ekspedisjonslokale, først for Bergen Sporvei – i de siste årene som kundesenter for Gaia-bussenes mange passasjerer. – Nettopp det at kiosken er så gammel, har gjort den til delvis verneverdig. Det er m.a.o. ikke så enkelt som man kanskje skulle tro, å bare kvitte seg med den. Ett alternativ har vært å sette opp en flunkende ny kiosk, men det har vi lagt på is. 2,3 millioner kroner synes vi er vel mye å investere, når vi av kommunen bare har fått leie grunnen i ti år fremover. Buanes påpeker at kiosken i dag sårt trenger til vedlikehold, både innvendig og utvendig – og er langt fra noe vakkert syn der den står. Nytt byrom, ny HolbergOfte får man historien bedre frem ved å tilføre noe nytt, tenkte folkene bak nye Vågsallmenningen og drysset Holberg-gullkorn utover gatedekket.
Cathrine
Krane Hansen «Al sykdom kommer af mad og drikke» - I stedet for å la seg inspirere av Ludvig Holberg tolker mange ham for pompøst og skoleriktig. Vi har gitt Holberg et moderne uttrykk. Han var jo en backpacker! sier designer Lasse Berntzen som har fått hjelp av litteraturprofessor Willy Dahl til å finne aktuelle 1700-tallsgullkorn. Hele fornyelsesprosjektet - «Spor av tid» - er blitt til gjennom felles idédugnad med landskapsarkitektene Arne Sælen og Axel N. Sømme m.fl. fra Cubus Arkitekter. Samt mange samtaler med lokale byhistorikere. Kunstnermusiker Magne Furuholmen har hatt hovedansvar for skulpturen (den dampende krukken) på øvre del av plassen, keramiker Kari Aasen for de keramiske innslagene i gatedekket og Lasse Berntzen for platene med Holberg-sitater. - Dette er i stor grad et fellesprosjekt, nesten sånn at vi ikke husker hvem som hadde ideen til hva, sier Lasse Berntzen og Kari Aasen. - Kunst blir ofte applikasjon og pynt. Vi ville integrere den, forteller Axel N. Sømme og Arne Sælen og peker nedover den blå keramikkrennen og sitat-plakettene rundt. Noen (se enquete) mener at krukken ikke er spesielt godt integrert i byrommet. Og i den grad det er kommet negative ytringer om fornyelsen av allmenningen, er det hovedsakelig om krukken. Flere ulike skulpturer ble vurdert underveis, men Furuholmen landet altså på en dampende krukke. «Meningen med dampen er å gjøre vind og vann til noe positivt. Det skal gi krukken en mytologisk dimensjon. Den blå rennen som går ut fra krukken, symboliserer elven som rant her en gang i tiden.  Og lyset inne
fra krukken forteller at dette er en gammel branntomt»,
uttalte han til BT på den offisielle åpningen i
desember. Furuholmen hadde ikke tid til
Vågsallmenningvandring med oss nå fordi han er opptatt
med a-ha.
(A)-HA,
EN KRUKKE! «Hele sit liv, Anicet, skal et menneske lære at leve: Hele sit liv, Anicet, skal han og lære at dø» - Dette er mitt favorittsitat, nesten som en rocketekst, sier Lasse Berntzen og peker på messingbokstavene på svart granitt. Og rock skal det bli mer av på Vågsallmenningen. - Utgangspunktet var at kommunen ønsket en ny bruk av dette byrommet, og vi forsøkte å skape en kulturplass. Derfor har vi blant annet sørget for strømuttak både ved den grå steinen og ved de nye trappene øverst på allmenningen, forteller skaperne av nye Vågsallmenningen. Nederste del av plassen er allerede godt i kulturgjenge, med dans og konserter rundt den grå steinen. Men nå haster de fleste hutrende forbi. Ikke et tangopar å se. Og dampen fra den gigantiske krukken hjelper ikke frosne kropper. Mens vi hutrende går fra krukke til stein ser vi en som foreviger et Holberg-sitat på mobilen og sender det videre som sms - definitivt ny bruk både av gammel plass og litterær stolthet.  «Bestandig
ligger folk i strid om Troens sager; Af Troen selv man
dog saa meget lidt opdager.»
- En del vil nok beskylde oss for ikke å være tilstrekkelig historisk korrekt. Men vi har først og fremst latt oss inspirere av historien. Og ved å tilføre noe nytt til en slik plass, har vi forhåpentligvis også fremhevet allmenningens historie, sier «Spor i tid»-folkene og snur nesen mot den øverste muren som vender ut mot Småstrandgaten. BELEST PLASS: «Bestandig ligger folk i strid om Troens
sager; Af Troen selv man dog saa meget lidt opdager.»
Folk stopper stadig opp for å få med seg
Holberg-sitatene som ligger i gatedekket på nye
Vågsallmenningen. Og noen sender dem videre som sms ... Når sporene av anleggsarbeid forsvinner helt, vil man på kveldstid se at billysene skinner gjennom grønne glassfelt i muren. Bak den skal det komme en ny Gaia-kiosk og foran står granittblokker som godt kan sittes på. Når det endelig blir vår, skal duftende hjertetrær sørge for at Vågsallmenningen blir en plass for alle sanser. Og når også teltet over fisketorget blir fjernet, skal alle og enhver kunne se planleggernes intensjon; den blå linjen som går fra krukke, via renne ut mot havet. Og kanskje skrive seg en Holberg bak øret: «Eet er et søkort at forstaae, et andet et skib at føre»
Hele Bergens «Reimers-dame» «Hon ser ut som en biskopinna, høgrest, med uppsatt hår och bländhvit drakt. Med en bjudande gest visar hon var man kan gluffa i seg ställets utroliga räksandwiches.» Publisert: 26. nov. 2002 Truls Synnestvedt Journalisten fra svenske Östersundsposten la ikke kakegaffelen mellom da han i juni 1978 rapporterte hjem fra Bergen - «den gröna ängen mellan fjällen». Blant de uforglemmelige inntrykkene fra festspillbyen var et kremfylt kakebesøk på Reimers Conditori. Og «biskopinnan med uppsatt hår» var selvfølgelig Åse Christensen, vertinnen på Reimers fra 1956 til langt ut på respatexens 1980-tall. Du husker henne, sant? En «Platsanviserska i nystruken bomullsrock och røda kindrosor.» For flere generasjoner bergensere var Åse Christensen og Reimers Conditori to sider av samme Napoelonskake. Fikk du være med din hjemmegående mor på konditori i de dager, så var det på Reimers dere gikk og det var Åse Christensen som tok imot og fant et ledig bord. Som kom med sjokoladen med krem, den Hvite damen med svakrosa marsipanrose med tynne, tynne kronblad, og med vaniljeisen i den stålgrå coupe'n. Mor Åse passer bra «Høyreist og skarpskåren som et norsk fjell, friskfarget i huden og kildeklar i blikket. Jo, Mor Åse passer bra.» Og 46 år etter at hun begynte hos Reimers, er den 87 år gamle kvinnen akkurat like «høyreist og skarpskåren» som vi husker henne fra våre egne bløtkakedager på Reimers på 1950- og 1960-tallet. En dame som utstrålte autoritet, men også vennlighet. Som vi fremdeles forbinder med brus og blautis og butterdeigskjell med fiskeboller - til 3.50. Fremdeles er hun bosatt i Skålvik på Sotra, som hun har vært det siden 1969, dit hun og ektemann Olav flyttet fra Breistølens 80 trappetrinn. Hun blir litt fjern og fuktig i blikket når minnene fra Reimers-tiden strømmer på. - En flott arbeidsplass og Bastian Reimers var en enestående sjef, sier hun. Og minnes de voksne fruene som kom til sin daglige te-chat, de yngre med barnevogn og minstemann - og herrer som var litt «opp i årene». Noen av dem hadde forresten den uvanen at de tok seg en tur ned på toalettet for å ta seg en pillehytt på formiddagen. - Da var jeg etter dem, måtte jo ha kustus, forteller hun med et lite smil. Huspost og kontrolldame Til Bergen kom hun i 1935. Født i Bærum, men oppvokst i Hobøl som en av ti søsken, og den eneste gjenlevende. Først til huspost hos bakermester Smith-Sivertsen, så en altmuligjobb ved Det katolske hospital i Nygårdsgaten, før hun ble garderobe- og kontrolldame på danseskolen hos Fermann og Gunero i Kroepelin-huset i Strandgaten. - Kontrolldame? - Det hendte jo at noen på de eldste dansepartiene hadde med seg noe på lommen, så det kunne være behov for litt kontroll, forteller hun. Kneisende stilig som den gang, i brun drakt og silkesjal rundt halsen. Men fra 1956 ble det Reimers for fulle kakaomugger. - Min mann så en annonse i Bergens Tidende, der Reimers søkte etter vertinne. - Den stillingen skal du ha, sa han. Og hun fikk den, beholdt den i mer enn 25 år og ble en liten bergensk institusjon. Anviste plasser til mødre med og uten barnevogner, sørget for friske blomster på alle bord og pludret med stamgjester. Blir kjent igjen - Jeg har opplevd å bli snakket til på Karl Johan i Oslo, og på fergeleiet i Kinsarvik kom det en gang en svensk kvinne bort til meg og sa «må jag få fråga om ni inte er den damen från konditoriet i Bergen?» Jo da, hun var da det. I skreddersydde vertinnedrakter, enten det var den svarte til vinterbruk, eller den hvite hun fant frem til Festspillene. Om Reimers Conditori skriver Morgenavisen i april 1976: « ...et hav av hatteprydete kvinner, grønne planter og en lang glassdisk ... Alt dette er kjent og kjært, man føler liksom en trygghet.» Og videre, hør, hør: «Egentlig er det fargemessig gyselig. Et rom med lysegrønne vegger, lyst grått vinylgulv, brune tre-imiterte respatexbord, plastikktrekk på stolene. Men det hele virker koselig og personlig. Hovmesterinnen, vertinnen som går rundt og anviser bord, understreker denne stil. - Er det minstebarnet som har fått være med i dag? kommenterer hun og smiler til ungen i sportsvognen», skriver Morgenavisens Maggedutti for 26 år siden. Like elskverdig den dag i dag, Reimers' Mor Åse. 
Milliardplan
for
Multikulturhuset
Nystemten til 700 millioner kroner i Hans Holmboes gate
og kvartalene rundt. Edvard Grieg Kongress- og
konferansesenter til 300 millioner med Nygård skole
integrert. Hvor langt er det rundt Lille Lungegårdsvann? Svar på spørsmål du ikke visste at du lurte på om Bergen...
Bergens vennskapsbyer
Forøvrig har Bergen samarbeid med Asmara i Eritrea, Baukau på Øst-Timor, Lübeck i Tyskland, Quebec i Canada og Ila de Mocabique i Mocambique.
Les mer om Bergen i Bergen byleksikon, Kunnskapsforlaget 1999. Eller Bergen kommunes egne eminente sider som du finner på forsiden under Bergens byvåpen
Bergen består for
det meste av skog og fjell. Kartlegging av det
biologiske mangfoldet i Bergen viser at 11 plantearter
står i fare for å bli utryddet. Det er utarbeidet en rapport om dette som behandles i politiske organer i kommunen. Et viktig mål er at dataene skal bli brukt både i kommunens interne saksbehandling og av andre som har behov for slike data. Som et monument står denne gamle furuen og er eksponent for de gamle furuskogene som finnes innenfor bygrensen. Materialet skal blant annet gjøres tilgjengelig for allmennheten, - og skolene selvsagt.
Canadaskogen mai 2006 11 truede arter Vi har registrert 11 såkalte rødlistede botaniske arter - det vil si arter som på en eller annen måte er truet av utryddelse eller er utsatt for betydelig reduksjon. Det er registrert totalt 351 arter av karplanter innenfor byfjellsgrensen. Bergen er rik på edelskog. Det er funnet 21 områder med slik skog med varmekjære løvtrær som ask, alm, eik, hassel, lind, bøk, svartor og spisslønn. Lønn er i sterk spredning og er en trussel mot edelløvskogen. Av gammel furuskog er det 6 i Bergen - . Innenfor kommunegrensen er det
registrert 7 brannfelt. S Det er mye myr i Bergen, men det meste er triviell myr sett fra et økologisk synspunkt. Av kuriositeter som er avdekket i kartleggingen, er at det finnes  dvergbjørk i
Åsane og på Byfjellene.Dette er en art som ikke er
vanlig i ytre strøk av Vestlandet. Den sterke nedbygging
av jordbruket i Bergen gir grunn til bekymring. Denne
utviklingen vil føre til store endringer i vegetasjonen
mange steder i kommunen.
Bergen har stor variasjon av naturtyper. Bykommunen består av 486 km2 og de er fordelt på 465 km2 landareal og 21 km2 vannareal. Fordelt på arealtyper, er det 190 km2 skog i Bergen, 147 km2 fjell og annet areal, 70 km2 tettbebyggelse og industri, 48 km2 dyrket mark og kulturmark, 21 km2 vann og 10 km2 myr. Kommunen presiserer at slik dokumentasjon vil være nyttig ved enhver utbygging. Det foreslås å følge opp med kartlegging av vilt, ferskvannsmiljø, marint miljø, rødlistearter og en fortsettelse av kartleggingen av naturtyper. Saken ble behandlet med positivt vedtak i byrådet. 
REGLER FOR HOGGING AV SKOG Parker dobbel lengde av treets lengde
Bergensk bystruktur Pærebrann er kome for å bli Publisert: 14. jun. 2006 I to store artiklar, 7. og 8. juni, fokuserer Bergens Tidende på pærebrann. Mattilsynet sine folk ryddar mispel-buskar fordi det er funne pærebrann-smitte. Det vert fortalt at arbeidet er til beste for fruktdyrkinga i Hardanger. I intervju med ein av dei dyktige fruktdyrkarane våre, gjev overskrifta oss assosiasjonar til pesten som kom til Bergen i 1349. Saka har mange sider; nokon av dei vert tekne opp i denne artikkelen. Pærebrann er ein frykta bakteriesjukdom som angrip eple- og pæretre og mange andre arter i rosefamilien. På grunn av skadane som denne sjukdomen kan gjera i frukthagane, står den på den offisielle, internasjonale lista over karanteneskadegjerarar. Internasjonale avtalar regulerer kva tiltak som skal setjast i verk når ein slik skadegjerar dukkar opp. For pærebrann i Noreg vil det sei utrydding. På denne bakgrunnen gjer Mattilsynet sin stab ein glimrande jobb som er godt fundert i regelverket når dei prøver å utrydda pærebrann ved å fjerna aktuelle vertsplanter. I hovudsak er dette to mispel-arter, slik som vist i BT-reportasjen. PÆREBRANN HAR , sidan 1986, spreidd seg langs vestlandskysten, Bergen medrekna. Smitte finn ein på buskar av bulke- og pilemispel. Mattilsynet sin strategi er å rydda desse prydbuskane i ein vid omkrins rundt alle funnstader av pærebrann. Misplane er mykje brukte prydbuskar. I tillegg er dei spreidde med frø og veks forvilla alle stader i skog og kratt, ikkje minst i Bergen. Med slik utbreiing, tilseier all fornuft at det er umogeleg å rydda ut desse misplane, og dermed pærebrann-smitten, sjølv om ein fleirdobla dei 52 millionar kronene som utryddinga er kostnadsrekna til, ifølgje Mattilsynet. Dette er også akseptert i internasjonale fagmiljø; der ein har fått inn smitte, har ein få eller ingen stader lukkast å rydda den ut. MANGE SMÅHAGAR har frukttre, også i Bergen. Kvifor finn ein mest aldri pærebrann på eple- og pæretre, berre på mispel-buskar? Pærebrann smittar i open blom, i fuktig og varmt vær. Når frukttrea blømer her på Vestlandet, i mai og tidleg i juni, har me så godt som aldri høg nok temperatur med tilhøyrande fuktig luft til å få smittespreiing. Misplane har derimot ein lang blømingssesong som strekkjer seg utover sommaren, og då får me somme år rett kombinasjon av fuktig og varmt vær, som gjev spreiing til mispel-blomen. Slik også i frukthagane i Hardanger; pærebrann vil, med det klimaet me har i dag, berre unntaksvis, om i det heile, smitta til frukthagar. Skulle det likevel skje, noko som er svært lite sannsynleg, finst det gode og velprøvde metodar for å takla dette utan at større skade er skjedd. Dette kjenner fruktdyrkarane våre godt til gjennom god fagleg kontakt med yrkesbrør i grannelanda våre, som har, og lever med, pærebrannsmitte. Påstandane til Mattilsynet om fare for rasering av frukthagane i Hardanger er difor, om ikkje usanne, så i alle fall svært sterkt overdrivne. PLANTESKULANE VÅRE er ei stor og økonomisk viktig næring. Dei produserer prydbuskar og frukttre av mange slag, og leverer frukttre også til fruktdyrkarane. Å få smitte av pærebrann inn i ein planteskule er ei svært alvorleg sak. Sidan plantemateriale vert spreidd frå planteskulane, har dei svært strenge reglar for handtering av pærebrannsmitte. Rydding av buskar og tre, nøye desinfisering og lang karantenetid vil følgja, og vil nok i mange tilfelle vera katastrofalt for ein planteskule-eigar. Her ligg utan tvil den største pærebrann-faren. Dette har kome altfor lite fram i media. Bakteriar kan endra genar - mutera - og på den måten tilpassa seg nye veksemiljø. Dette kan truleg skje også med pærebrann, og bakterien kan då tilpassa seg og smitta ved lågare temperatur og tørrare luft enn i dag. Sjansen for dette aukar med aukande mengder av bakterien. Difor er det viktig med ryddekampanjar; ikkje for å rydda ut pærebrann (den kampen er tapt), men for å halda denne sjukdomen nede på eit så lågt nivå som mogeleg for å redusera faren for uheldige mutasjonar. Dette er særleg viktig i fruktområde som Hardanger, og er bakgrunnen for at det no vert sett i gang ryddeaksjonar av mispel her, sjølv om det ikkje er oppdaga smitte i desse områda. Eit lite apropos: I Bergen vert misplar rydda med statlege løyvingar fordi det er funne pærebrannsmitte her. I Hardanger, derimot, der det er mykje viktigare å få bort desse vertsplantene, kan det ikkje nyttast slike midlar på same måten, fordi det ikkje er funne pærebrannsmitte (!). Det kjem vel med at hardingane har god dugnadsånd. PÆREBRANN ER ein karanteneskadegjerar. Eple og pære er vertsplanter. Difor har norske styresmakter vedteke importforbod av desse treslaga til Noreg, for å hindra at smitte kjem inn i landet med importert plantemateriale (i motsetning til plomme- og morell-tre, som kan importerast fritt). Dette er i samsvar med regelverket. Norske planteskular har ikkje makta å levera nok epletre med rett pris og kvalitet til fruktdyrkarane våre dei siste åra. Tiltrengt fornying av frukthagane våre er difor kome sterkt på etterskot. Fruktdyrkarane ser etter kvart på dette som det mest alvorlege problemet som følgjer med pærebrann. Er det rett å oppretthalda importforbodet for eple- og pæretre når pærebrann no ser ut til å vera godt etablert i Noreg? Mange vurderer forbodet i ein større, handelspolitisk samanheng; firer me på dette forbodet, kan me fort missa også andre ordningar som regulerer importen av landbruksvarer til Noreg. Tida er mogen for å akseptera at pærebrann har fått innpass på Vestlandet og er komen for å bli. Sjukdomen er ein alvorleg trugsel for planteskulenæringa vår, og bør haldast best mogeleg i sjakk av den grunn. Fruktnæringa, i Hardanger og andre stader, vil kunna tilpassa seg pærebrann om så gale skulle vera at smitten breier seg til viktige fruktområde.
I Hardanger er fjerning av misplar ein god strategi for både å hindra at smitte kjem inn i området, og for å redusera faren for mutasjonar i bakterien. Ein naturleg konsekvens av slik omlegging av strategiar vil vera å opna for import også av eple- og pæretre til Noreg. Treng me slike handelsrestriksjonar, får me venta på eit nytt skip. Pærebrann er i denne samanhengen oppbrukt. - Offentlig hærverk Med en ny forskrift i hånden kan Mattilsynet kappe ned prydbuskene bulke- og pilemispel i private hager hvis det er påvist pærebrann opptil fire kilometer unna. - Når de kommer og kapper ned buskene uten å gi kompensasjon er det offentlig hærverk, sier Endre Vik. Han mener disse buskene ofte er plantet for å skjerme hagen for støy og innsyn. - Folk liker å kle litt av seg i solen i hagen sin. Da går det ikke an at andre ser rett inn. Buskene kan også skjerme for vind og støy. - Tenk to ganger - Hvis det er pærebrann i et område er det veldig sannsynlig at sykdommen sprer seg. Buskene i området er allerede tapt. Valget står mellom at plantene dør selv innen to år og kan smitte andre, eller at vi kutter dem ned. Fennell regner med at flere hageeiere kan oppleve dette som et overtramp. - Men da må de tenke seg om to ganger. Jeg tror alle vil skjønne at det er best å kappe buskene i områder med smitte, sier han. Raske råd
- Disse blir rundt fire meter høy og vokser til på tre år. Bambusen er grønn hele vinteren og egner seg dersom du vil ha full skjerming året rundt. Spiraea veitchi har store hvite blomster om sommeren. Har du et vindfullt hjørne av hagen anbefaler han den hardføre
Av mindre planter anbefaler han
- Hvis de ikke har disse på hagesentrene bør du be dem om å skaffe slike, sier Vik. Lokal bambus - Vi har både bambus, Spiraea veitchi og forskjellige jasmin-planter. Spiraea veitchi har vi lite av, og det er vanskelig å få tak i. Bambus er mer tilgjengelig, sier han. Hauge mener ikke alle trenger så høye busker som de to førstnevnte. Foruten å drive planteskole er Hauge også kontaktperson for Hageselskapet i Hordaland. Se Hageselskapets anbefalinger for mispelerstatning her.
 I dag har Bergen derfor en arealbruk der samtlige nye bydeler er utbygd med spredt bosetting. Selv innen planlagte service- og industriområder er bygningene spredt og bygget som frittliggende enkeltbygg med liten tanke på godt internt fotgjenger/kollektivsystem. I en typisk familie, spesielt en småbarnsfamilie, er ikke personbilen et supplement til kollektivtrafikktilbudet, men det eneste transportmiddel som innen rimelig tid, kost og komfort kan bringe en familie eller enkeltmedlemmene til de forskjellige aktiviteter som arbeid, skole, barnehage, matvarekjøp, klær eller større husholdningsinnkjøp, underholdning, kultur osv. De bruker ikke kollektiv transport, fordi det ville medføre betydelig lengre reisetid og betydelig reduksjon i reisekomfort. Men, det er viktig å presisere at deres valg eller mangel på valg er et resultat av den planpolitikken som er ført. Trafikkproblemene er i dag vesentlig konsentrert til innfartsåren fra Fantoft-området til Danmarks plass, der alt skal gjennom et lysregulert kryss. Etter dette løser trafikken seg opp, spagettikrysset ved Store Lungegårdsvannet distribuerer trafikken mot Åsane, Fyllingsdalen/Loddefjord og sentrum. Den foreslåtte løsningen på dette problemet er trikk/bybane som skal ha egen trasé, men gjøre bruk av eksisterende vei og gå fra sentrum til Nesttun, omtrent 10 km. En løsning som i kjøreprinsipp er over 100 år gammel. Det er ikke noe galt i det, men et skinnebasert lavhastighetstog her forbedrer bare ikke kollektivtrafikktilbudet i Bergen. Visjon for fremtidig kollektivstruktur viser også et banenett som inkluderer Fyllingsdalen/Loddefjord og Sandviken/Åsane. Det er imidlertid ikke riktig at Bergens-området passer utmerket for baneløsning. Det er lange avstander i forhold til folketallet. Riktignok har en bygget langs dalfører, men området har meget spredt bo- og arbeidsplass-struktur. Baneløsning passer for konsentrert arealstruktur med klare punkt til punkt reisemønster, ikke den arealbruk Bergen har og vil ha i overskuelig fremtid. Et slikt forslag burde nå ha blitt presentert med kostnadstall og driftsbudsjett. Hvor er trafikkgrunnlaget? Dekker en slik løsning det fremtidige reisemønsteret? I trafikkanalysen som inngår i Stortingsproposisjon nr. 76 (Bergensprogrammet) er det m.a. også foretatt en konsekvensutredning mellom buss og bane. Her er imidlertid konklusjonen at buss gir best samfunnsøkonomi. Høy nytte og lavere investeringer gir meget god samfunnsøkonomisk avkastninger som er høyere enn bybanealternativene. Hvorfor da den nærmest fanatiske innstilling at Bergen må ha en skinnebasert trikk? Siste kostnadsoverslag for Nesttun-banen er 1.55 milliarder kroner, eksklusiv investering i styringssystem og vogntog materiell. I dag dekker kollektivtrafikken 10 prosent av alle personreiser. Jeg har ikke tall for strekningen som dekkes av den foreslåtte bybanen, men det er rimelig å anta at kollektivtrafikken sentrum-Flesland utgjør mindre enn en tredjedel av totalen. Nesttun-sentrum kanskje halvparten av dette. Direkte nytte av banen får således kun 1-2 prosent av de personreisende. En vesentlig del av argumentasjonen er at uten bybane vil trafikken ved Danmarks plass bryte sammen. Men, storparten av denne trafikken burde for det første aldri ha gått over den trafikklysregulerte Danmarks plass da den ikke er sentrumsgenerert. En bybane vil imidlertid beslaglegge veiareal samtidig som veibehovet for andre transportmidler neppe blir redusert. Mens ansatte på prosjektkontoret bruker trafikkmessige argumenter basert på urealistisk høye trendframskrivingstall er det kanskje symbolikken som er det viktigste for andre; en bybane gir status og er miljøvennlig, men er det slik?  Etterspørsel etter økt mobilitet og hensynet til miljø og sikkerhet er tilsynelatende innbyrdes motstridende. Men teknologien forandrer seg. Bilen/bussen blir stadig mindre forurensende og mer trafikksikker. Viktigste argumentet mot bil/buss blir at den forbruker mye kjøre- og parkeringsplass i et tett byområde. En bybane vil sannsynligvis ikke føre til reduksjon i biltrafikken, kanskje tvert imot. Trafikkanalysen i St.prp. 76 kan f.eks. ikke påvise at det blir en reduksjon i biltrafikken. Analysene tyder på at det er dagens busspassasjerer som vil reise med bybanen. Arealutviklingen i Bergensdalen som er forutsatt i kommuneplanen er ikke spesielt tilrettelagt for bybane. Reisende fra de nye boligområdene forutsettes også i stor grad å benytte buss til bane, noe som igjen forutsetter et betydelig matenett med høy rutefrekvens dersom en skal unngå lange ventetider mellom matebuss og bane. Banedriften skal subsidieres med m.a. bompengeinntekter, men er det politisk vilje til å dekke driftstilskuddet til et fullverdig matebuss-system? Bergen vokser saktere. Bergen kommune har i dag 237. 000 innbyggere. Statistisk sentralbyrå sin fremskrevet folkemengde er 250.000?264.000 for 2020. Langs bybanetraseen sentrum?Flesland innenfor 800 meters gangavstand er det i dag 52.000 bosatte. Dersom 30?40 prosent av befolkningsøkningen er i dette området betyr dette en økning på bare vel 6000 personer. Problemet er her også at kommunen kan planlegge, men det er utbyggerne eller markedet som bestemmer når og hvor. Det er derfor små muligheter til å forandre vesentlig den bystrukturen Bergen i dag har.  Bergen er ikke et dynamisk vekstområde. Bergens-regionen konkurrerer spesielt mot Oslo, Stavanger og Trondheim så vel som innen internasjonale bevegelser i kapital, produksjon og arbeidsfordeling. I stedet for å konsentrere så mye kapital i en skinnebasert togstrekning bør heller Bergen fokusere på hva byen har som kan gi konkurransefordeler. Stimulerer byen Bergen til kreativitet og dynamisk vekst? Ser en på de nye bydelene er svaret nei. Et bydels- og kjøpesenter som Laguneparken tar prisen som noe av det styggeste og dårligst planlagte «ikkested». Det representerer tydeligvis fremtiden, men er det slik Bergen ønsker å bli? Bergen fremstår i dag som en lagdelt by. Den har et unikt sentralområde, omringet av et område med store muligheter og utenfor dette nye bydeler uten noen spesielle arkitektur- eller miljøkvaliteter. Bergen har i dag en desentralisert byform, et resultat av transport, økonomi og politiske beslutninger. Et forbedret kollektivtilbud som dekker behovet både for reiser til sentrum og til ? mellom bydelssentrene og andre arbeidsplass /aktivitetkonsentrasjoner må utvikles. Det er ingen grunn til at en liten del av dette skal være et skinnebasert system der en heller ikke har investeringsfleksibilitet. Fremtidens arealbruksstruktur må utbygges i mye større grad med henblikk på kollektivtrafikk, men er det politisk vilje til å styre dette? Det er nødvendig med mer kvalitetsbevisst planlegging og formgivning. Byplan og kollektivtransport må integreres. Dette gjelder alt fra bydelsutvikling, planlegging av nye boligfelt, kjøpesenter og barnehager, til detaljplanlegging av trygge gangveier. Bergen må definere mye bedre sine sterke og svake sider med det formål å skape en mer attraktiv by å bo og arbeide i.
CHANGE ONE THING
15 635 km2 Næringsstruktur (1990): Primærnæringer 4,5 %, industri og bergverk 17,1 %, bygge- og anleggsvirksomhet, kraft- og vannforsyning 9,3 %, varehandel, hotell- og restaurantdrift 17,5 %, transport, lagring, post- og teletjenester 8,4 %, bank, forsikring, eiendomsdrift, forretningsmessig tjenesteyting 7,5 %, offentlig, sosial og privat tjenesteyting 35,7 % Arealets fordeling: Jordbruksareal 3,0 %, produktiv skog 15,5 % annet landareal 77,2 % Mandater fylkesting (1995-99): A 18, H 12, Frp 9, SV 4, KrF 9, Sp 8, V 5, Pensjonistpartiet 1 Hordaland fylke, ligger sentralt på Vestlandet og omfatter kysten mellom Bømlafjordens (Hardangerfjordens) og Fensfjordens munninger og fjord- og fjellstrøkene innenfor til vannskillet mot Østlandet. Fylkesadministrasjon i Bergen. Fylkesmann siden 1998 er Svein Alsaker. Naturforhold. Kysten er sterkt innskåret med en rekke større og mindre øyer. Fjellene blir gradvis høyere østover, høyest når Hardangerjøkulen (1859 m o.h.). Helt i øst Hardangerviddas vestre del. Ytre strøk har typisk kystklima; årsnedbør 1000–1500 mm og ingen måned med middeltemp. under frysepunktet. I midtre deler finnes noen av landets mest nedbørrike strøk, over 3000 mm i gjennomsnitt i Matre i Nordhordland. I indre områder er klimaet tørrere med kaldere vintre; Voss har middeltemp. –3,5 °C i jan., 15,8 °C i juli og 1230 mm nedbør. Befolkning. Hordaland er landets 3. folkerikeste fylke etter Oslo og Akershus. I 1980- og 1990-årene har fylket hatt en befolkningsvekst noe over gjennomsnittet. Stort sett har kystkommunene hatt vekst, (særlig Bergensområdet) mens de indre deler, og da særlig Hardanger, har hatt befolkningsnedgang. Bosetningen er tettest ved kysten, særlig i og omkring Bergen med omlag rundt 3/4 av Hordalands befolkning. Sunnhordland hadde 1996 til sammenligning 13,4 %, Hardanger 5,9 % og Voss 3,3 % av fylkets folkemengde. Tettstedsandelen er som landsgjennomsnittet (73 % mot 74 %, 1997). Næringslivet. preges av Bergens dominerende rolle med stor andel av de yrkesaktive i varehandel, samferdsel, bank, forretningsmessig tjenesteyting og fremfor alt offentlig, sosial og privat tjenesteyting. Viktige industrigrener i fylket er verksted-, næringsmiddel- og grafisk industri, likeledes primær jern- og metallindustri samt tekstil- og bekledningsindustri. Oljeraffineri på Mongstad i Nordhordland. Utbyggingen av Troll-feltet utenfor kysten av Hordaland med etablering av gassterminalen på Kollsnes i Øygarden har gitt store ringvirkninger for næringslivet i fylket. Hordaland er Norges ledende
kraftfylke, med en årsproduksjon på 13895 GWh (1998),
nær 13 % av landets utbygde kraft. Størst
kraftproduksjon finnes i Simavassdraget i Eidfjord,
Vossovassdraget, Øvrehuselva og Blåelva i Kvinnherad,
Suldalslågen (med avløp til Rogaland) og Tysso i Odda.
Største kraftverk er Sy-Sima (620 MW) og Lang-Sima (500
MW). Kraftkrevende industri finnes bl.a. på Husnes i
Kvinnherad, Ålvik i Kvam, Odda og Tyssedal i Odda. Administrasjon, kultur m.m. Bergen har universitet, handelshøyskole og Høgskolen i Bergen med avd. for helse og sosialfag, ingeniørutdanning og lærerutdanning; Norsk Lærerakademi. Høyteknologisenter. Høgskolen i Stord/Haugesund med avd. for allmennfag, kommunikasjon og kunstfag, og forebyggende helsearbeid på Stord. Regionsykehus i Bergen, Haukeland, (universitetsklinikk), sykehus også i Odda, Voss og Stord; kysthospital (ortopedi) i Hagavik i Os. Psykiatriske sykehus i Bergen og Kvinnherad (Valen). Klimaendringer forandrer Norge Oslo (ANB): Tregrensen stiger, makrellen svømmer nordover, tareskogen forsvinner, isbreene smelter. Norsk natur har allerede begynt å tilpasse seg klimaendringene.
Av: TOR SANDBERG – Spørsmålet er ikke lenger om klimaendringene kommer, men hvordan de kan begrenses og hvordan vi skal møte dem, heter det i en ny rapport fra WWF-Norge. Omfattende forskning En del av konklusjonene i rapporten «Fra fjelland til skogland» kan virke som den reneste science fiction, men de er dessverre underbygd av omfattende vitenskapelig materiale, både fra norske og internasjonale forskningsmiljøer, skriver Dagsavisen. Forskerne har blant annet påvist følgende: * På drøyt 100 år har gjennomsnittstemperaturen i Norge steget med én grad. * I løpet av de ti siste årene har temperaturen i Nordsjøen økt med mellom en halv og én grad. * De norske innlandsbreene har minket siden 1960-tallet. Hvis du er modig nok til å lese videre, får du vite mer om hvordan blant annet disse pågående endringene vil påvirke landet vårt. Et nytt land Slik blir Nye Norge: * Halvparten av det nåværende snaufjellet kan være skogkledd allerede om 40 år. Dette innebærer 50.000 kvadratkilometer mer skog enn i dag, og store problemer for arter som fjellrev, snøugle og villrein. * Hai kan bli vanlig i Nordsjøen, sammen med sardiner og ansjos, mens torskefisk og uer forsvinner. Nye arter som sverdfisk, havabbor og tykkleppet multe har allerede kommet sørfra og makrellen er på vei nordover. Også andre fiskeslag får nye vandringsmønstre. * I Nordmarka i Oslo vil villsvin etablere seg, fuglearter som fasan sprer seg på Østlandet og det kan også hende at vi får en norsk bestand av stork. * Varmekjære treslag som bøk, eik og lønn blir mer vanlig og nye typer sopp, urter og insekter vil følge med. Flått blir en plage i større deler av landet. * I stadig varmere vassdrag vil laksen mistrives, mens karpefisk, abbor og gjedde får bedre levekår. * Norges har verdens største kaldtvannskorallrev, enkelte på størrelse med Oslo. Surere vann som følge av økt CO2-innhold i lufta, kan ødelegge korallrevene, men kan også ta knekken på mange planktonarter som er av avgjørende betydning for mange fiskeslag.* Det som er igjen av tareskogen på Vestlandet, kan bli kraftig redusert. * 98 prosent av alle norske isbreer vil trolig ha smeltet før det har gått 100 år. I dag har vi 1.627. Vi får beholde bare 28 av dem. Redningsaksjon En del av endringene må vi akseptere og ønske velkommen, mener Jon Bjartnes, som står bak den nye rapporten fra WWF-Norge. – Det må være mulig for nye arter å vandre inn til Norge. Dette må gjelde selv om klimaendringene som legger veien åpen, må regnes som menneskeskapte, mener han. Men WWF-Norge mener også at det vil være nødvendig med en gedigen redningsaksjon for å redde deler av den norske naturen slik vi kjenner den i dag. Her er noen av forslagene: * Nye store, sammenhengende verneområder med «klimatiske tilfluktsområder». * Flytting av plantearter som er avhengig av snaufjell, til nye leveområder høyere oppe. * Gjennomføring av tiltak som kan bidra til mer vedhogst og beiting og andre former for skjøtsel av kulturlandskapet og fjellområdene for å unngå gjengroing. Høyt der oppe under
Ulskebjørnen STALLANE: Her oppe over Jordalen bodde folk frem til 1952. Langt der bak skimter vi bebyggelsen i Eidsvåg. FOTO: ARNE NILSEN Det er et idyllisk sted, denne fjellhyllen,
med fantastisk utsikt nordvestover mot Eidsvåg og Askøy. Bak
I sør går stien ned i dalen, eller du kan følge den videre oppover til Jordalskaret og Rundemanen. Vi kom opp på en gammel traktorvei fra Selvik i nord. Det kan blåse hardt her oppe. Dalen er som en trakt, og kulingen fra sørvest oppfører seg som orkan i kastene. Da er det godt å søke ly bak solide murgavler. MURE: En stein her, og en stein
der. Det er nok å ta av. Kulturvernprisen
Han ryddet, grøftet og planerte, reparerte og la nytt tak. Deretter var det arbeidet innvendig. Han har nok brukt tusenvis av timer. Han vet ikke hvor mange kroner, men det har sikkert gått noen av dem også. Lørdag 21. oktober ble han hedret av Arna og Åsane kulturkontor med Kulturvernprisen. - Det var helt utrolig. Jeg er litt stolt også, siden jeg har gjort alt sjøl ... Gu' kor eg har slitt, sier han plutselig. MUSEUM: Ting folk har kastet tar
Bjørn Fossen vare på og samler i villmarksstuen sin i det gamle
fjøsbygget på Stallane. Villmarksstue Løen som en gang huste et par kyr, har han kalt «Vombaguda» og innredet som en slags villmarksstue. Innenfor er det mest som et eventyr. Ned fra taket henger alle mulige «loppemarked-ting». - Ingenting er antikt, bare gamle ting som folk husker igjen fra barndommen, sier han. Ute står det tretroll, og inne massevis av småtroll. - De passer på stedet. Jeg har ingen moderne ting her oppe, sier han, og finner frem en 45-plate med Lill Lindfors. Det skurrer i høyttaleren, men det kommer ingen lyd. - Jeg er ikke så veldig flink med disse innstillingene, mumler han, og skrur på noen knotter på platespilleren. - Det var merkelig. Ka e' det så skjer her då, han har då virket i alle år. - Folk er veldig velkommen, sier han så plutselig.
Fyr på peisen Nesten hver søndag er han til fjells, bortsett fra om været er altfor ulagelig. - Da er det ingen turgåere likevel. Her fyrer han i peisen og folk kan stikke innom og varme seg litt, eller ta en kopp kaffe eller vaffel. - Hvis de gidder kan de betale fem kroner, og da får de påfyll, sier han. - Er du ferdig med prosjektet ditt? - Nei, det blir jeg vel aldri. I sommer gjorde jeg mye med hytten, men bak den er det en jordkjeller som må bygges opp igjen. Og kanskje en gammeldags utedo. Men jeg kan ikke legge ut for mye, det har jeg ikke råd til. Det blir jo bare utgifter og ingen inntekter. Høne la monsteregg - døde Publisert: 15. jun. 2006 Matmor Solveig Sponås kan fortelle at hønen var av typen «Loman brun» – Jeg trodde ikke mine egne øyne da jeg så egget, sier hun. Solveig mener at sunt kosthold kan være en årsak til størrelsen. Hun gir hønene sine frukt og grønnsaker i tillegg til vanlig hønsefôr. Hos Prior Norge kan de bekrefte at 122 gram på en hønseegg må være noe bortimot norgesrekord. – Vi har ingen statistikk, men for seks-syv år siden hørte vi om et hønseegg fra Trøndelag på 120 gram, sier organisasjonskonsulent Hildebjørg Haugan hos Prior Norge til NTB. Hun sier at spesielt store egg som oftest ikke blir levert. De blir beholdt på gårdene. Ifølge Haugan er gjennomsnittsvekten på et hønseegg 63 gram.
Egget kom før hønen DNA endrer seg ikke i løpet av et individs utvikling fra embryo – tidlig fosterstadium – til ferdig skapning, sier Brookfield. Det betyr at den første høne må ha vært embryo inne i et hønseegg, og utelukker at høns kan ha blitt til ved mutasjon av en annen art, framholder han. Fjærfebonden Charles Bourne gir professor Brookfield medhold i et resonnement bygd mer på bondevett enn avansert vitenskap. – Hvis en kenguru la et egg og det kom en struts ut av egget, ville det jo være et strutseegg og ikke et kenguruegg, framholder han. Det logiske svaret på dette argumentet er trolig «hæ?», men så vel fjærfebonde Bourne som professor Brookfield er sikre i sin sak. De forstår likevel at de risikerer å bli hakket på av folk som er av en annen oppfatning. H. het før 1919 Søndre Bergenhus
amt. Sakset fra BT
Kultur og Fusakongen du vet: "- Tek vi Hordaland fylke
som eigen stat, ville vi vore den nest største
EFTA-nasjonen, framfor Island og Lichtenstein.
Aarebrot peikar vidare på at det finst rikeleg med mytologi til å bygge ein vestnorsk statsidentitet på, og at små einingar ville ha gode økonomiske vilkår dersom absolutt alt av moms, skatt og avgifter gjekk direkte til kommunekassa. - Vi kunne klart seg godt utan støtte frå Oslo, slår Aarebrot fast, og går over til å vise kva for internasjonal stormakt vestlandet ville vere innan laksenæringa." Samme dammen – etter 52 år VÅTT:To amerikanere, drosjer, en Chevrolet
foran og
bak den en Dodge Kingsway 1951/eller 52, som begge forserer dammen i Christies gate i 1954. Publisert: 30. okt. 2006 På arkivbildet fra 1954 sees to drosjer komme på brosteinen mot dagens kjøreretning. Rådhusets ruvende profil er foreløpig ikke en del av bybildet. Man trengte heller ikke trafikklys for å krysse gaten, som man ser. Men dammen, den er der altså fremdeles  |
Totalt har vi registrert 98 områder
- fordelt på 23 ulike naturtyper - som er viktige for
biologisk mangfold i Bergen. 
elv om lyng- og skogbranner kan
gjøre økonomisk skade, er slike branner ikke skadelig
for naturen. Tvert om skjer det en økologisk fornyelse i
brannfelt. Bergen har en lang kystlinje mot
sjøen, men det er bare funnet en sone som utgjør kyst-
og strandlandskap. Det som tidligere var strandsone, er
gjennom mange år utsatt for en massiv nedbygging. 
Strategien med å
reinska Vestlandet for aktuelle mispel-arter med tanke på å
utrydda pærebrann, er feil. Det bør i staden nyttast midlar til
å halda smitten av pærebrann på eit lågmål; fjern smitten der
den dukkar opp (ring Mattilsynet!) og lat vera å planta dei
aktuelle mispel-artene som prydbuskar i hagen - planteutsala har
gode alternativ.
Sommerfuglen flyr fritt
om sommeren
oss
ligger Ulskebjørnen med sine 443 bratte meter, fremfor stuper
berget ned i Jordalen. Langt der nede hører vi suset fra
Jordalselven. Vinden rusker i trærne.
For
15 år siden lå Stallane i ruiner. Takene var rast ned, murene
delvis ødelagt og fylt med all slags boss og skrot. Det var
synet som møtte Bjørn Fossen.
