Engelsk brassbandhistorie
Brassband oppstod i England i begynnelsen av 1800-tallet. Grunnlaget ble lagt etter Napoleonskrigen, da Storbritannia reduserte sine militærtropper, og dermed også sine militærband. Mange av de som hadde spilt i militærband gikk over til å danne amatørkorps, som i begynnelsen var en blanding av treblåsinstrumenter med noen messinginstrumenter.
I 1818 oppfant Heinrich Stötzel et ventilsystem til messingblåseinstrumentene som gjorde det mulig å spille kromatisk på hele registeret. Disse nye instrumentene ble markedsført og masseprodusert til en billig penge. De var ikke så vanskelige å spille på, og det var en fordel at alle instrumentene hadde samme ventilsystem og samme grep. Messinginstrumentene tålte vær og vind bedre enn treblåsinstrumentene, og disse grunnene gjorde at det første gang ble dannet rene messingkorps, brassband. Den spennende, "maskuline" klangen appellerte til arbeiderklassemannen, og det ble populært å spille i brassband. Kornetten ble det ledende melodiinstrumentet.
På 1840-tallet lagde instrumenmakeren Adolph Sax de såkalte saxhorninstrumentene. Nå ble brassbandet komplett, med instrumenter fra de lyseste instrumentene til bassen. Med den homogene klangen brassinstrumentene gir, ble det etterhvert slutt med treblås, og vi fikk den sammensetningen av instrumenter som vi kjenner i dag.
Brassband har sitt utspring fra den engelske arbeiderklasse på begynnelsen av 1800-tallet. På den tiden var det ofte en arbeidsgiver som ga arbeid og hus til arbeiderne, så det var ofte ikke noe rikt kulturliv i de små tettstedene. Det var ønske om å gjøre noe annet enn kun arbeid. Derfor fikk brassband stor oppslutning. Det ble vel ansett blant arbeiderne å spille i korps, og det var veldig sosialt, da man gjorde noe med likesinnede. Etter øvelsen ble det ofte en tur til den lokale puben. Noen puber lånte også ut kjelleren for at brassbandet kunne øve der, og betalingen de fikk var mange nye stamgjester! Mange puber overlevde på denne måten. Det var en kjent sak i England at brassbandspilling blir man tørst av, og pub-eiere fikk utnyttet dette.
Brassband ble formet på to måter, enten ved at arbeidere samlet sammen folk til et band, eller at arbeidsgivere ga starthjelp til å lage et korps. Band som hadde blitt startet av arbeidere hadde ofte bred støtte i samfunnet, men de som var sponset av arbeidsgiverne hadde ofte mere penger, og man hadde ofte større suksess med mere penger. Rike korps ble mere attraktiv å spille i.
Dirigentene hadde en større musikalsk bakgrunn en de spillende, men det var en dårlig betalt jobb. Dirigenten var ansvarlig for organiseringen av korpset.
Det ble prestige å holde lokale konserter og å delta i konkurranser. Fra 1853 kom det i stand regelmessige konkurransearrangementer, og fra 1900 har det i London vært avholdt årlige konkurranser under tittelen National Brass Band Festival. Konkurransenotene var enten selvvalgt eller bestemt av arrangørene. Konkurransene og store lokale konserter ble svært populære, og korpsene fikk satt seg mål, og hadde noe å jobbe mot.
Brassband entusiaster passet på å gi barna sine instrumenter så tidlig som mulig, og de ble tatt med i bandet når de kunne nok til å klare en av de letteste stemmene, for eksempel 3.kornett eller 2.horn. Bandmedlemmene hadde derfor oftest en eller flere medlemmer av familien sin spillende i det samme bandet. Andre måter å ha en bra rekruttering på var å ha juniororkester eller B-band, hvor man hentet inn nye medlemmer når det trengtes.
Andre grunner til en hurtig voksende brass-bevegelse var mangelen på andre kulturtilbud og fritidstilbud. Brassbandet bestod som oftest av menn, og det var en fin unnskyldning å kunne gå på øvelse for å slippe kone og barn, og etterpå kunne ha en unnskyldning for å gå ned på puben.
Brassband hadde to inntektskilder; den første var av konserter og konkurranser; den andre fra sponsorer. Pengene fra konserter og konkurranser var avhengig av hvor godt korpset var. I konkurranser kunne man også vinne instrumenter. Instrumentmakere ble kjent da de ga bort instrumenter, og dermed økte salget. Der bedriften var sponsor, oppkalte bandet seg etter bedriften de ble sponset av. Dermed fikk bedriften reklamert for seg selv. Bedriftene var villige til å sponse bandene, da de så at det resulterte i at arbeiderne gikk på øvelse isteden for å sitte hele kvelden på puben og bli mindre arbeidsdyktig dagen etter. Det var også en viss status for arbeidsgiverne å sponse et brassband, og de diskuterte ofte bandet på foretningsmøter
Gode brassband kunne ta hva som helst i inngangspenger på konserter, da salen alltid ble fylt opp. Andre inntektskilder kunne være spilleoppdrag, som å spille bakgrunnsmusikk ved karneval, i parker og liknende arrangementer. Brassband har små utgifter, kun til dirigent og eventuelle gjestespillere.
Etterhvert ble det mange brassband, på det meste opp i mot 40000 amatørband. Standarden ble bedre, og de trengte mer musikk. Ofte arrangerte dirigenten noen stykker, men det meste ble bestilt fra spesielle utgivere. Disse utgiverne spesialiserte seg på å arrangere hva som enn kom ut av populær klassisk musikk. Utgiverne samlet ofte flere populære stykker i bandhefter, for eksempel marsjhefter, eller hefter som inneholdt et helt konsertprogramm, valgt av publikum. Disse heftene ble veldig populære, da prisene på enkeltstykker var meget høye.
Den største forandringen av repertoar kom i 1913, da den unge komponisten Percy Fletcher ble bedt om å komponere et verk til `Crystal Palace`-konkurransen. Dette var et stykke som ble sett på som første seriøst brass-komposisjon. Det ble etterhvert skrevet flere og flere originalkomposisjoner for brassband, og disse var ofte mer krevende og utfordrende, og ble mye brukt i konkurranser.
Konsertprogrammet bestod ofte av en lett blanding av populære klassiske stykker fra symfonier og operaer. Et typisk konsertprogram fra denne tiden kunne være slik Black Dyke Mills Band hadde på en konsert 26 juni 1911:
God Save the King
March Pomp and Circumstance
Selection Gems of Schubert
Largo New World Symphony Dvôrak
Overture Magic Flute Mozart
Fugue in G minor J. S. Bach
Tone Poem Finlandia Sibelius
Selection L'Africaine Meyerberr
Scotch Patrol Jamie Dacre
Fantasia Rossini`s Works
Det er fortsatt stor uenighet om når det første brassbandet oppstod, og hvilket band det var. Mange hevder at de var først ute, men det er lite sannsynlig at disse bandene var rene brassband. Sannsynligvis var bandene fra Blaina, Monmouthshire de første rene brassbandene. Det blir sagt at disse ble brassband i 1823, 1830 og 1832. I York ble det startet brassband i 1831 og 1833. Selv om det fortsatt er tvil, ser det ut som om Blaina ensemble er Englands første ordentlige brassband, grunnlagt i 1923.
Ingrid © 2006