Norsk brassbandhistorie

I Norge har ca. ¼ av musikkorpsene brassbandbesetning. De fleste brassband finnes på Vestlandet, særlig i Nordhordland. At Norge har et såpass rikt brassbandmiljø, må vi nok takke Frelsesarmeen for. De har hatt messingblåserinstrumenter i sine hornorkester. Frelsesarmeen har brukt brassband som sitt musikalske medium. De har brukt musikk som en måte å lovprise Gud på.

Frelsesarmeen har alltid hatt et rikt utvalg av noter. Disse notene kan deles inn i tre forskjellige sjangere. Det første er marsjer, noe som ikke trenger nærmere beskrivelse. Den andre sjangeren er noter brukt til gudstjenester. De har ofte en del midt i med sang, for at menigheten skal få sunget sin lovprisning til Gud. Den siste sjangeren er konsertmusikk. Konsertmusikken er ofte variasjonsstykker, gjerne variasjon over en eller flere salmer. Titler som "Majesty" av Kenneth Downie, "Variations on `Laudate Dominum`" og "In Quiet Pastures" av Ray Steadman-Allen kan nevnes av variasjonsstykker.

Det spesielle med Frelsesarmeens musikk er at det ble startet en musikkavdeling i London i 1881. Den hadde som oppgave å gi ut musikk, og å kontrollere musikkorpsenes virksomhet. Denne avdelingen hadde enerett på all Frelsesarmèmusikk frem til at denne musikken ble tilgjengelig for allmennheten på begynnelsen av 1990-tallet. Disse stykkene har allerede blitt svært populære, og blir mye brukt av brassband over hele verden. Tempelet Hornorkester var det første Frelsesarmèkorpset i Norge. De hadde brassbandbesetning og de var med på å spre brassbandmusikk, og de gav inspirasjon til folk. Tempelet Hornorkester startet sin virksomhet i april 1888 under navnet "Kristiania 1.korps Hornmusikk", og er med dette et av Norges eldste amatørkorps.

dragon02 (25K)

Flere brassband startet opp, særlig på Vestlandet, i nordhordland. Her har det hele tiden vært et rikt brassbandmiljø, men det har i det siste spredd seg til de fleste steder i Norge. Noen av årsakene til at brassband har vært så populært på Vestlandet, er at et brassband ikke krever så mange utøvere som et janitsjarorkester, og var lettere å få sammen på et lite sted. Andre årsaker er at brassband hele tiden har vært veldig pedagogisk lagt opp, ved at alle instrumentene spiller i G-nøkkel (bortsett fra basstrombonen). Alle instrumentene bortsett fra trombone, har samme grep. Tubaen leser en tone i G-nøkkel, selv om tonen han spiller er to oktaver under det som er notert. Dette gjør at det er svært lett å hoppe mellom instrumentene i et brassband. En kornettist kan godt hoppe over på tuba, det største problemet blir da å få en fin klang og nok luft! Det samme kan ikke sies om instrumentene i et janitsjarorkester. Det er et helt nytt instrument å lære seg, hvis man hopper fra fløyte til klarinett eller saksofon. Når det er såpass lett å hoppe mellom instrumentene, er det ikke så stort problem å fylle alle stemmene i korpset.

Brassband er et av de få stedene hvor amatørmusikere alltid har spilt, uten at det har vært proffe med. Brassband har vært en hobby for veldig mange mennesker, og det er en hobby man kan ha hele livet. Brassband er også en flott måte å møte mennesker på, være sosial, da det ikke er aldersbegrensninger eller nivåbegrensninger. Brassbandentusiaster er sammen om en hobby og deler en interesse, og da spiller ikke alder noen rolle.