Her foran UTENRIKSDEPARTEMENTET på Nationaltheateret!
Nå skal vi møte Bjørn Andreassen fra Nordisk råd..
Vår andre problemstilling var hva slags kultursamarbeid de
nordiske statene har til sammen, for å få best mulig svar på denne
problemstillingen kontaktet vi blant annet Bjørn Andreassen ved Utenriksdept.
Vi ankom møterommet ved Nordisk råds avdeling og ble tilbytt herlig gulrotkake,
vi lot herr Andreassen fortelle litt om kultursamarbeidet og Nordisk råd.
Nordisk Råd
Nordisk Råd ble etablert i 1952 med Danmark, Island, Norge og Sverige som medlemsland. Finland ble medlem i 1955. De selvstyrte områdene Færøyene og Åland fikk egne representanter i rådet i 1970; Grønland i 1984. I 1994 fikk sametingene i Norge og Sverige samt sameparlamentet i Finland observatørstatus i rådet.
I Nordisk Råd samarbeider nasjonalforsamlingene og regjeringene i de nordiske land og selvstyrte områder. Nordisk Råd har rådgivende, kontrollerende og pådrivende oppgaver i det nordiske samarbeidet. Rådet tar selv initiativ gjennom sine medlemmer og politiske organer.
Rådets viktigste virkemiddel er rekommandasjoner og uttalelser som rettes til Nordisk Ministerråd eller til en eller flere av regjeringene. I de fleste tilfeller fører rekommandasjonene til tiltak fra Ministerrådets eller regjeringenes side.
Nordisk Råd har 87 medlemmer som velges av og blant de nasjonale parlamentenes representanter, og et antall medlemmer utpekt blant medlemmene av regjeringene (inklusive de selvstyrte områdene).
Den norske delegasjonen har 20 medlemmer, valgt av og blant Stortingets representanter. Valget av medlemmer skjer i henhold til partienes styrkeforhold i Stortinget. Delegasjonen velger selv leder, nestleder og arbeidsutvalg. Delegasjonen avgir årlig en rapport om sin virksomhet. Regjeringen legger frem en årlig stortingsmelding om det nordiske samarbeidet, som ligger til grunn for en stortingsdebatt.
Partigrupper
Den partipolitiske dimensjonen i arbeidet i Nordisk Råd har økt betraktelig de siste årene. Det er etablert nordiske partigrupper som i de fleste saker forsøker å enes ved behandlinger i Rådets presidium, utvalg og plenarforsamling. For å kunne etablere en nordisk partigruppe kreves det at gruppen omfatter minst fem valgte medlemmer fra minst tre land. I 1998 var følgende partigrupper representert:
· Den konservative gruppen
· Midtengruppen
· Den sosialdemokratiske gruppen
· Den venstresosialistiske gruppen
De nordiske partigrupper har hver sin egen partigruppesekretær som på sin side har etablert et nettverk med kontakter i de respektive lands parlamenter innenfor sin partigruppe.
Sekretariater
De nasjonale delegasjoner i Nordisk Råd har eget sekretariat i de respektive parlamenter. Sekretariatene koordinerer delegasjonenes praktiske virksomhet, driver utadrettet informasjonsarbeid og står til tjeneste med råd og veiledning ovenfor publikum.
Nordisk Råds sekretariat ligger i København og deler lokaler med Nordisk Ministerråds sekretariat. I sekretariatet forberedes sakenes behandling i rådets utvalg, presidiet og til de årlige sesjoner. Sammen med de nasjonale sekretariater organiserer rådesekretariatet sesjonene og temakonferansene i de enkelte land etter tur. Rådesekretariatet rekrutterer sine ansatte fra samtlige nordiske land.
Dette er den mest prestisjefulle prisen og den mest omtalte. Mange kjente forfattere har blitt æret med denne prisen. Nordmenn som har vunnet prisen: Kjartan Fløgstad, Jan Kjærstad, Lars Saabye Christensen, Tarjei Vesaas, Johan Borgen for å nevne noen.
Nordiske rådets litteraturpris blir utdelt for ett skjønnlitterært verk som har blitt skrevet på ett av de nordiske landenes språk. Det kan vara en roman, ett drama, en dikt-, en novelle- eller essaysamling eller annet verk. Verket ska oppfylle høye litterære og kunstneriske krav.
Hensikten med prisen er å øke interesse for nabolandenes litteratur og språk samt for den nordiske kultur samarbeidet..
Nordiske rådets litteraturpris deles ut hvert år. Pris summen er 350 000 danske kroner.
Litteraturprisen kan man ikke søke om. En nordisk jury utser prisvinneren.
Nordiske rådets litteraturpris år 2002 ble tildelt den norske forfatteren Lars Saabye Christensen for romanen "Halvbroren”.
Det Nordiske Rådet har et budsjett på 800 mill der 400 mill går til kultur. 25 mill danske kroner blir hvert år fordelt mellom prosjekter som alle kan søke om. Kravet er at minst to nordiske land samarbeider om dette. De støtter ikke årlige begivenheter som Roskilde og Quart`n.
Det Nordiske Rådets musikkpris skal skape blest til komponister og artister av musikk på høyt kunstnerisk nivå. Annet hvert år gis prisen til ett verk av en nåtids komponist og annet hvert år går prisen til en større eller mindre ensemble som har et høyt kunstnerisk nivå.
Prisen ble utdelt for første gang allerede i 1965 og skulle egentlig utdeles hvert tredje år. Fra og med 1990 utdeles prisen på 350 000 danske kroner hvert år. De selvstyrte områdene kan siden 1997 komme med egne nomineringer til prisen.
Det Nordiske musikk kommitten, NOMUS, utgjør priskommitten og sekretariatet for Det Nordiske rådets musikkpris. NOMUS general sekretærer fungerer som juryens sekretærer.
Kjente artister som Bjørk (1997) har vunnet denne prestisjefulle prisen.
Yes da er vi alle ferdige og Nazim tar bilde.