Kirkehistorie over internett
Frans av Assisi
	(1182 – 1226)
Frans ble født i 1182 som sønn av en velstående tøyhandler. Hans unge år var ville, men da han ble rammet av sykdom og senere gjennomgikk militærtjenesten, førte dette ham til å tenke over livets mening. En dag hørte han Kristi stemme: ”Frans, gjenopprett huset mitt som holder på å falle sammen.” Frans tok ordene bokstavelig og solgte en rull silke fra farens hus for å betale for reparasjoner på kirken i San Damiano. Frans’ far ble illsint og gjorde Frans arveløs gjennom en offentlig krangel. Frans avviste farens formue, fornektet alt jordisk gods og henga seg til å hjelpe de fattige. I de dager var den mest forhatte sykdommen kalt spedalskhet. De syke var fryktet og ble behandlet med avsky. Frans tok seg av dem, vasket sårene deres og kysset dem. Siden han ikke kunne betale for reparasjonene av San Damiano kirken, reparerte han kirken med sine egne hender. Han flyttet inn sammen med prestene, tigget steiner som lå ubrukelig på markene og formet dem til å passe på kirken. Frans fikk mat gjennom å spise grønnsaker og brødsmuler som folk hadde kastet, samt at han arbeidet som dagarbeider og fikk betalt i form av brød, melk og grønnsaker i stedet for penger. Snart fikk Frans selskap av noen av sine kamerater. Dette var i 1207. I 1210 godkjente paven fransiskanerordenen, eller The Order of the Friars Minor, som det ble kalt. Friar betyr bror og minor betyr mindre eller yngre. Tanken bak ordenen var at når en fransiskaner møtte en annen kristen, skulle han tenke: ” Jeg er din yngre bror i Kristus, så jeg vil gi deg forrang over meg selv.” Fransiskanermunkene tok ikke med seg penger eller mat når de dro ut for å forkynne. De eide ikke land og hadde ingen eiendeler, verken individuelt eller felles. Deres oppgave var å forkynne ”med ord om nødvendig” og skulle presentere Guds kjærlighet til mennesker gjennom Jesus Kristus med sine ord og handlinger. Frans hadde et hjerte for det dramatiske og det påstås at han laget den første julekrybben for å gjøre de gode nyhetene om Jesus Kristus levende for folk, ikke bare for hjertet og hodet, men også for intellektet. I 1219 dro Frans til Israel for å forkynne for muslimene. Han ble gitt tillatelse til å reise gjennom fiendens linjer og snakket med sultan Melek-al-Kamil. Frans forkynte evangeliet til sultanen, som svarte at han hadde sin egen tro og at muslimene var like overbevist i sin tro som Frans var overbevist om at kristendommen var rett. Frans foreslo da at de skulle bygge et stort bål og at han og en muslimsk frivillig skulle gå gjennom flammene side om side for å vise hvem som hadde sterkest tro. Sultanen sa at han var ikke sikker på at han kunne finne noen frivillige, så Frans foreslo at han kunne gå gjennom flammene alene. Sultanen ble imponert over Frans’ tro og tillit til Gud, men forble uomvendt. Frans returnerte til Italia, men et resultat av hans besøk i Israel var at franssiskanerordenen fikk oppgaven med å passe på de kristne relikvier som da var på muslimske hender. I Italia og nabolandene led fransiskanerordenen under sin egen suksess. Mange ble og blir fortsatt, inspirert av Frans’ glade vesen, det at han hadde forlatt alt jordisk gods og friheten han opplevde på grunn av dette. Det som ble oversett, var at gleden og friheten kom fordi han hadde godtatt å leve i total fattigdom. Ikke billedlig fattigdom, men ekte filler, ekte møkk, kulde og sult, samt selskap av spedalske som hadde infiserte, luktende sår og den overhengende faren for å bli smittet. Idealistiske, unge menn ble med i ordenen, men mente at det var unødvendig med slik ekstrem fattigdom. På den tiden da det kun fantes en håndfull medlemmer av ordenen, kjente Frans dem alle personlig og kraften av hans personlighet var nok til å holde ordenens originale ide i live hos dem. Nå var ikke Frans’ figur lenger nok til å fortsette dette arbeidet. I 1220 trakk Frans seg tilbake som leder for fransiskanerordenen og i 1221 gikk han motvillig med på en endring av reglene, noe han ikke kunne hindre. Han døde 4.oktober 1226. Kilde: Internett. Øyvind Kleiveland