Biopatisk naturmedisin

Tid til helsen i dag, gir helse til tid i fremtiden
 

    

 

Hva er biopati?

Ordet biopati kommer fra de greske ordene bios = liv og pathos = følelse - lidelse - sykdom. I følge biopatien er dens oppgave å finne årsakene til pasientens lidelse og sette opp regenererende kurer, slik at sunnheten kan gjenvinnes ved å aktivere kroppens egne selvhelbredende mekanismer.

Biopati er naturmedisinsk helhetsterapi, enkelt sagt er det terapi som gir kroppen hjelp til selvhjelp ved bruk av naturlige metoder. Behandlingen består hovedsaklig av fire komponenter utviklet av dansken Kurt Nielsen i 1980; vitamin- og mineralterapi, immunterapi, regulasjonsterapi og kostterapi.

Biopati kombinerer amerikansk biologisk medisin med tysk immun og symbioseterapi, med sterke innslag av Østens filosofier.

Biomedisinens mål er å forsterke kroppens egen helbredelsesaktivitet og rette opp de grunnleggende årsakene til plager og sykdom, enten man sliter med kroniske plager, smerter eller er trett og sliten, eller om man vil forebygge helseproblemer.

Biopatens oppgave er å finne årsakene til symptomene og dermed fjerne belastningene. Da vil kroppen selv bli i stand til å endre tilstanden fra ubalanse til sunnhet. Analysen skal kartlegge den enkeltes tilstand, hvor ubalansen sitter og hva den består av.

I biopati inngår flere terapi og behandlingsformer og vi tilpasser og bruker den som er den beste for den enkelte. Behandlingen har som formål å gjenopprette den biologiske balansen i kroppen og fjerne det som er årsaken til symptomene og sette i gang kroppens selvhelbredende krefter.

Historikk
Biopatien ble grunnlagt i 1980 av den danske naturmedisiner Kurt Winberg Nielsen. Bakgrunnen var tanken om at skolemedisin alene ikke kunne makte å beskytte mot sykdom eller helbrede lidelser. Som flere før ham, kom Nielsen fram til at noen av de viktigste prosessene angående helse og sykdom foregår på cellenivå. Han mente at menneskets celler trenger helt bestemte byggeelementer for å bygge opp en frisk kropp, og de trenger å få eliminert avfallsstoffer og egne forbrenningsstoffer i følge sin genetiske kode. Fordi den menneskelige genetiske kode i følge biopatene er utviklet i en steinalderverden biokjemisk sett, hevdes det at menneskets helse er mest truet på cellenivå i vår tid. Dette på grunn av nåtidens alvorlige forstyrrelser av natur og miljø, blant annet jord, luft, vann og energikilder. 

På bakgrunn av disse erkjennelsene fant Nielsen det nødvendig å grunnlegge et nytt naturmedisinsk fag, biopatien, med elementer fra amerikansk biologisk ernæringsmedisin, europeisk immun- og symbioseterapi med sterk innflytelse av østens kunnskaper om helse og sykdom.

Den første biopatskolen ble etablert i København i 1981. Samme år ble biopat-tittelen registrert og har siden vært en beskyttet tittel i Danmark. Biopatien har spredd seg til de øvrige Skandinaviske land, Spania og England, og kom til Norge i midten av 1980-årene, da de første norske biopatene ble uteksaminert fra de danske biopatskolene. Norge fikk egen skole i begynnelsen av 1990-årene.

Fra biopatiens grunnleggelse ble det presisert at biopatien ikke skulle være et lukket, fastlåst system, men skulle kunne vokse med faglig erfaring og ny vitenskapelig forskning. Dette så lenge prinsippene blir ivaretatt om ikke å skade mennesket, dets selvhelbredende mekanismer og prosesser.

Behandlingsformen
I følge utøverne stiller ikke biopatien medisinske diagnoser, men analyserer seg derimot frem til et helhetsbilde av pasientens «biologiske situasjon» ved bruk av sine teoretiske modeller, med henblikk på å kunne utarbeide relevante «regenerasjonsprogrammer». 

Hensikten med regenerasjonsprogrammer er å reversere sykdomsforløpet. Dette gjøres ved grundige samtaler og flere tester.

Til regenerasjonsprogrammet trenger biopaten følgende:

  • bestemme «adaptasjonsfasen»

  • lokalisere eventuelle kroniske dysbioser (ubalanse i normalfloraen)

  • vurdere meridian- og organfunksjoner

  • fastslå spesifikke vitamin-, mineral- og ernæringsubalanser

Biopaten benytter intervju med journalføring og målinger av akupunkturpunktenes elektriske hudmotstand med biotron-apparat eller kinesiologi. Som supplement benyttes soneterapi, øreakupunktur, mørkefeltsmikroskopi m.m. 

På basis av slike målinger setter biopaten opp et regenerasjonsprogram som består av følgende:

  • Kost: det gis en diett tilpasset pasientens individuelle behov og fase

  • Vitaminer: det gis vitaminer i tilpassede doser, som øker kroppens regulerings- og funksjonsevne og oppveier ubalanser

  • Mineraler og sporstoffer tilføres

  • Urter: utrensing av gift- og avfallsstoffer, samt regulering av organfunksjoner ved hjelp av urteterapi og supplerende terapier

Symbiosekorreksjon
Dette innebærer en økning av immunkapasiteten, slik at kroppen blir i stand til å bekjempe infeksjoner, betennelser og forgiftninger, samt gjenoppbygging av den naturlige hud- og slimhinneflora, for eksempel tarmfloraen. Her anvendes fortrinnsvis isopatiske preparater og tilskudd av levende bakterier som for eksempel melkesyrebakterier. Dessuten anvendes urter med innvirkning på immunforsvaret og dysbioser.

Forslag til endring av livsstil: Anbefaling av for eksempel mosjon, badstu, nok søvn, dans og andre avstressende aktiviteter.

Biopaten kan også henvise deg til annen behandler som lege, kiropraktor, fysioterapeut, soneterapeut og aromaterapeut, homøopat, akupunktør eller healer.

Biopatisk terapi
I følge biopatien er hensikten med grunnprogrammer å avlaste organismen og tilføre livsenergi for å starte en regenerasjon. Grunnprogrammene kan omfatte kost, vitaminer, mineraler, urter og symbioseterapi i form av Enderlein terapi (jf. punkt 6.3.5). I tillegg benyttes fytoterapi (jf. punkt 6.3.9). Biopaten benytter også «symbiosekorreksjon».

Forklaringsmåte
Professor Günther Enderlein (1872-1968) utviklet preparater som inneholdt urkjerner i homøopatisk form fra to komponentgrupper. For det første antigener eller giftstoffer som er utvunnet av bakteriekulturer, for eksempel streptokokker, tuberkulose, stafylokokker og lignende er giftstoffer som er sterilisert og fortynnet i forholdet 1:1.000.000.000 (D9). Preparatet skal gnis inn i huden, og skal i følge utøverne stimulere immunforsvaret til å bekjempe giftrester fra betennelsesfokus ervervet eller arvet, eller «påført» i mors liv. For det andre preparater som inneholder antistoffer som er dannet ved å sprøyte ovennevnte giftstoffer i kaniner. Kaninene får en lett feber og i løpet av få dager utvikles immunitet overfor giftstoffene. Blod fra kaninene fortynnes i forholdet 1:1.000.000.000.

Til slutt blandes de to komponentene, og disse preparatene selges på apotek over hele verden. Ved korrekt anvendelse har preparatene i følge biopatene følgende virkning:

  • Antigeneffekt - antigenet oppfattes som en trussel av organismen og antistoffer dannes

  • Lysineffekt - sprenglesanene inneholder lysiner, som er antistoffer, og oppløser bakterier

  • Antitoxineffekt - preparatene inneholder antitoxineffekt som nøytraliserer giftstoffer som sirkulerer i blodet

I følge biopatien finnes det i hvert menneskes liv tusener av belastninger som har en forstyrrende effekt på homøostasen. Disse forstyrrelsene kalles for antihomøostatiske faktorer og grupperes slik:

  • Konstitusjonelle faktorer: Den medfødte konstitusjon er betinget av nedarvede gener, morens tilstand under graviditeten, fødselsforløpet, medfødte forgiftninger og annet som kan disponere for sykdommer

  • Psykiske faktorer: Fortidens traumer, nåtidens konflikter, sosiale forhold, livsfilosofi osv. som kan gi psykosomatiske sykdommer

  • Mikrobiologiske faktorer: Den negative effekt av skadelige (patogene) mikroorganismer som bakterier, sopp og virus som forårsaker infeksjoner, betennelser og forgiftninger

  • Kjemiske faktorer som igjen kan inndeles i to grupper: mangeltilstander, for eksempel underskudd på vitaminer, mineraler, umettede fettsyrer, proteiner, enzymer m.m. og forgiftninger, for eksempel miljøgifter, stimulanser, medikamenter, toksiner dannet av patogene mikroorganismer og giftige stoffskifteprodukter

  • Fysiske faktorer: Mekaniske skader, manglende mosjon, sol, frisk luft og søvn, skadelig jordstråling og elektromagnetisk stråling fra el-installasjoner, radioktiv stråling, dårlig inneklima osv.

Innenfor biopatien er helse og sykdom forstått som reaksjonsmønstre på en lang rekke faktorer, både helsebringende og sykdomsfremkallende. Ideen om en sykdom - en årsak er ikke tilstrekkelig innen denne retningen. Sykdommer er resultat av en rekke destruktive faktorer og /eller mangler på helsebringende faktorer som har ulike virkninger på forskjellige individer til forskjellige tider og situasjoner.

Til toppen